2615

Opplæring og kompetanse

Et godt opplæringstilbud er avgjørende for at barn og unge i Vestfold og Telemark skal sikres en trygg og sunn oppvekst som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Gjennomføringen i videregående opplæring øker, men det er fortsatt rundt 9 % av unge mellom 16-25 år som er uten og utenfor både utdanning og arbeid. Det er også en utfordring å utvikle et opplæringstilbud som sikrer tilstrekkelig og relevant kompetanse som møter behovene i det regionale arbeidsmarkedet.

God utdanning er både et mål i seg selv knyttet opp mot samfunnets og næringslivets behov, men og et virkemiddel for bedre helse, og utryddelse av fattigdom. Et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk er livslang læring. Det bidrar både til å øke individets livskvalitet, gi større verdiskaping til samfunnet og øker fleksibiliteten i arbeidslivet. Dette prinsippet understøtter FNs bærekraftsmål, og gir grunnlag for utforming av opplæringstilbudet i regionen.

Gjennom opplæringsløpet må barn og unge i Vestfold og Telemark gjennom mange overganger og erfare mange skifter fra barnehage, grunnskole, videregående skole, høgskole til arbeidsliv. Tidlig innsats og et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp, der kommunene, fylkeskommunen, lærebedriftene, høyere utdanning og arbeidslivet jobber sammen om god kvalitet i opplæringen og sikrer gode overganger, er avgjørende for å skape en bærekraftig region. Utdanningsinstitusjonene har også et stort ansvar for å sikre tilgang på relevant kompetanse som møter etterspørselen i det regionale arbeidsmarkedet.

Les mer om hvordan fylkeskommunen jobber med opplæring.

En av fylkeskommunens største oppgaver er å organisere videregående opplæring

Høy barnehagedekning

Det er stadig flere barn som går i barnehage. I 2018 hadde 92 % av barn mellom ett og fem år i Vestfold og Telemark barnehageplass – likt som landsgjennomsnittet. På starten av 2000-tallet hadde rundt 60 % av barna barnehageplass. Barnehagen er også viktig i integreringsarbeidet, blant annet i språkopplæringen. Selv om andelen øker for hvert år, er det fortsatt bare 86 % av innvandrerbarn mellom ett og fem år i Telemark og 80 % i Vestfold som har barnehageplass (SSB tabell 12562). I takt med at barnehagedekningen øker har barnehagen fått en sterkere rolle som utdanningsinstitusjon. Dette gjør at man i økende grad er opptatt av kvalitet i barnehagen. Internasjonal forskning peker på at barn som har gått i barnehager av høy kvalitet klarer seg bedre i skolen faglig og sosialt, og at barnehager av høy kvalitet har positiv effekt på barns livskvalitet i voksen alder, og på barns kognitive og sosiale utvikling. 

Ferdigheter fra grunnskolen er viktig for videre utdanning

Skoleåret 2018-2019 var det 219 grunnskoler i Vestfold og Telemark. Nesten alle som går ut av grunnskolen fortsetter direkte over i videregående opplæring. Kunnskapen ved slutten av ungdomsskolen, målt i elevenes karakterer (omregnet til en sum grunnskolepoeng), har stor betydning for gjennomføringen av videre utdanning. Elever som har et høyt antall grunnskolepoeng fra ungdomsskolen fullfører videregående opplæring i langt større grad enn andre. Ungdomsskoleelever i Vestfold som avsluttet skolegangen i 2018 hadde i snitt 41,6 grunnskolepoeng, likt som landsgjennomsnittet. I Telemark var snittet 40,8 grunnskolepoeng. Mens grunnskolepoengene varierer mye mellom kommunene i Telemark, er fordelingen jevnere i Vestfold (Skoleporten).

Finn flere tall om opplæring i Vestfold og Telemark

I Skoleporten får du tilgang til relevante og pålitelige tall og indikatorer for opplæring i fylker og på skoler.

