Opplæring og kompetanse

Et godt opplæringstilbud er avgjørende for at barn og unge skal sikres en trygg og sunn oppvekst som kvalifiserer til et godt voksenliv med deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. På flere områder peker utviklingen i Vestfold og Telemark i positiv retning. Grunnskoleelevene går ut med bedre karakterer og flere gjennomfører videregående opplæring. Samtidig har regionen store utfordringer knyttet til utenforskap, og 8 % av ungdom mellom 16 og 25 år står utenfor opplæring og arbeid. Det er også utfordrende å utvikle et opplæringstilbud som møter det regionale næringslivets udekkede behov for kompetanse.

Gjennom opplæringsløpet må barn og unge i Vestfold og Telemark gjennom mange overganger og erfare mange skifter fra barnehage, grunnskole, videregående skole, høgskole/universitet til arbeidsliv. For å skape en bærekraftig region er det derfor avgjørende å tilby opplæring og utdanning av god kvalitet som etterspørres av næringslivet i regionen. Dette kan oppnås gjennom samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, lærebedriftene, høyere utdanning og arbeidslivet for å sikre relevans, kvalitet i opplæringen, gode overganger for barn og unge og et godt grunnlag for livslang læring.

Høy barnehagedekning

Det er høy barnehagedekning i Vestfold og Telemark. Dekningen varierer mellom kommunene, men i regionen som helhet hadde 92 % av barn mellom ett og fem år barnehageplass i 2019. Dette er på nivå med landet som helhet (SSB tabell 12056).

Kvalitet i barnehagen er viktig for barns trivsel og utvikling. Det skilles gjerne mellom strukturell kvalitet og prosesskvalitet. Prosesskvalitet dreier seg om kvaliteten på det mellommenneskelige samspillet som barna opplever i barnehagen, og måles ofte gjennom observasjon (Folkehelseinstituttet). Strukturkvalitet handler om kvaliteten ved de organisatoriske rammene i barnehagen, og kan måles blant annet i form av personaltetthet og barnehageansattes formelle kompetanse. Vestfold og Telemark ligger i landstoppen med hensyn til andel barnehagelærere med relevant utdanning (figur 1). Forskning peker imidlertid ikke på entydige og klare sammenhenger mellom strukturkvalitet i barnehage og barns utvikling. I Den norske mor og barn-undersøkelsen (Mo-Ba) har man funnet at strukturkvalitet i barnehagen forklarer lite av variasjonen i barnas språklige og psykiske fungering. Andre studier har konkludert med at barnepassordninger (spesielt barnehager) med høy kvalitet fremmer barns språkutvikling, kognitive ferdigheter og mottagelighet for læring fram mot skolestart. Det kreves derfor mer forskning for å lære om hvilke forhold i barnehagen som påvirker barns utvikling.

Barnehagen fremheves som viktig i integreringsarbeidet, både for å gi minoritetsspråklige barn et så godt grunnlag i norsk som mulig før skolestart, og som arena for integrering av foreldre med innvandrerbakgrunn. Andelen minoritetsspråklige barn med barnehageplass har økt de seneste årene, men denne er fortsatt lavere enn for øvrige barn. I 2019 var andelen minoritetsspråklige barn i Vestfold og Telemark med barnehageplass henholdsvis 78 % og 84 % (SSB tabell 12562).

Figur 1. Andel barnehagelærere med førskole-/barnehagelærerutdanning eller annen barnehagerelevant pedagogisk utdanning. 2019. Kilde: SSB tabell 12095 

 

Barnehagelærere med utdanning-01.png

Ferdigheter fra grunnskolen er viktig for videre utdanning

Nesten alle som går ut av grunnskolen fortsetter direkte over i videregående opplæring. I 2020 var det over 4 800 elever i Vestfold og Telemark som avsluttet grunnskolen. Av disse gikk 98,1 % over i videregående opplæring samme år (SSB tabell 12236). I følge en ny rapport har kunnskapen ved slutten av ungdomsskolen har direkte betydning for gjennomføringen og karakterene som elevene oppnår i videregående opplæring. Når elevene går ut av ungdomsskolen regnes karakterene om til et antall grunnskolepoeng som gir et målbart uttrykk for elevenes kunnskaper. Antall grunnskolepoeng henger nøye sammen med både karakterer og gjennomføring i videregående skole. Elever med gode karakterer fra ungdomsskolen får også gode karakterer på videregående, og fullfører videregående opplæring i større grad enn elever med dårligere resultater.

