Klima og ressursforvaltning

De største kildene til klimagassutslipp i Vestfold og Telemark er industri og transport. Industrien sto i 2019 for 69 % av klimagassutslippene i fylket. Gjennomsnittlig nedgang i klimagassutslipp fra 2009–2019 var på 17 000 tonn CO2-ekvivalenter per år, men for å nå fylkets mål om 60 % utslippsreduksjon innen 2030 må utslippene ned med rundt 304 000 tonn per år. Prosessindustriens ambisjoner om å gjøre Grenland til verdens første klimapositive industriregion er et viktig ledd i dette arbeidet. Vestfold og Telemarks mangfoldige ressursgrunnlag utgjør et av regionens viktigste fortrinn, og ressursene må forvaltes på en bærekraftig måte for framtidige generasjoner.
Bærekraftig ressursforvaltning er en forutsetning for at vi skal kunne oppnå verdiskaping og sosial velferd. Menneskeskapte utslipp av klimagasser knyttet til vårt forbruk av ressurser, regnes som hovedårsaken til klimaendringer verden over. Bærekraftig utvikling er derfor avhengig av at vi bekjemper klimaendringene og konsekvensene av dem.
 

Finn klimastatistikk for Vestfold og Telemark

Industri og transport dominerer utslippsstatistikken

I 2019 var klimagassutslippene i Vestfold og Telemark på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med 2009 var det en nedgang på 3,7 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig nedgang på i overkant av 17 000 tonn hvert år fra 2009 til 2019. Figur 1 viser utslippene i Vestfold og Telemark fordelt på ulike utslippskilder fra 2009 til 2019, og en lineær utslippsbane som illustrerer målet om 60 % reduksjon i 2030. Gitt 60 % reduksjon, styres det mot utslipp i 2030 som tilsvarer ca. 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For å nå dette målet, må utslippene i snitt reduseres med rundt 304 000 tonn hvert år fremover.

Figur 1. Utslipp av klimagasser i Vestfold og Telemark 2009–2019, samt utslippsbane mot 2030. Kilde: Miljødirektoratet: Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker

 

Klimagassutslipp oversikt

 

Industri

Industri er den største kilden til klimagassutslipp i regionen (69 % av utslippene), og står for nærmere en firedel av de totale industriutslippene i landet. Utslippene fra industrien har vært på rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 2009. Det er bedrifter i Porsgrunn, Bamble og Tønsberg som står for størstedelen av industriutslippene i Vestfold og Telemark. Industriutslippene fra disse kommunene stammer hovedsakelig fra Yara Porsgrunn, Norcem Brevik, Ineos Rafnes, Esso Norge Slagentangen, Eramet og Inovyn Norge Rafnes.

Vestfold og Telemark har landets største konsentrasjon av prosessindustri, og gjennom arenaklyngen Industrial Green Tech har de ambisjoner om å gjøre Grenland til verdens første klimapositive industriregion innen 2040. Solberg-regjeringens prosjekt Langskip, lansert i september 2020, vil være et viktig bidrag i klimaarbeidet i regionen. Gjennom dette vil staten dekke rundt 80 % av kostnadene til bygging av et karbonfangstanlegg ved Norcem i Brevik. 

Veitrafikk

Veitrafikk er den nest største utslippskilden i Vestfold og Telemark, og sto for 12 % av totalutslippene i 2019. Utslippene fra veitrafikk i regionen gikk ned med 5,3 % fra 2018 til 2019. Mellom 2009 og 2019 har utslippene fra veitrafikk gått ned med 22 %.

Personbiler er den største utslippskilden i transportsektoren, men står også for de største utslippsreduksjonene i denne sektoren mellom 2009 og 2019. Nedgangen i utslipp kan forklares av en reduksjon i salg av bensin og diesel, kombinert med en økt andel biodrivstoff i drivstoffblandingen. Nedgangen i utslipp fra personbiler var på 6 % fra 2018 til 2019, og på 24,5 % fra 2009 til 2019.

Arealspredning gir økt transportbehov. Selv om andelen kjøretøy med klimavennlig drivstoff øker, er det en utfordring å fortsatt redusere klimagassutslipp i fylket og samtidig ivareta god fremkommelighet. 

Sjøfart

Sjøfart sto for 6 % av utslippene i Vestfold og Telemark i 2019. Utslippene fra sjøfart økte med 32 % fra 2015 til 2017, men har hatt en svak nedgang de siste to årene på 4 %, til 272 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Utslipp fra sjøfart består av en rekke kilder basert på skipstype og type frakt. 47 % av utslippene fra sjøfart i regionen kommer fra passasjerferger i kommunene Horten, Sandefjord, Larvik, Færder, Kragerø og Bamble. De resterende utslippene kom hovedsakelig fra kjemikalietankere, stykkgodsskip, gasstankere, råoljetankere, containerskip og bulkskip.