Stort potensial for å få flere til å fullføre videregående opplæring

Et av målene for grunnopplæringen er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Av elevene som startet i videregående opplæring i 2013 fullførte 78,2 % av elevene fra Vestfold og 79 % av elevene fra Telemark med studie-, yrkes- eller grunnkompetanse i løpet av fem år. Dermed fortsetter den positive trenden med stigende gjennomføringsgrad i Vestfold og Telemark. Fullføringsgraden i regionen ligger litt over landsgjennomsnittet som er på 77,6 % (SSB tabell 11576).

Omtrent halvparten av elevene som startet videregående opplæring høsten 2018 valgte yrkesfaglige studieprogram. Gjennomføringsgraden på yrkesfaglige studieprogram er imidlertid langt lavere enn på studieforberedende. Blant elever som startet yrkesfaglige studieprogram i 2013 hadde 69 % i Telemark og 65 % i Vestfold fullført med studie-, yrkes- eller grunnkompetanse fem år senere, mot over 85 % på studieforberedende studieprogram (SSB tabell 11576). En del av forskjellene i gjennomføring mellom studieforberedende og yrkesfag kan forklares med ulikheter i kunnskaps- og ferdighetsnivå fra grunnskolen på de to studieretningene, samt mangel på læreplasser. Det er også en del som slutter i det de går over fra yrkesfag til påbygging til generell studiekompetanse.

Overgangen mellom trinnene har svært mye å si for gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram er en av de mest kritiske med tanke på økt gjennomføring. Vestfold og Telemark har hatt en økning i antall lærlinger de siste årene, men det er fremdeles søkere med godkjent grunnlag som ikke får læreplass. Årsakene til dette er flere, og for mange av disse søkerne vil det ta lengre tid enn ønskelig å oppnå en yrkeskompetanse etter arbeidslivets behov, og faren for frafall øker jo lenger tid de må vente.

Lærlingordningen er en viktig rekrutteringskanal for faglært arbeidskraft i regionen. Vestfold og Telemark hadde i skoleåret 2018/2019 1 678 godkjente lærebedrifter (Nasjonalt register for lærebedrifter). I 2017 besto 2 025 lærlinger fag-/svenneprøven i Vestfold og Telemark.

Store sosiale forskjeller

Både antall grunnskolepoeng når elevene avslutter ungdomsskole og gjennomføring i videregående skole varierer mye med sosial bakgrunn. Elever i Vestfold og Telemark som har foreldre med høy utdanning har i snitt langt flere grunnskolepoeng og fullfører i mye større grad videregående opplæring enn elever med foreldre med lav utdanning. Levekårsutfordringene i regionen, slik som lavt utdanningsnivå og lav deltagelse i arbeidslivet, er bakenforliggende påvirkningsfaktorer som legger mye av grunnlaget for disse sosiale forskjellene. Det er en viktig målsetning å jobbe for at levekårutfordringene ikke videreføres fra en generasjon til den neste.  

De fleste elevene i Vestfold og Telemark trives på skolen

Opplæringsloven har som mål at alle elever og lærlinger skal utvikle kompetanse som gjør dem best mulig i stand til å være aktive deltakere både i samfunnet og i arbeidslivet. Kommunene og fylkeskommunen som skoleeiere har altså et samfunnsmandat som både gjelder å tilføre elevene faglig kunnskap, men også å bidra til at elever og lærlinger kan utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. I ny overordnet del av læreplanen som skal gjelde fra skoleåret 2020-2021 ligger det en særlig forpliktelse for skolen og lærebedriften om å skape et godt og trygt læringsmiljø for alle. Det er også vektlagt at skolen skal ha fokus på og bidra til elevenes livsmestringsevne. Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført på alle ungdomsskoler og videregående skoler i Vestfold og Telemark i 2017 og 2018 viser at de aller fleste er fornøyd med livene sine og trives på skolen. Samtidig rapporterer stadig flere både gutter og jenter om psykiske plager, og flere elever i ungdomsskolealder rapporterer om at de blir mobbet.

