Kultur og kulturarv

Vestfold og Telemark har en rik historie og et aktivt kulturliv som sammen gir regionen identitet, og mangfoldet av kulturuttrykk er stort. Gjennom Den kulturelle skolesekken fikk 65 000 skoleelever i grunnskole og videregående skole oppleve profesjonell kunst og kultur i 2019. Besøkstallene for regionens muséer ligger på et jevnt nivå, med en liten positiv utvikling i 2019. Vestfold og Telemark har en rik kulturarv, med stort formidlings- og verdiskapingspotensial. Bibliotekenes rolle er i endring, men representerer fortsatt en viktig arena i lokalsamfunnene i Vestfold og Telemark.

Kultur bringer mennesker sammen, skaper møteplasser, dialog, perspektiver, idéer, og bidrar til utvikling av individer og samfunn. Kunst og kultur er identitetsbyggere som vil prege by- og stedsutvikling i økende grad framover. God og tilrettelagt tilgang til kulturutøvelse og kulturopplevelser kan bidra til sosial utjevning, og påvirker positivt i et folkehelseperspektiv. Kulturell og kreativ næring kan bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i regionen, samtidig som det også er et stadig større fokus på klima, miljø og bærekraft på kulturfeltet.

Historie og kultur gir regionen identitet

Lokal historie, kultur og identitet står sterkt i Vestfold og Telemark. Vikingtid, middelalder, industriarv, bondekultur, tradisjonshåndverk, folkedans, folkemusikk, sjøfart og kystkultur er viktige identitetsmarkører som kan brukes i markedsføring av regionen. Det er stor variasjon i kulturuttrykk, fra tradisjon til nyskaping. Henrik Ibsen og Edvard Munch er kjente verdensnavn og identitetsbærere i regionen, og er viktige inspirasjonskilder til nyskapende uttrykksformer i dag. Arkivinstitusjonene og museene i fylket spiller en viktig rolle i å bevare, tilgjengeliggjøre og formidle historien – også de vanskelige sidene av den. 

Høy kulturaktivitet i regionen 

Sterke lokale arrangører med samarbeid mellom frivillige, profesjonelle og amatørmiljøer skaper et aktivt kulturliv i Vestfold og Telemark. Det er tradisjon for utendørsarrangementer og signaturarenaer, og en stor bredde i festivaler og kulturarrangementer. Vestfold og Telemark har et stort litterært miljø med mange festivaler og arrangementer, og et rikt og profesjonelt miljø for visuell kunst. Vi finner et sterkt jazzmiljø i Grenland, et bluesmiljø på Notodden, et folkemusikkmiljø i Midt-Telemark, et miljø for klassisk musikk i Vestfold og Marinemusikken i Horten, en filmbransje i vekst, Teater Ibsen som et profesjonelt institusjonsteater for Vestfold og Telemark og mange aktive kulturhus som programmerer bredt. 

Telemarksforsking utarbeider hvert år Norsk kulturindeks basert på data om kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Kulturindeksen for 2019 følger fylkesinndeling før regionreformen. Telemark plasseres på 7. plass blant fylkene og Vestfold på 14. plass. Telemark er kjennetegnet av en desentralisert struktur med både museumstilbud, scenekunsttilbud og konserttilbud i mange kommuner. Fylket scoret også høyt på tildelinger fra sentrale støtteordninger, noe som i stor grad skyldes tildelinger fra Riksantikvaren på grunn av industri- og verdensarvsatsningen på Rjukan og Notodden. Tidligere Vestfold, med flere bykommuner og kortere avstander, har et mer sentralisert kulturtilbud. Vestfold scorer høyt på kulturindeksen når det gjelder konserter, kino og bibliotek. Dette er kulturtilbud som trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. 

Kulturtilbud til barn og unge 

Kulturindeksen løfter frem kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) som de viktigste offentlige tiltak for kulturtilbud rettet mot barn og unge. For 2019 har Vestfold en dårligere score enn Telemark når det gjelder kulturskole, og Telemark rangeres som nummer 8 av de 18 fylkene i kulturindeksen. Andelen barn i kulturskolen varierer stort mellom kommunene i Vestfold og Telemark (figur 1). 