Jordbruk

Jordbruket sto for 4 % av klimagassutslippene i Vestfold og Telemark i 2019, og utslippene har ligget stabilt på rundt 200 000 tonn CO2-ekvivalenter de siste årene. Fra 2018 til 2019 gikk utslippene fra jordbruket ned med 3,3 %. Utslippene omfatter metan fra fordøyelse, metan og lystgass fra gjødsellager og utslipp av lystgass fra jordbruksarealer. Én kilo metan eller lystgass bidrar like mye til global oppvarming som henholdsvis 25 og 298 kilo CO2. Binding og lagring av karbon i jord er ikke inkludert i utslippstallene fra jordbruket. Utslipp fra skogbruk og annen arealbruk er heller ikke inkludert ettersom disse utslippene beregnes etter en annen metodikk som vanskelig lar seg samordne med det resterende klimaregnskapet.

Fra grå til grønn – Grenlands grønne industri 

Norges største konsentrasjon av prosessindustri ligger i Grenland. Regionens industri står i dag bak et årlig utslipp på 3,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter (SSB, 2019) – noe som tilsvarer over 20 % av Norges totale industrirelaterte klimagassutslipp. Energieffektivisering, elektrifisering og karbonfangst er metoder som skal gjøre bedriftene i industriklyngen Industrial Green Tech grønnere. Målet er å bli verdens første klimapositive region. 

Industrial Green Tech-klyngen er en del av et større nettverk (Green Industry Cluster Norway) som teller over 100 bedrifter, mer enn 3000 ansatte og en omsetning på rundt 30 milliarder kroner. Kjernen i klyngen er prosessindustri, primært innenfor petrokjemi, metall og sement. Flere av de store aktørene er utenlandsk eid og eksporterer sine produkter til internasjonale markeder. Yara leverer gjødsel, Eramet raffinerte manganlegeringer til bruk i stålindustrien, REC Solar silisiumblokker til solcelleindustrien, Norcem leverer sement og de petrokjemiske bedriftene Ineos og Inovyn leverer plastmaterialer. For å stake ut kursen har Industrial Green Tech utarbeidet et veikart med mål om å bli en klimapositiv region innen 2040. Bedre utnyttelse av spillvarmen som genereres under produksjonen og bruk av innfanget CO2 til å produsere drivstoff, olje og plastikk er bare to eksempler på hva de mener må til for å gjøre Grenlands industri grønnere.

Bærekraftig ressursforvaltning

Et rikt og mangfoldig ressursgrunnlag er et av de viktigste fortrinnene i regionen. Den nye regionen har verdifullt landbruksareal, og naturressursene langs kysten og i fjellheimen utgjør et vesentlig grunnlag for friluftsliv og utvikling av reiselivet. Store skogressurser kombinert med husdyrgjødsel og matavfall gir et godt utgangspunkt for sirkulær økonomi gjennom bioenergisatsing.

De rike vann- og mineralressursene i regionen kan anvendes til produksjon av miljøvennlig energi og i industriproduksjon. Samtidig må alle disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte for framtidige generasjoner.

Vannforvaltningen i Norge bygger på EUs vanndirektiv, og vannforskriften fra 2007 ligger til grunn for arbeidet. Gjennom regionale vannforvaltningsplaner er det satt mål om at alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Vestfold og Telemark, minst skal opprettholde eller oppnå god kjemisk og økologisk tilstand (figur 2). Målet om god kjemisk og økologisk tilstand gjelder for alle vannforekomster ut til 12 nm utenfor grunnlinjen. 

 
Figur 2. Økologisk tilstand for elver, innsjøer og kystvann i Vestfold og Telemark per 2020. Kilde: www.vann-nett.no/portal/
 
Økologisk tilstand for elver-01.png

 

Alle store og små vassdrag på Østlandet renner ut i Oslofjorden. Samtidig får Oslofjorden en avrenning fra den svenske vestkysten. Den største tilførselen av ferskvann til Skagerrak kommer fra Østersjøen. Sammen med kyststrømmer fra Danmark og vind påvirker dette Oslofjorden og også kyststrekningen i Vestfold og Telemark. Dette fordrer samarbeid mellom flere land. Økt fokus og kryssende interesser for bruk av havrommet fordrer et større planfaglig fokus på Oslofjorden. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med en helhetlig plan for Oslofjorden. Her er Vestfold og Telemark fylkeskommune involvert blant annet gjennom sin rolle som vannregionmyndighet, hvis oppgave er å utarbeide en vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. 

Vestfold- og Telemarkkysten har en svært variert og komplisert topografi og omfatter blant annet både havbukt, terskelfjorder og et variert skjærgårdslandskap. Regionen har mange nasjonalt utpekte områder med stor naturverdi. Av de nasjonale naturreservatene, landskapsvernområdene og nasjonalparkene i regionen, ligger en betydelig andel langs kysten. 