Finn flere tall fra ungdataundersøkelsen

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Vestfold og Telemark har gjennomført ungdataundersøkelse på alle ungdomsskoler og videregående skoler i 2013/2015 og 2017/2018. Neste undersøkelse er planlagt i 2021. Finn tall for din kommune og skole på ungdata sine nettsider

Ungdom utenfor opplæring og arbeidsliv

En gruppe det er grunn til å ha spesiell oppmerksomhet på, er den gruppen ungdom som har forlatt videregående opplæring uten å fullføre, og som verken er under annen utdanning eller i arbeid. Disse er særlig utsatt for å havne varig utenfor arbeidslivet. I Vestfold og Telemark utgjorde denne gruppen henholdsvis 8,8 % og 8,5 % av alle mellom 16 og 25 år i 2018.

Ungdom 16-25 år verken i etter bestått videregående opplæring, ikke i arbeid. 2018. Kilde: skoleporten

Verken i opplæring eller arbeid.jpg

Siden så å si hele årskull starter i videregående opplæring, vil en stor andel av denne gruppen ha vært innom videregående opplæring før de har falt fra. Et spørsmål er følgelig hva slags tilbud disse mottar og om det gjøres nok for å fange disse opp i den tiden de befinner seg i videregående opplæring. Dette er en kompleks utfordring som krever samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Ettersom utenforskap har mange årsaker, er det også viktig at regionen har muligheter og tilbud for denne gruppen som favner bredt. Tilbud, tiltak og aktiviteter som foregår i frivillig sektor kan gi mulighet for å få en annen inngang tilbake til utdanning og arbeid.

Omstilling og vekst krever ny kunnskap

Tilgang på nok og relevant kompetanse i alle deler av den nye regionen er en viktig forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping i Vestfold og Telemark. Fremover må vi regne med store endringer i kompetansebehovene, blant annet som følge av teknologisk utvikling, digitalisering og automatisering av oppgaver. Vi kan få et arbeidsmarked med økt etterspørsel etter særlig høyt utdannet arbeidskraft og lav etterspørsel etter personer uten formell kompetanse. Det vil kunne få særlig konsekvenser for vår region, som har et lavere utdanningsnivå enn mange andre fylker.

Vi vet allerede noe om hvordan samfunnsutviklingen påvirker de regionale kompetansebehovene framover, for eksempel at økningen i andelen eldre gjør at flere må arbeide innen helse og omsorg, og at størrelsen på fødselskullene sier noe om behov for arbeidskraft i oppvekstsektoren. Andre endringer vil komme som følge av fremtidige teknologiske, organisatoriske eller andre typer nyvinninger, som det er vanskelig å vite omfanget av. Dagens unge skal utdannes til jobber som ennå ikke finnes, mens de sysselsattes evne og mulighet til å tilpasse seg nye behov vil være avgjørende for næringslivets omstillingsevne i regionen.

Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen

Over flere år har virksomheter i Vestfold og Telemark rapportert om at tilgang til arbeidstakere med relevant kompetanse er mangelvare. I NHOs kompetansebarometer for 2019, som kartlegger egne medlemmers behov for kompetanse, svarte 57 % av de spurte medlemsbedriftene fra Vestfold og Telemark at de i stor eller noen grad har et udekket behov for kompetanse. NAVs bedriftsundersøkelse for 2019 viser også at mange virksomheter i regionen opplever rekrutteringsutfordringer: 20 % av spurte bedrifter i Vestfold og Telemark svarer at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, eller har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. Det har vært særlig vanskelig å rekruttere folk innen bygg- og anlegg og helse- og sosialtjenester. Rekrutteringsproblemene i regionen er imidlertid relativt lave sammenliknet med mange andre fylker. Dette skyldes blant annet at arbeidsledigheten i regionen også er høy. 