Ungdomsskoleelever i Vestfold og Telemark som avsluttet skolegangen i 2020, hadde i gjennomsnitt 42,4 grunnskolepoeng. Selvom gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng har økt de siste årene i Vestfold og Telemark, er de et stykke under landsgjennomsnittet som var på 43,2 i 2020. Bare ungdomsskoleelever i Agder hadde lavere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn elever i Vestfold og Telemark. Grunnskolepoengene varierte mye mellom enkelte av kommunene i fylket, fra 38,4 i Hjartdal til 46,5 i Tokke (Utdanningsdirektoratet). 

Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter. I 2020 hadde jenter i Vestfold og Telemark i gjennomsnitt 4,5 flere grunnskolepoeng enn gutter. Det tilsvarer nesten et halvt karaktertrinn. De siste ti årene har det også vært en tendens til at kjønnsforskjellene har økt både nasjonalt og i Vestfold og Telemark. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng har økt både for gutter og jenter, men de har økt mer for jenter enn for gutter, og dermed har også kjønnsforskjellene økt (SSB tabell 07495).

Stort potensial for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring

Et av målene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger skal oppnå ferdigheter og kompetanse som kan inngå i en livslang lærings- og danningsprosess, der videre studier og deltagelse i samfunns- og arbeidsliv står sentralt (Kunnskapsdepartementet). Det er derfor et mål at alle elever skal gjennomføre og bestå videregående opplæring enten med studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse (Opplæringsloven).

Figur 2 viser resultatene for gjennomføring etter fem år for kullene med oppstart i videregående opplæring 2011, 2012, 2013 og 2014. I resultatene inngår studie- og yrkeskompetanse fullført på normert eller mer enn normert tid, samt fullført med planlagt grunnkompetanse.

Andelen som fullfører med studie-, yrkes- eller planlagt grunnkompetanse totalt sett har økt i denne perioden, men gjennomføringsgraden er lavere på yrkesfag enn på studieforberedende, og den er også lavere for gutter enn for jenter. Blant 2013-kullet fullførte 90 % av jentene og 84 % av guttene studiespesialiserende utdanningsprogram, mens 65 % av jentene og 59 % av guttene fullførte yrkesfaglig utdanningsprogram innen fem år (SSB tabell 12971). Disse forskjellene henger blant annet sammen med at elever som velger studieforberedende i gjennomsnitt har bedre resultater fra grunnskolen enn de som velger yrkesfag. I tillegg har jenter gjennomsnittlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter.

Overgangen mellom trinnene har svært mye å si for gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram er en av de mest kritiske med tanke på gjennomføring. Lærlingeordningen er en viktig rekrutteringskanal for faglært arbeidskraft i regionen, men ikke alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram får lærlingeplass. Det er flere årsaker til dette, som kan handle om hindringer både på individnivå, bedriftsnivå og systemnivå (Utdanningsdirektoratet). En positiv utvikling i regionen er at antall lære- og opplæringskontrakter økte fra 3 680 i 2017 til 3 776 i 2019 (Vigo). 

Figur 2. Gjennomføring i videregående opplæring etter 5 år. Kilde: SSB tabell 12971. 

Gjennomføring etter 5 år-01.png

Trivsel og miljø er viktig

Alle elever og lærlinger har lovfestet rett til et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø. Ungdataundersøkelsen, som ble gjennomført på alle ungdomsskoler og videregående skoler i Vestfold og Telemark i 2017 og 2018, viser at de aller fleste elever trives på skolen.

