Levekår

Utdanning og deltagelse i arbeidslivet er viktige forutsetninger for gode levekår. Utdanningsnivået i regionen har økt, men ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. Vestfold og Telemark har utfordringer med relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet, særlig blant unge og innvandrere. Fylket har en av landets høyeste andeler av barn i lavinntektsfamilier, og mange av disse har innvandrerbakgrunn. Antall uføretrygdede har økt de siste årene, spesielt i aldersgruppen 18–34 år. Det er et stort potensial for å utvikle tilbud og koordinere oppfølging av arbeidsmarkeds- og kompetansehevende tiltak som kan legge til rette for at utsatte grupper i større grad kan delta i arbeidslivet.

Utdanning er en svært viktig forutsetning for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet og for å oppnå gode levekår. Høy deltagelse i arbeidslivet er videre en forutsetning for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Arbeid er også viktig for helsa, blant annet som en sosial arena som kan gi opplevelser av samhold, gjensidig anerkjennelse og skape og oppleve mening, og fordi arbeid gir den enkelte inntekt og økonomisk trygghet.

Finn statistikk på levekår i Vestfold og Telemark

Høyest utdanningsnivå i sentrale kommuner

Utdanningsnivået i Vestfold og Telemark har økt de siste 20 årene (figur 1). I 2019 hadde 29 % av innbyggerne over 16 år i Vestfold og Telemark høyere utdanning, mot 13 % i 1990. Utdanningsnivået i regionen er imidlertid under landsgjennomsnittet. For landet som helhet har 35 % av innbyggerne over 16 år høyere utdanning (SSB).

Kommuner med høy En kommunes sentralitet er basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner. har gjennomgående en større andel med høyere utdanning enn kommuner med lav sentralitet (SSB). Tønsberg, Færder og tidligere Bø kommune har høyest andel, mens Drangedal, Hjartdal og Tinn har lavest andel. Her er Bø et unntak med lavere sentralitet og likevel mange med høyere utdanning.

Figur 1. Høyeste fullførte utdanning blant personer 16 år og over. Vestfold og Telemark samlet. Kilde: SSB tabell 09429

Høyeste fullførte utdanningsnivå-01.png

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet

I oppgangskonjunkturen fram til 2008 økte sysselsettingsandelen både i Vestfold og Telemark og i landet som helhet. Fra 2008 til 2016 falt imidlertid andelen sysselsatte i hele landet. Fra 2017 er det for første gang siden 2007 en liten økning i andelen sysselsatte i alle fylker (SSB). Til tross for dette har Vestfold og Telemark, sammen med Østfold og Agder, den laveste andelen sysselsatte (i prosent av befolkningen 15–74 år) blant fylkene med 63 %. Landsgjennomsnittet er 67 %. Det er særlig lav sysselsetting i alderen 20–40 år i Vestfold og Telemark, og blant innvandrere fra Gruppe 2-land omfatter: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand , sammenliknet med mange andre fylker. Generelt er arbeidsledigheten høyest i de mest sentrale kommunene i regionen. I de mindre sentrale kommunene er ledigheten stort sett under landsgjennomsnittet.

Koronapandemien har hatt stor påvirkning på arbeidsmarkedet våren 2020. Vestfold og Telemark har hatt uker der over 10 % av arbeidsstyrken har vært registrert som helt ledige. Bare Oslo og Viken har hatt høyere andel ledige enn Vestfold og Telemark. I juli 2020 hadde arbeidsledigheten falt til 5 % av arbeidsstyrken i fylket, sammenlignet med 4,9 % for landet som helhet (NAV). 

Den relativt lave sysselsettingen og høye arbeidsledigheten blant unge og innvandrere i regionen må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskifting av arbeidsstyrken i Vestfold og Telemark (SSB). De siste 15 årene har Vestfold og Telemark hatt en av de største økningene i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2003 til 2019 økte den med henholdsvis 1,9 og 1,7 år. I landet som helhet økte den med 1,3 år (SSB). For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer med lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det ikke stilles krav til utdannelse. Det er et stort potensial i å utvikle tilbud og koordinere oppfølging av arbeidsmarkeds- og kompetansehevende tiltak som kan legge til rette for at utsatte grupper i større grad kan delta i arbeidslivet.

Høy andel uføre

Uføretrygd er en økonomisk stønadsordning som kan innvilges personer i aldergruppen 18–67 år med varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade (NAV). Vestfold og Telemark har høyere andel uføre sammenlignet med landet som helhet. I Vestfold og Telemark var henholdsvis 13,3 % og 15,3 % av befolkningen i alderen 18–67 år uføretrygdet i 2019, sammenlignet med 10,5 % i landet som helhet (SSB).