Figur 1. Prosentandel av barn mellom 6 og 15 år som deltar i kommunal kulturskole. 2019. Tall for Sande ikke tilgjengelig. Kilde: SSB, tabell 12060

Barn 6-15 år i kulturskole-01.png

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i grunnskole og videregående skole får oppleve profesjonell kunst og kultur, og fungerer blant annet som et aktivt virkemiddel for å kompensere for til dels lange avstander og krevende infrastruktur i deler av fylket. Samlet elevantall for begge fylker var litt i underkant av 65 000 barn og unge i 2019. Når det gjelder Den kulturelle skolesekken, rangerer Kulturindeksen 2019 Vestfold som 4. beste fylke, mens Telemark er på 12. plass. Årsrapport for Den kulturelle skolesekken 2019 viser at Telemark hadde 44 DKS-tilbud i grunnskolen, mens Vestfold hadde 63 DKS-tilbud. For elever i videregående skole i Vestfold og Telemark var tilsvarende tall rundt 35 arrangementer. Antall kunstmøter per elev, det vil si antall arrangement hver elev i snitt fikk delta på, var omtrent likt for grunnskolene i Vestfold og Telemark, mens elever på videregående i snitt fikk delta på 4 arrangementer i Telemark og 3 i Vestfold. 

Arkiv-og museumsvirksomhet 

Arkivene og museene i regionen skal bevare historiske kilder og samfunnsdokumentasjon, produsere forskning og formidle kunnskap ut i samfunnet. Museene i tidligere Telemark fylke er organisert som stiftelser med tre konsoliderte enheter: Telemark Museum, Norsk Industriarbeidermuseum og Vest-Telemark Museum. I tidligere Vestfold er museene hovedsakelig samlet i Vestfoldmuseene IKS, som er et interkommunalt selskap. I tillegg til de konsoliderte enhetene, har regionen også Preus Fotomuseum og Marinemuseet i Horten, som er et av Forsvarets museer. I Porsgrunn ligger vitensenteret DuVerden, som er tuftet på regionens unike sjøfarts- og industrihistorie. Besøkstallene for museene i regionen ligger på et jevnt nivå, med en liten positiv utvikling i 2019 (figur 2). 

Figur 2. Besøkstall for museer i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 09539

Besøkstall for museer-01.png

En rik kulturarv 

Vestfold og Telemark har en rik kulturarv, med mange registrerte kulturminner, kulturmiljøer og -landskap. I kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert 16 136 automatisk fredede kulturminner. I tillegg er det registrert 880 kulturminner som er vedtaks- eller forskriftsfredet etter kulturminneloven. Fylket har også en rekke verneverdige bygg og anlegg. Kulturminneverdiene sikres varig vern i planverk og forvaltning. Her ligger kulturminneloven og plan- og bygningsloven til grunn. 

Kulturarven har et stort formidlings- og verdiskapingspotensial som kulturinstitusjoner og næringslivsaktører kan nyttiggjøre seg av. To av Norges åtte middelalderbyer, Skien og Tønsberg, ligger i fylket, sammen med 33 middelalderkirker – hvorav tre stavkirker. 140 av landets 250 profane middelalderbygg (dvs. fortsatt intakt trebygning fra før 1537 som ikke er kirke/religiøst bygg) er lokalisert i Vestfold og Telemark. Fylket har blant landets tetteste konsentrasjon av herregårder og herregårdslandskap, og kulturarven fra vikingtiden er omfattende og av stor verdi. 

Rjukan-Notodden Industriarv ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015, som Norges åttende verdensarvsted. Industriarven består av kraftstasjoner, fabrikker, transportsystem og byer som ble skapt for å produsere kunstgjødsel av luftas nitrogen og levere det til verdensmarkedet, alt i regi av selskapet Norsk Hydro, som ble etablert på grunnlag av denne ideen. Verdensarvområdet er sentrert rundt utnyttelsen av vannkraft fra Hardangervidda, som blir gjort om til strøm, og kraftproduksjonen, som forsyner fabrikkene som lager kunstgjødsel, som i sin tur blir fraktet ut til verden med båt og tog, samt de to byene, Rjukan og Notodden, som måtte til for drifte det hele. Området er 49,5 km2 med en buffersone på 339 km2, det er 92 km langt fra Møsvatn til Heddalsvatnet og strekker seg over kommunene Vinje, Tinn og Notodden. Verdensarven består av 13 attributter med 97 signifikante objekter.

Bibliotekene er en møteplass i lokalsamfunnene 

Bibliotekene har en viktig rolle i lokalsamfunnene i Vestfold og Telemark. De fungerer som litteraturhus, arena for samtaler og debatt, og ikke minst som åpne og tilgjengelige møteplasser i lokalsamfunnet. Gratisprinsippet, tilgjengeligheten og den lave terskelen for å besøke biblioteket kan bidra til å forebygge utenforskap ved å være et offentlig sted der man kan være «alene sammen» eller delta i uformelle møter sammen med andre. Biblioteket er også en viktig integreringsarena i det enkelte lokalsamfunn. Antall arrangementer og fremmøtte ved folkebibliotekene har økt i perioden 2016–2019 (figur 3). 

