Levekår

Vestfold og Telemark har utfordringer med relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet, særlig blant unge og innvandrere. Fylket har en av landets høyeste andeler barn i lavinntektsfamilier, og mange av disse har innvandrerbakgrunn.

Utdanning er en svært viktig forutsetning for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet og for å oppnå gode levekår. Høy deltagelse i arbeidslivet er en forutsetning for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Arbeid er også viktig for helsa, blant annet som en sosial arena som kan gi opplevelser av samhold, gjensidig anerkjennelse og skape og oppleve mening, og fordi arbeid gir den enkelte inntekt og økonomisk trygghet.

Høyest utdanningsnivå i sentrale kommuner

Utdanningsnivået i Vestfold og Telemark har økt kraftig de siste 20 årene. I 2018 hadde 29 % av innbyggerne over 16 år i Vestfold og Telemark høyere utdanning, mens andelen med videregående eller høyere utdanning var 72 % (SSB tabell 09429). Utdanningsnivået i regionen er imidlertid under landsgjennomsnittet. Kommuner med høy sentralitet har en større andel med høyere utdanning enn kommuner med lav sentralitet. Tønsberg, Færder og Horten har høyest andel, mens Drangedal, Hjartdal og Tinn har lavest andel. Unntaket er Midt-Telemark kommune som er en kommune med lav sentralitet og mange med høyere utdanning. 

Finn levekårstatistikk for Vestfold og Telemark

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet

I oppgangskonjunkturen fram til 2008 økte sysselsettingsandelen både i Vestfold og Telemark og i landet som helhet. Fra 2008 til 2016 falt imidlertid andelen sysselsatte i hele landet. Fra 2017 er det for første gang siden 2007 en liten økning i andelen sysselsatte i alle fylker (SSB tabell 06445). Til tross for dette, har Vestfold og Telemark sammen med Østfold og Agder den laveste andelen sysselsatte (i prosent av befolkningen 15-74 år) blant fylkene med 63 %. Landsgjennomsnittet er 67 %. Det er særlig lav sysselsetting i alderen 20-40 år og blant innvandrere i Vestfold og Telemark sammenliknet med andre fylker. 

COVID-19-pandemien har hatt stor påvirkning på arbeidsmarkedet våren 2020. Vestfold og Telemark har hatt uker der over 10 % av arbeidsstyrken har vært registrert helt ledige. I mai 2020 var 6,4 % av arbeidsstyrken i fylket registrert helt arbeidsledige, likt som landsgjennomsnittet. Bare Oslo og Viken har hatt en høyere andel ledige enn Vestfold og Telemark våren 2020. Arbeidsledigheten er høyest blant innvandrere og personer under 40 år. Generelt er arbeidsledigheten høyest i de mest sentrale kommunene i regionen. I de mindre sentrale kommunene er ledigheten stort sett under landsgjennomsnittet. 

Den relativt lave sysselsettingen og høye arbeidsledigheten blant unge og innvandrere i regionen må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskifting av arbeidsstyrken i Vestfold og Telemark (SSB tabell 09106). De siste 15 årene har Vestfold og Telemark hatt en av de største økningene i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2003 til 2018 økte den med henholdsvis 1,9 og 1,7 år. I landet som helhet økte den med 1,3 år. Den nye regionen har også blant landets høyeste gjennomsnittsalder blant sysselsatte. For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer med lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det ikke stilles krav til utdannelse. Det er et stort potensial i å utvikle tilbud og koordinere oppfølging og arbeidsmarkeds- og kompetansehevende tiltak som kan legge til rette for at usatte grupper i større grad kan delta i arbeidslivet.

Høy andel uføre

En del av de som er utenfor arbeidslivet mottar sosiale ytelser. Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer i aldersgruppen 18-67 år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller funksjonshemming. Både Vestfold og Telemark har en høyere andel uføre enn landet som helhet i alle aldersgrupper. Korrigert for alderssammensetningen er andelen uføretrygdede 13 % i Telemark og 12 % i Vestfold. For landet som helhet er andelen 10 %. De siste årene har økningen i antallet unge uføre fått mye oppmerksomhet. Ved utgangen av september 2019 hadde NAV Vestfold og Telemark registrert til sammen 2 087 uføre i alderen 18-29 år av til sammen 34 861 uføre i regionen. Årsakene til å motta uføreytelser er sammensatte, og omfanget av uføretrygd er ikke bare en indikator på helsetilstand, men må sees i sammenheng med næringslivsutvikling, arbeidsplassutvikling og utdanningsnivå i regionen. Økte helseproblemer kan ikke alene forklare økningen for eksempel i andelen unge uføre.   

Barnefattigdommen øker

Som i resten av landet øker andelen barn i lavinntektsfamilier. I 2018 bodde 15 % av alle under 18 år i Vestfold og Telemark i Dette refererer til andelen under 18 år som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av landets medianinntekt, beregnet etter EU-skala. (SSB tabell 08764). Dette er en økning fra 12 % seks år tidligere. Etter ny fylkesinndeling er det bare Oslo som har en høyere andel barn i lavinntektsfamilier enn Vestfold og Telemark. Innvandrere er overrepresentert i denne statistikken. I landet som helhet har over halvparten av alle barn med lavinntekt innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid stor variasjon etter landbakgrunn. Det har også skjedd en aldersforskyvning i lavinntektsgruppen over tid, der andelen eldre med lav inntekt har gått vesentlig ned, mens andelen yngre har økt betraktelig.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 19.06.2020