Ifølge Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen var andelen elever i Vestfold og Telemark som i 2019 opplevde mobbing høyere på 7. og 10. trinn enn i videregående opplæring. Med unntak av 10. trinn var andelen elever og lærlinger som opplevde mobbing høyere i Vestfold enn i Telemark (figur 3).

De klarer å gjøre matte morsomt

Færder videregående skoler har på fem år fått til endringer som har gjort at 80 % av elevene nå fullfører og består utdanningen (Tønsberg blad). Elevundersøkelser viser at andelen av elever som har bestått og gjennomført utdanningen har økt fra 67 til 82 % i perioden 2013–2019.

Kamilla Lien som er elev på skolen forklarer til Tønsberg Blad «Det er et veldig godt studiemiljø og klassen er den beste jeg har opplevd så langt. De klarer å gjøre kjedelige fag som matte morsomme. De vil at vi skal lære noe mer. Man føler seg ikke dum hvis man ikke skjønner det». Færder videregåendeskole har 760 elever og 160 ansatte. Skolen tilbyr opplæring i 35 yrkesfaglige verksteder blant annet for kjøretøy, elektro, metall- og industriproduksjon, maritime samt bygg og anlegg. I undersøkelsen scorer skolen høyt på trivsel, støtte fra lærer og motivasjon. Selv mener ledelsen ved skolen at de gode resultatene kommer av målrettet og samlet jobbing. Spesielt innsatsen fra lærerne blir fremhevet. Etter å ha hatt et økende fokus på elevrelasjoner i utviklingsplaner har avdelingene hatt ulike tiltak de har jobbet etter. Et av tiltakene har rettet seg mot gjennomføring i yrkesfagene. Skolen har påtatt seg et større ansvar for alle fire år i utdanningen – to år som lærling og to år på skolen. Samtidig har de fokusert på å være tidlig ute med å finne læreplasser.

Figur 3. Elever/lærlinger som har opplevd mobbing på skolen 2–3 ganger i måneden eller oftere. 2019–2020. (Elevtallene gjelder for 2019–2020, mens lærlingetallene gjelder for 2019.) Kilde: Skoleporten

Opplevd mobbing-01.png

Mange ungdommer utenfor opplæring og arbeidsliv

I Vestfold og Telemark er 8 % av ungdom verken i eller har bestått videregående opplæring, og er heller ikke i arbeid. Nivået har vært relativt stabilt over tid, men sank noe fra 2018 til 2019, noe som også gjelder for landet som helhet. Samtidig er det bare noen få fylker som har en større andel ungdom utenfor opplæring og arbeid enn Vestfold og Telemark (figur 4). Dette henger trolig sammen med generelle levekårsutfordringer i regionen vår, inkludert situasjonen på arbeidsmarkedet. Økningen i andel unge som mottar uføretrygd og knapphet på jobber for ufaglærte, er noen av forklaringsfaktorene til at ungdom er utenfor opplæring og arbeid (Vestfold og Telemark fylkeskommune). En undersøkelse gjennomført nasjonalt viser at ungdom som inngår i denne gruppen et gitt år, jevnt over har varige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen følger opp unge mellom 15 og 21 år med rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Unge utenfor opplæring og arbeid er imidlertid en kompleks utfordring, og det kreves samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å redusere utenforskapet.

Figur 4. Ungdom 16–25 år verken i eller bestått videregående opplæring, ikke i arbeid. 2019. Kilde: Skoleporten.no

 

Ungdom 16-25 år verken i eller bestått-01.png

Store sosiale forskjeller

Antall grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring varierer mye med sosial bakgrunn. Elever som har foreldre med høy utdanning har i gjennomsnitt langt flere grunnskolepoeng, og fullfører i mye større grad videregående opplæring, enn elever med foreldre med lav utdanning (SSB 07495). Figur 5 viser sammenhengen mellom elevenes gjennomføring og foreldrenes utdanningsnivå. Levekårsutfordringene i regionen, slik som lavt utdanningsnivå og lav deltagelse i arbeidslivet, er bakenforliggende påvirkningsfaktorer som legger mye av grunnlaget for disse sosiale forskjellene.

