Kultur og frivillighet

Vestfold og Telemark har en stolt historie og et stort mangfold av kulturuttrykk. Det gir regionen identitet og et rikt kulturliv. Det er imidlertid en utfordring å styrke mangfoldet av profesjonelle kunst- og kulturmiljøer i regionen. Det er behov for å legge til rette for flere fleksible arenaer for kulturopplevelse og kulturutøvelse – der folk er. Regionen har et geografisk mangfold som gir gode muligheter til å drive og tilrettelegge for mange ulike aktiviteter på fjellet, langs kysten og i innlandet både sommer- og vinterstid. For å redusere sosiale forskjeller i aktivitetsnivået, må vi tilrettelegge for idrett og friluftsliv som også ivaretar lavterskelaktiviteter.

Kunst og kultur har ringvirkninger for samfunnet som helhet. Et rikt og variert kulturliv er et vilkår for et velfungerende demokrati hvor kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft. Kultur bringer mennesker sammen, skaper møteplasser, dialog, perspektiver, idéer, og bidrar til utvikling av individer og samfunn. Kunst og kultur er viktig som identitetsbygger og vil prege by- og stedsutvikling i økende grad framover. Det er også et stadig større fokus på klima, miljø og bærekraft på kulturfeltet. God og tilrettelagt tilgang til kulturopplevelser og -aktiviteter, idrett og friluftsliv kan bidra til sosial utjevning, og påvirker positivt i et folkehelseperspektiv. Kulturell og kreativ næring kan bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i regionen i en tid der framtidig velferd er avhengig av at vi klarer å utvikle nye forretningsområder og inkludere flere i arbeidslivet.

Unik historie og rikt kulturliv gir regionen identitet

Lokal kultur og identitet står sterkt i Vestfold og Telemark. Et rikt kulturliv er avgjørende for bosetting og trivsel i hele regionen. Regionen preges av kulturbærere som sammen med frivilligheten har stor betydning for det lokale kulturlivet. Vestfold og Telemark har sterke regionale identitetsbærere knyttet til vikingtid og middelalder, industriarven, bondekulturen, kystkulturen og sjøfarten. Det er stor variasjon i kulturuttrykk, fra tradisjon til nyskaping. Henrik Ibsen og Edvard Munch er kjente verdensnavn og identitetsbærere i regionen, og viktige inspirasjonskilder til nyskapende uttrykksformer i dag. Tradisjonene står særlig sterkt i Telemark, og fylket er rikt på folkekultur uttrykt gjennom folkedans, tradisjonshåndverk og folkemusikk.

Sterke lokale arrangører med samarbeid mellom frivillige, profesjonelle og amatørmiljøer skaper et aktivt kulturliv i Vestfold og Telemark, nært knyttet til reiseliv. Det er tradisjon for utendørsarrangementer og signaturarenaer, og en stor bredde i festivaler og kulturarrangementer.

Vestfold og Telemark har et stort litterært miljø med mange festivaler og arrangementer, et rikt og profesjonelt miljø for visuell kunst, et sterkt jazzmiljø i Grenland, et bluesmiljø på Notodden, et folkemusikkmiljø i Midt-Telemark, et miljø for klassisk musikk i Vestfold og Marinemusikken i Horten, en filmbransje i vekst, Teater Ibsen som et profesjonelt institusjonsteater for Vestfold og Telemark og mange aktive kulturhus som programmerer bredt.  

Høy kulturaktivitet i regionen

Telemarksforsking utarbeider hvert år norsk kulturindeks, basert på data om kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Telemark har i mange år havnet langt opp på kulturindeksen, selv om fylket ikke har noen storby med tunge statsfinansierte kulturinstitusjoner. Telemark er derimot kjennetegnet av en desentralisert struktur der en rekke kommuner har et bredt og stort kulturtilbud. I motsetning til andre fylker der hovedvekten gjerne er lagt til de store byene, har man i Telemark både et museumstilbud, et scenekunsttilbud og et konserttilbud i mange kommuner. I kulturindeksen scorer Telemark særlig høyt på kulturtilbud for barn gjennom den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken fungerer som et aktivt virkemiddel for å kompensere for lange avstander og krevende infrastruktur i fylket. Telemark scorer også høyt på tildelinger fra sentrale støtteordninger, noe som i stor grad skyldes tildelinger fra Riksantikvaren på grunn av industri- og verdensarvsatsningen på Rjukan og Notodden.

Vestfold, med flere bykommuner og kortere avstander, har et mer sentralisert kulturtilbud. Fylket scorer dårligere på kulturindeksen enn Telemark, men scorer høyt når det gjelder kino, konserter og bibliotek. Dette er kulturtilbud som trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige.

Tilrettelagte idretts- og friluftslivsanlegg og aktive opplevelser for alle

Friluftsliv er i stor vekst, med mange nye typer aktiviteter, mer ekstremfriluftsliv og et større fokus på bynært friluftsliv. Allikevel er det fortsatt det tradisjonelle friluftslivet i form av fot- og skiturer, jakt, fiske og bærplukking som er de aktivitetene folk flest deltar i. Friluftsliv er i utgangspunktet en lavterskelaktivitet, uten behov for spesiell kunnskap eller utstyr. Begrepet friluftsliv kan dermed omfatte de fleste aktiviteter som utføres i natur- og grøntområder, og som både er organisert og uorganisert.