Regionen har store skogressurser av både økonomisk, økologisk og miljømessig verdi. Et bærekraftig skogbruk er nødvendig for å ivareta biologisk mangfold og bidra til å redusere klimaendringene. Skogene er kilder til fornybar energi og et stadig bredere spekter av produkter. En økt utnytting av skogene vil bidra til en overgang til bioøkonomien, der skogressursene i økende grad er med på å erstatte fossile ressurser med biologiske og dermed redusere klimagassutslippene. Skogen er en viktig del av kabonsyklusen, og i 2015 (nyeste tall) tok skogen i Vestfold og Telemark opp 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Vestfold og Telemark sto i 2019 for 9,6 % av landets skogplanting (SSB, tabell 03522) og 9,9 % av avvirkingen (SSB, tabell 03795). Videre finnes halvparten av alle truede arter i Norge, og en rekke truede naturtyper, i skogen. I telemarksdelen av den nye regionen ligger seks av de 22 vernede skogsområdene i Norge som er viktige for et stort antall truede arter. 

Bergverksindustrien er stor i Vestfold og Telemark. Fylket har landets største omsetning av naturstein, og sto i 2019 for 86 % av landets samlede eksportverdi for naturstein. Direktoratet for mineralforvaltning anslår at det i 2019 ble omsatt byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein for over én milliard kroner i regionen. Store mengder granitt (Larvikitt) tas ut i Larvik, og Fensfeltet i Nome rommer store forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Det ligger store økonomiske og miljømessige gevinster i utvikling av nye og alternative bruksområder for det som i dag betraktes som overskuddsmasser eller ikke salgbare masser. Firmaet Rocks of Norway presenterte nylig et konsept for ytterligere utnyttelse av avfallsstein fra steinindustrien i Larvik. Dette er et godt eksempel på hvordan næringslivet i Vestfold og Telemark kan bidra i omstillingen til en bærekraftig og mer sirkulær økonomi. 

Mineralressurser er en forutsetning for produksjon av miljøteknologi og høyteknologi. Bedre areal-og ressursutnyttelse, reduksjon av avfall, i tillegg til mer miljøvennlig og effektiv teknologi for å redusere klimaavtrykk vil bidra til en mer bærekraftig mineralnæring. De færreste mineralske råstoffer forsvinner etter bruk, og det ligger store miljøgevinster i å tilrettelegge for resirkulering av slike stoffer.

Transportavstand på bil kan benyttes som en indikator på utslipp av CO2 fra mineralnæringen. I 2019 ble byggeråstoffer (knust fjell, alle fraksjoner) transportert med bil i gjennomsnitt 12,9 km per tonn i Vestfold og Telemark, mens landsgjennomsnittet var på 17,4 km per tonn.

Fylkeskommunen har et regionalt ansvar for en god forvaltning av de høstbare, ikke truede artene av vilt-og innlandsfisk. Bestandsforvaltning er viktig i både et økologisk, økonomisk og miljømessig perspektiv; viltmat er for eksempel kortreist og miljøvennlig. I fylket felles det i underkant av 6000 hjortevilt hvert år, og i tillegg kommer et betydelig antall småvilt. Førstehåndsverdien for felte elg og hjort er årlig cirka 25 millioner kroner, noe som dekker et årlig kjøttforbruk til over 5000 personer.

I vår region hadde vi en av verdens tetteste elgbestander på slutten av 1990 tallet, med fellingsrekord i 1999 med nesten 5800 dyr. Dette var imidlertid ikke bærekraftig. Undersøkelser gjennomført i Vestfold og Telemark i 2018–2019 viser imidlertid at elgbestandene nå er på et nivå som man kan regne som nær bærekraftig. Bestanden av hjort er økende i fylket og er svært levedyktig. 

Samfunnet må forberedes på og tilpasses klimaendringene

Klimaprofil Vestfold og Klimaprofil Telemark beskriver forventede klimaendringer og klimautfordringer i Vestfold og Telemark frem mot 2100. Hovedutfordringene for Vestfold og Telemark er økt sannsynlighet for kraftig nedbør (overvann), regnflom, jord-flom og sørpeskred, samt stormflo som følge av klimaendringene. 

Statistikk fra Norsk Naturskadepool viser at det i Vestfold og Telemark i løpet av de 8 første månedene i 2020 ble det utbetalt over 33 millioner kroner i naturskadeerstatning (for skade som direkte skyldes naturulykke). Den største skadeårsaken var storm, etterfulgt av skred og flom. Tørke anses ikke som naturulykke. Det er Telemarksdelen av regionen som har hatt mest skader knyttet til klimaendringer de siste 20 årene.

Klimaendringene påvirker spesielt de næringene som er direkte naturbaserte, slik som landbruket i regionen. I 2018 ble det utbetalt 1,6 milliarder kroner i erstatning for avlingssvikt i regionen. Kunnskap om forventede klimaendringer i regionen vil ha stor betydning for hvordan man tilrettelegger for et mer klimarobust og produktivt landbruk.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 15.07.2021 kl.14.31