En nyere norsk studie viser en klar sammenheng mellom utdanning, jobb og inntekt. Det er større sannsynlighet for å være i jobb, dersom man har tatt høyere utdanning, har fag-/svennebrev eller fagskoleutdanning, sammenlignet med de som har lavere utdanning. Studien viser også klare sammenhenger mellom utdanning og inntekt: Jo høyere utdanning, jo høyere inntekt.

Figur 5. Elevenes gjennomføring i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå. Telemark og Vestfold sammenlagt. Kilde: SSB tabell 12961

 

Gjennomføring etter foreldres utdanningsnivå-01.png

Omstilling og vekst krever ny kunnskap

Tilgang på nok og relevant kompetanse i alle deler av regionen er en viktig forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping i Vestfold og Telemark. Fremover må vi regne med store endringer i kompetansebehovene, blant annet som følge av teknologisk utvikling, digitalisering og automatisering av oppgaver. Et arbeidsmarked med økt etterspørsel etter særlig høyt utdannet arbeidskraft, og lavere etterspørsel etter personer uten formell kompetanse, styrker viktigheten av etter- og videreutdanning. Dette er av særlig betydning for vår region, som har et lavere utdanningsnivå enn mange andre fylker.

Vi vet allerede noe om hvordan samfunnsutviklingen påvirker de regionale kompetansebehovene framover. Økningen i andelen eldre skaper et behov for arbeidsplasser innen helse og omsorg, og størrelsen på fødselskullene sier noe om behov for arbeidskraft i oppvekstsektoren. Andre endringer vil komme som følge av framtidige teknologiske, organisatoriske eller andre typer nyvinninger, som det per i dag er vanskelig å vite omfanget av. Dagens unge skal utdannes til jobber som ennå ikke finnes, mens de sysselsattes evne og mulighet til å tilpasse seg nye behov vil være avgjørende for næringslivets omstillingsevne i regionen.

Næringslivet i fylket har et udekket behov for kompetanse

Over flere år har virksomheter i Vestfold og Telemark rapportert om at tilgang til arbeidstakere med relevant kompetanse er mangelvare. I NHOs kompetansebarometer for 2020, som kartlegger egne medlemmers behov for kompetanse, svarte 59 % av de spurte medlemsbedriftene fra Vestfold og Telemark at de i stor eller noen grad har et udekket behov for kompetanse. NAVs bedriftsundersøkelse for 2019 viser også at mange virksomheter i regionen opplever rekrutteringsutfordringer: 20 % av spurte bedrifter i Vestfold og Telemark svarer at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, eller har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter. Det har vært særlig vanskelig å rekruttere folk innen helse- og sosialtjenester, industrien, bygg- og anlegg og i jordbruk, skogbruk og fiskerinæringene. Rekrutteringsproblemene i regionen var i 2019 imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig er arbeidsledigheten i regionen også noe høyere enn i landet sett under ett.

Livslang læring og utforming av opplæringstilbudet

I tillegg til det formelle utdanningssystemet, bygges og utvikles kompetanse i arbeidslivet gjennom formell og uformell videreutdanning og gjennom læring både på jobben og i samfunnslivet ellers. I dagens digitaliserte samfunn er endringstakten høy og det stilles store krav til mestring av teknologiutviklingen. Behovet for livslang læring vil øke.

Mye av denne omskoleringen og etter- og videreutdanningen må skje uten å ta folk ut av verdiskapende aktivitet, uavhengig av hvor i regionen de bor og arbeider. Det må derfor være stor grad av fleksibilitet i tilbudet som rigges. NHOs kompetansebarometer viser at kompetanseheving blant dagens ansatte er bedriftenes viktigste strategi for å dekke kompetansebehovene. Det er imidlertid en utfordring at det er de med minst behov som tar mest etter- og videreutdanning. Personer med høyere utdanning deltar dobbelt så mye i videreutdanning som personer som bare har grunnskole (SSB 12868). I den siste gruppen vil vi forvente å finne en del voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, slik som lesing, skriving, tallforståelse og digitale ferdigheter.