Det norske friluftslivets historiske egenart og forankring er tydelig i dagens norske friluftsliv. Det som særlig kjennetegner det norske friluftslivet er den enkle tilretteleggingen og det enkle utstyret. I tillegg er naturopplevelse svært sentralt i den norske friluftslivstradisjonen. Undersøkelser viser at stillhet og fred, naturopplevelse, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv. 

Det er gjennomgående god tilgang til friluftslivsområder i den nye regionen. Disse er sikret gjennom allemannsretten, god arealplanlegging og statlig sikring av friluftsområder. Det er særlig mange statlig sikrede områder langs kysten. Statlig sikring er viktig for å gjøre disse tilgjengelige for allmennheten og hindre utbygging. Regionens arealplaner legger føringer om økt tetthet i utviklingen av regionens byer og tettsteder. Det kan føre til at rekreasjonsområder med betydning for friluftsliv i nærmiljøet kan komme under press.

Vestfold og Telemark har stolte idrettstradisjoner. Geografiske variasjoner gir gode muligheter til å drive med flere ulike aktiviteter på fjellet, langs kysten og i innlandet både sommer- og vinterstid. Mange innbyggere, særlig barn og unge, er aktive i lokale idrettslag som legger til rette for organiserte treninger og konkurranser. Andre driver med egenorganiserte aktiviteter i treningsstudio eller i naturen. Generelt er befolkningen mindre fysisk aktive enn tidligere. De som er aktive, driver gjerne med flere aktiviteter, mens antall inaktive øker. Det er også store og økende sosiale forskjeller når det gjelder aktivitetsnivået i befolkningen. Innbyggere med høy sosioøkonomisk bakgrunn er mer fysisk aktive enn innbyggere med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Økende økonomiske barrierer for å delta i organisert idrett forsterker dette, selv om idretten også kan være en viktig inkluderingsarena.

Idrettsanlegg blir stadig mer spesialiserte og det blir strengere byggtekniske krav til utforming og tekniske installasjoner. Et utviklingstrekk er at det som tradisjonelt har vært utendørsidretter vil innendørs. Det bygges flere spesialanlegg og haller til for eksempel klatring, friidrett, fotball, skøyting og skating. Dette er anlegg som er svært kostnadskrevende å bygge og drifte. Klimaendringer fører til nye behov for å kunne drive med ulike særidretter, slik som produksjon av kunstsnø og -is, rulleskianlegg, og kunstgressbaner med undervarme. Det kan igjen føre til miljøutfordringer med kjemikaler, plast og inngrep i naturen.

Både Vestfold og Telemark har satset på å legge til rette for idretts- og friluftsarrangement og aktive opplevelser for innbyggere og turister. Aktive ferier med vandring, padling og sykling er trender i reiselivsmarkedet. Regionen har for eksempel Norges første sammenhengende padleled, noe som er et eksempel på tilrettelegging for lavterskel og miljøvennlig friluftsliv som samtidig kan gjøre regionen attraktiv i reiselivssammenheng. Større arrangement og god tilrettelegging gir reiselivsaktører mulighet til å selge pakker med opplevelsesreiser. Det fører til økonomisk vekst for reiselivsdestinasjonene og ringvirkninger for handels- og servicenæringene i fylket. 

Museumsvirksomhet

Museene i regionen skal forvalte historiske kilder, produsere forskning og formidle kunnskap ut i samfunnet. Museene i Telemark er organisert som stiftelser med tre konsoliderte enheter: Telemark Museum, Norsk Industriarbeidermuseum og Vest-Telemark Museum. I Vestfold er museene hovedsakelig samlet i et interkommunalt selskap: Vestfoldmuseene IKS. I tillegg har Vestfold ett statlig museum: Preus Fotomuseum, og ett av forsvarets museer: Marinemuseet i Horten. Porsgrunn har også et vitensenter, DuVerden, tuftet på regionens unike sjøfarts- og industrihistorie.

Regionen har en rik kulturarv

Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er ikke-fornybare ressurser. Det er viktig å sikre de viktigste kulturminneverdiene varig vern gjennom planverk og forvaltning. Her ligger Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven til grunn.

Det er store muligheter i å få til økt verdiskaping og attraktivitet for reiseliv, næringsutvikling og bosted, knyttet til kulturarven i regionen. Rjukan-Notodden industriarv har verdensarvstatus, og vikingtidens kulturarv er en viktig identitetsmarkør i Vestfold. Kulturminneverdiene i Vestfold og Telemark er også viktige ressurser og fellesgoder i by- og stedsutviklingen. Bevaring og bruk av eldre bebyggelse er bærekraftig og god miljøpolitikk. God arkitektur, historiske bygninger og kulturmiljøer bidrar til stedstilhørighet og positive opplevelser av bysentraene, tettstedene og distriktene. Tilrettelegging for formidling vil bidra til å styrke regionens kulturarv, og skape grunnlag for framtidig interesse.