Figur 2 viser andelen uføretrygdede på kommunenivå i regionen. Fra 2015 til 2019 økte antall uføretrygdede i Vestfold og Telemark med drøye 3600 personer. Størst prosentvis økning var det i aldersgruppen 18–34 år (SSB). Den prosentvise økningen var også større blant innvandrere enn i befolkningen ellers (SSB). Selv om flest antall uføretrygdede har grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå, så var den prosentvise økningen fra 2015 til 2019 i Vestfold og Telemark størst i gruppen med høyskole eller universitet som utdanningsnivå (SSB). Det pekes på ulike forklaringer til økningen i andelen uføretrygdede blant unge, der økningen har vist seg særlig å skyldes økning i diagnoser knyttet til psykiske lidelser. I henhold til en nyere litteraturgjennomgang kan utviklingen reflektere en reell økning i psykiske lidelser, men kan også være påvirket av endringer i diagnostiseringstidspunkt og diagnoser for psykisk syke, endring i alvorlighetsgraden som kreves for å få innvilget uføretrygd, eller endringer i arbeidslivet som gjør det vanskeligere å stå i jobb med psykiske plager.

Figur 2. Uføretrygdede i andel av befolkningen 18–67 år. 2019. Kilde: SSB tabell 11715

Uføretrygdede-01.png

Barnefattigdommen øker

Som i store deler av landet, har andelen barn i lavinntektsfamilier økt i Vestfold og Telemark. I følge Kommunehelsa bodde 11,4 % av alle under 18 år i lavinntektsfamilier i 2018, sammenlignet med 9,3 % for landet som helhet. Dette referer til andelen personer 0–17 år som bor i husholdninger med lavinntekt under 60 % av landets medianinntekt (eksklusiv husholdninger med brutto finanskapital over 1G) (figur 3), beregnet etter EU skala. Etter ny fylkesinndeling er det bare Oslo som har en høyere andel barn i lavinntektsfamilier enn Vestfold og Telemark. Innvandrere er overrepresentert i denne statistikken. I landet som helhet har over halvparten av alle barn fra lavinntektsfamilier innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid stor variasjon etter landbakgrunn. Det har også skjedd en aldersforskyvning i lavinntektsgruppen over tid, der andelen eldre med lav inntekt har gått vesentlig ned, mens andelen yngre har økt betraktelig (Helsedirektoratet).

Figur 3. Andel personer 0–17 år som bor i familier med inntekt under 60 % av landets medianinntekt (EU60-skala). Eksklusiv husholdninger med brutto finanskapital over 1G. 2018. Tall for Hjartdal ikke tilgjengelig. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Personer 0-17-01.png

Kontingentkassene gir 860 barn mulighet for å delta på fritidsaktiviteter

Andelen av barn i lavinntektsfamilier øker i Vestfold og Telemark. De siste tallene fra Folkehelseinstituttet viser at 8,3 % av alle barn i Vestfold og Telemark i alderen 0–17 år levde i lavinntektsfamilier i 2018. Økonomiske
barrierer har konsekvenser for barn og unges deltagelse i både organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter (Skien kommune; Norges idrettsforbund).

Kontingentkassa er en kommunal tilskuddsordning som gir barn og unge mulighet til å delta på organiserte fritidsaktiviteter. Kontingentkassa er en
søknadsordning for deltagelse uansett hvilken type form for fritidsaktivitet det er snakk om. Barn kan motta støtte til kontingenter, aktiviteter og utstyr.

I 2019 delte Kontingentkassene ut 1,4 millioner kroner i de ti deltagende kommunene i Telemark (Norges idrettsforbund). Det betyr at de 860 barna som har deltatt i gjennomsnitt har mottatt 1620 kr. per mottaker for å dekke kostnadene ved en fritidsaktivitet.

Kontingentkasseordningen slik den ser ut i dag ble utviklet i et samarbeid mellom Telemark Idrettskrets (TIK), Gjensidigestiftelsen og ti kommuner i Telemark i 2019. Telemark Idrettskrets har fått midler fra Gjensidigestiftelsen til å utvikle ordningen og har fra 2020 slått seg sammen med Vestfold og blitt til Vestfold og Telemark idrettskrets. Den nye idrettskretsens mål er å gjøre dette til en permanent ordning for alle kommuner i Vestfold og Telemark.

.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 02.11.2020 kl.22.21