Figur 3. Totalt antall arrangement og fremmøtte ved folkebibliotekene i Vestfold og Telemark i perioden 2016–2019. Kilde: Bibliotekutvikling.no / Vestfold og Telemark fylkesbibliotek

 

Antall arr og deltakere-01.png

Sommerles – gjør lesing kult

Lag en profil, registrere bøker, samle inn poeng, få lesetips og kule premier og følg med på hva vennene dine leser. Den nasjonale kampanjen Sommerles.no, fenger barna i år også. Ved å bruke elementer fra dataspill har Sommerles.no vist seg å være både aktuell og populær – det er nesten like mange gutter som jenter som deltar. Leseglede og stimulering av lesekompetanse er nøkkelord i den digitale lesekampanjen som startet i 2014 i tidligere Vestfold fylke.

Sommerles retter seg inn mot barn fra 1. til 7. klasse. Kampanjen er gratis og varer fra 1. juni til 31. august hvert år. Forskning viser at det å lese gjennom sommeren er svært viktig, fordi sommeren kan være en periode hvor lesekompetansen svekkes.138 Kampanjen er en nasjonal dugnad som baserer seg på at det er mange som bidrar, først og fremst de nasjonale folkebibliotekene i hele landet. Vestfold og Telemark fylkesbibliotek har prosjektansvaret og det overordnede ansvaret i samarbeid med styringsgruppen og Snuti AS. Samarbeidspartner er Foreningen Les, Leser søker bøker og NBL (Norsk lyd og blindeskrifts bibliotek). I 2019 deltok over 130 000 barn i Norge. Tokke bibliotek hadde den tredje største oppslutningen nasjonalt - hele 93 % av alle elever deltok på Sommerles. I år har målet vært å nå ut til enda flere barn med leseutfordringer, samt de med et annet morsmål enn norsk. Derfor er informasjon til foreldre om kampanjen oversatt til 12 språk, i tillegg til bokmål, nynorsk og engelsk. Les mer på altom.sommerles.no.

Alle kommunene i Vestfold og Telemark har et folkebibliotek. Det er stor variasjon i gjennomsnittlige besøks- og utlånstall og arrangementsvirksomhet. Flere av de små og store kommunene med gode bibliotek har aktive bibliotekbrukere som besøker biblioteket ofte. De har også høye utlånstall. Andre derimot, ligger et godt stykke under landsgjennomsnittet. Tendensen er, som i landet for øvrig, at besøkstallene øker, mens utlånet går noe ned (figur 4).

Figur 4. Besøk og førstegangslån per innbygger ved folkebibliotekene i Vestfold og Telemark i perioden 2016-2019. Førstegangslån er definert som lån minus fornyelser. Kilde: Bibliotekutvikling.no / Vestfold og Telemark fylkesbibliotek

Besøk og lån per innbygger-01.png

 

I enkelte kommuner er utlånet til barn meget høyt og langt over landsgjennomsnittet. Generelt bruker folk i dag lengre tid på biblioteket og gjør andre aktiviteter enn å låne. De leser aviser, møter folk, sitter og jobber, studerer eller deltar på arrangementer (figur 5 og figur 6). Dette viser biblioteket sin rolle som møteplass og som uformell læringsarena. 

Figur 5. Prosentvis fordeling av besøkende etter type arrangement ved folkebibliotekene i Vestfold og Telemark, 2019. Kilde: Bibliotekutvikling.no / Vestfold og Telemark fylkesbibliotek

Fordeling av besøk-01.png

Alle bibliotekene bidrar til å utjevne forskjellene i innbyggernes digitale ferdigheter gjennom kursing og veiledning. Bibliotekene er vant til formatendringer, men overgangen til strømming og digitale tjenester er en ekstra utfordring når det kommer til etablerte driftsmodeller. Både økonomisk og mulig lånesamarbeid mellom bibliotekene blir utfordret i overgangen til en mer hybrid samling bestående av fysiske medier og digitale strømmetjenester.

Figur 6. Prosentvis fordeling av det totale antall arrangement etter type, 2019. Kilde: Bibliotekutvikling.no / Vestfold og Telemark fylkesbibliotek

Fordeling av arrangementer-01.png

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 02.11.2020 kl.21.56