Fra 2020 overføres flere statlige kulturminneoppgaver til de nye fylkeskommunene. På denne måten vil regionen få et mer helhetlig grep om forvaltningen av kulturarven. Det vil gi nye, interessante muligheter for verdiskaping, reiselivsutvikling og en samlet kulturarvssatsing.

Bibliotekene er en møteplass i lokalsamfunnene

Bibliotekene har en viktig rolle i lokalsamfunnene i Vestfold og Telemark. De fungerer som litteraturhus, arena for samtaler og debatt, og ikke minst som åpne og tilgjengelige møteplasser i lokalsamfunnet. Gratisprinsippet, tilgjengeligheten og den lave terskelen for å besøke biblioteket forebygger utenforskap ved å være et offentlig sted der man kan være «alene sammen» eller delta i uformelle møter sammen med andre. Biblioteket er også en viktig integreringsarena i det enkelte lokalsamfunn.  

Alle kommunene i Vestfold og Telemark har et folkebibliotek. Det er stor variasjon i gjennomsnittlige besøks- og utlånstall og arrangementsvirksomhet. Enkelte av de små og store kommunene med gode bibliotek har aktive bibliotekbrukere som besøker biblioteket ofte. De har også høye utlånstall. Andre derimot, ligger et godt stykke under landsgjennomsnittet. Tendensen er som i landet for øvrig at besøkstallene øker, mens utlånet går noe ned, særlig blant voksne. I enkelte kommuner er utlånet til barn meget høyt og langt over landsgjennomsnittet. Generelt bruker folk i dag lengre tid på biblioteket og gjør andre aktiviteter enn å låne. De leser aviser, møter folk, sitter og jobber, studerer eller deltar på arrangementer. Dette bekrefter biblioteket sin rolle som møteplass og som uformell læringsarena. Alle bibliotekene bidrar til å utjevne forskjellene i innbyggernes digitale ferdigheter gjennom kursing og veiledning. 

Det er en utfordring for folkebibliotekene å være relevante for hele befolkningen, parallelt med kravet om kvalitet i alle ledd. Samtidig ligger mulighetene nettopp i kvaliteten på tjenestene, den tilgjengelige møteplassen og evnen til å trekke de nye behovene inn i biblioteket.

Frivillighet som en viktig drivkraft i den nye regionen

Frivilligheten er en viktig aktør for å løse samfunnsutfordringer i Vestfold og Telemark, blant annet knyttet til folkehelse, integrering, kultur og opplæring. Verdien av frivillig innsats i Norge var 75 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarer 148 000 årsverk med ulønnet innsats. Frivillig arbeid og drift av frivillige organisasjonene er basert på annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor. Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder, og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver i velferdssamfunnet. Omfanget av ulønnet frivillig arbeid er størst i kultur og fritid, inkludert idrett.

Frivilligheten er en viktig arena for innbyggerne for å oppleve sosialt fellesskap, tilhørighet, mestring og livsglede. Arbeidet de frivillige organisasjonene utfører er betydelig. Deltakelse i frivillige organisasjoner bidrar til fellesskap og inkludering, og reduserer sosiale forskjeller. Men frivilligheten er også i endring. Det stilles i dag større offentlige krav til frivilligheten, samtidig som frivilligheten på noen arenaer møter «konkurranse» fra privat og offentlig sektor. Tilrettelegging, kunnskapsutvikling og kontinuitet er således viktig for å legge til rette for solid samskaping mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Arbeidet de frivillige organisasjonene utfører kan gi ringvirkninger for det lokale næringslivet. Det gjelder for eksempel innenfor dagligvarehandelen, restauranter og andre tjenesteytere. Den samlede effekten kan tilføre viktige arbeidsplasser og inntekter til et lokalsamfunn. Ikke minst er friluftslivet viktig for naturbasert reiseliv, og dermed sentralt i arbeidet for mange turistbedrifter.

I arbeidet med frivillighetsmelding for Telemark pekte frivillige og ideelle organisasjoner i fylket på flere utfordringer i deres arbeid. Blant annet la de vekt på at det var stadig mer krevende å rekruttere medlemmer til organisasjonsbygging og -arbeid. Dette henger sammen med at frivilligheten er blitt mer aktivitetsorientert, med større fokus på egenutfoldelse og tidsavgrensede tiltak i stedet for mer langvarig organisasjonsarbeid. Denne frivilligheten har ønske om en friere binding av tidsbruken på frivillighetsarbeidet, og utgjør i dag en betydelig ressurs for det offentlige velferdssystemet. Denne typen frivillighet har imidlertid ikke noe «talerør» eller noen stor stemme, og de har få eller ingen søkemuligheter på offentlige tilskuddsordninger. Etablering av lokale frivilligsentraler fanger opp deler av denne frivilligheten og bidrar til å synliggjøre omfang, samtidig som denne form for frivillighet dermed også får en stemme. Vestfold og Telemark har 29 slike frivilligsentraler. De frivillige organisasjonene pekte også på økonomisk forutsigbarhet som en utfordring, samt å gjøre seg synlige i samfunnet og i media.

Oppdatert: 14.11.2019