Livslang læring og utforming av opplæringstilbudet

Det som påvirker tilgangen på kompetanse er utformingen av det formelle utdanningssystemet og læring i arbeids- og samfunnslivet ellers. I det hurtige digitaliserte samfunnet må det legges til rette for å mestre teknologiutviklingen, og behovet for livslang læring vil øke. Mye av denne omskoleringen og etter- og videreutdanningen må skje uten å ta folk ut av verdiskapende aktivitet, uavhengig av hvor i regionen de bor og arbeider. Det må derfor være stor grad av fleksibilitet i tilbudet som rigges. Undersøkelser fra NAV, NHO og KS viser alle at kompetanseheving blant dagens ansatte er bedriftenes viktigste strategi for å dekke kompetansebehovene. Det er imidlertid en utfordring at det er de med minst behov som tar mest etter- og videreutdanning. For eksempel er det en del voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, slik som lesing, skriving, tallforståelse og digitale ferdigheter. Det viser seg å være særlig utfordrende å rekruttere denne gruppen inn til kompetansehevende tiltak.   

Å utvikle et fagskoletilbud som er godt integrert med videregående opplæring, og som svarer opp arbeidslivets behov for kompetanse, er viktig i denne sammenheng. Fagskolen tilbyr høyere yrkesfagutdanning, og er i høy grad et utdanningstilbud som næringslivet etterspør, og som er attraktivt blant voksne arbeidstakere som ser behov for kompetansegivende etter- og videreutdanning. Fagskolen i Vestfold og Telemark vil fra 2020 være en av landets største fagskoler med omtrent 800 studenter. Skolen vil ha landets største elektroavdeling, men har også studietilbud innen byggfag, maskinfag, helsefag og maritime fag. Fagskolen har en omstillingsevne som gjør det mulig raskt å tilpasse seg arbeids- og næringslivets behov. Det må også være et tett samarbeid med Universitet i Sørøst-Norge og andre tilbydere av høyere utdanning. Skal opplæringsinstitusjonene tilby et bærekraftig tilbud, må en hele tiden være i tett interaksjon med det arbeidslivet det skal bygges kompetanse for. Som nevnt i forrige kapittel har Universitetet i Sørøst-Norge mål om å bli landets mest arbeidslivsintegrerte universitet.

Tilgang til karriereveiledningstjenester av høy kvalitet er også avgjørende. Karriereveiledningstjenesten skal styrke den enkeltes evne og mulighet til å ta bevisste og velinformerte valg og samtidig balansere dette opp mot næringslivets behov og samfunnets utviklingstrekk. Karriereveiledning er viktig både tidlig i utdanningsløpet for å forebygge og redusere frafall og feilvalg i videregående opplæring, men må også styrkes mot arbeidslivet hvor vi i fremtiden vil møte hyppige krav til omstilling. Målrettet og hurtig kartlegging av kompetanse og veiledning for nyankomne innvandrere kan også bidra til bedre tilknytning til arbeidslivet for denne gruppen. I grunnskolene og de videregående skolene er det rådgivere som ivaretar karriereveiledning for elevene. Både Vestfold og Telemark har i tillegg karrieresentre for aldersgruppen fra 19 år og oppover. Totalt hadde karrieresenterne 2 613 samtaler i 2017. 95 % av brukerne oppgir at de var fornøyde med samtalen.

Fylkeskommunen har en sentral rolle i å tilpasse utdanningstilbudet til regionens næringsliv. I Vestfold og Telemark er næringer med høy innovasjonsgrad i vekst, og utviklingen setter store krav til endringer i kapasitet og innhold i det videregående utdanningstilbudet. Det gjelder særlig innen yrkesfag, der det over lengre tid har vært en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av arbeidskraft innen blant byggevirksomhet og helsesektoren. Samtidig er det vanskelig å forutse kompetansebehovene på lang sikt. Vi må derfor ha fleksibilitet i hvordan vi utformer opplæringstilbudet, og ikke la kortsiktige konjunkturendringer styre for mye.  

Oppdatert: 24.01.2020