I Noregs offentlege utgreiingar (NOU) 2019:2 Fremtidige kompetansebehov II – Utfordringer for kompetansepolitikken uttrykker utvalget bekymring knyttet til dem som deltar minst i læringsaktiviteter. Det dreier seg ofte om personer med lav formell utdanning og lav kompetanse, disse har ofte løs tilknytning til arbeidslivet (midlertidige kontrakter og deltidsarbeid), har jobber som ikke er læringsintensive, og relativt lav lønn. De som deltar lite, ønsker ofte ikke å delta mer, og det er svake insentiver for deres arbeidsgivere for å øke deltagelsen. Utvalget peker også på at det er mindre deltagelse i videreopplæring i privat sektor enn i offentlig sektor.

Fylkeskommunen har en sentral rolle i å tilpasse utdanningstilbudet til regionens næringsliv. Opplæring og videreutdanning i virksomhetene er en viktig kilde til kompetanseheving. Næringer med høy innovasjonsgrad er i vekst i Vestfold og Telemark, noe som gir muligheter for regionen, men som stiller krav til et utdanningstilbud som dekker næringslivets behov for kompetanse.

Fagskoletilbudet og videregående opplæring til voksne (voksenopplæringen) er viktige kilder til videreutdanning for voksne i Vestfold og Telemark. I dag har voksne som har fullført grunnskole, men som ikke har fullført videregående skole i Norge, rett til videregående opplæring og det er
fylkeskommunen som skal tilrettelegge for et tilbud til disse. De som har rett til videregående opplæring har rett til opptak på ett av tre prioriterte valg. Et godt tilbud kan være avgjørende for tilknytningen til arbeidslivet for mange.

Fagskolene tilbyr høyere yrkesfagutdanning, og tilstreber å tilby utdanninger som næringslivet etterspør og som er attraktivt for voksne arbeidstakere som ser behov for kompetansegivende etter- og videreutdanning. Fagskolen i Vestfold og Telemark er en av landets største fagskoler med omtrent 800 studenter. Skolen har en stor elektroavdeling samt studietilbud innen byggfag, maskinfag, helsefag og maritime fag. Det er i tillegg én statlig og flere private fagskoler i fylket. Fagskolene i Vestfold og Telemark har, som et svar på korona-pandemien, økt sin kapasitet med 182 plasser (Vestfold og Telemark fylkeskommune). 

Universitetet i Sørøst-Norge har et mål om å være tett integrert med arbeidsmarkedet og å uteksaminere kandidater med relevant kunnskap for regionens næringsliv og å tilby etter- og videreutdanning som er relevant for et arbeidsliv preget av endring, digitalisering og ny teknologi.

Det er, som vist over, viktig at utdanningstilbudet møter næringslivets behov. Samtidig må den enkeltes behov, ønsker og motivasjon tillegges vekt. I møtet mellom disse hensynene er tilgang til karriereveiledningstjenester av høy kvalitet også avgjørende. Karriereveiledning skal hjelpe personer til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere (Kunnskapsdepartementet). Denne kompetansen er viktig i et arbeidsmarked i stadig omstilling og endring, og bør styrkes mot arbeidslivet hvor vi i fremtiden vil møte hyppige krav til omstilling. Målrettet og hurtig kartlegging av kompetanse og veiledning for nyankomne innvandrere kan også bidra til bedre tilknytning til arbeidslivet for denne gruppen. I grunnskolene og de videregående skolene er det rådgivere som ivaretar karriereveiledning for elevene. For andre dekkes dette behovet i Vestfold og Telemark av to karrieresentre, ett i Skien og ett i Tønsberg. Til sammen hadde karrieresentrene samtaler med 2049 ulike brukere i 2019. Det er omtrent like mange som året før (Kompetanse Norge). 

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 14.07.2021 kl.15.06