Mobilitet og infrastruktur

Samferdsel griper inn i mange samfunnsområder og spiller en viktig rolle for å oppnå en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Vegnettet er viktig infrastruktur for bosetting og næringsliv i hele regionen. Europa- og riksvegene er sentrale transportkorridorer innad i regionen og mot våre naboregioner, og fylkesvegene er viktige forbindelser mellom byer og lokalsamfunn i fylket. Fylket har tre jernbanestrekninger, viktige havner og fergeforbindelser for persontransport og frakt av gods ut i Europa. Andelen bilreiser på de daglige reisene ligger på rundt 60 % i byområdene, men er høyere utenfor. Andelen som reiste til fots, med sykkel eller buss ligger på rundt 30 % i byområdene. Det er utfordrende å endre folks reisevaner til fordel for miljøvennlige transportformer.

Valg av transportform har stor betydning for utslipp av klimagasser og lokal forurensing, og spiller en stor rolle for folkehelse og trivsel. Muligheten til å delta i samfunnet uten å disponere privatbil er en viktig faktor for å utjevne sosiale forskjeller, og tilrettelegging for miljøvennlig mobilitet er sentralt for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder. En bærekraftig utvikling på transportområdet innebærer også å redusere behovet for stadig nye arealbeslag, som er en aktuell problemstilling i både bebygde og ubebygde områder. Næringslivets konkurranseevne påvirkes av transportinfrastrukturen, der gode koblinger mellom de ulike transportformene for gods er viktig.

Finn statistikk for mobilitet og infrastruktur i Vestfold og Telemark

Figur 1. Viktige transportårer i Vestfold og Telemark

Viktige transportårer i Vestfold og Telemark-01.pngPerson- og godstrafikken påvirker miljø og klimagassutslipp

Befolkningstetthet, trafikkgrunnlag og transportbehov varierer mye i Vestfold og Telemark. I byområder og tettsteder i regionen er det relativt konsentrert bosetting, kortere avstander og sentral lokalisering av mange funksjoner. En stor del av regionen har spredt bosetting med lengre reisevei mellom bosted, arbeid og tjenestetilbud.

Reisevaneundersøkelsen 2018 viser at 45 % av landets befolkning har et Avstand lengre enn 1,5 kilometer til nærmeste holdeplass, eller et busstilbud med færre enn én avgang i timen. . Det dårligste kollektivtilbudet finner man i mindre tettsteder og i spredtbygde strøk, og bosatte der er i større grad avhengige av bil. I byene og de større tettstedene er det større frihet i valg av transportform og bedre muligheter for å endre reisevanene. I 2018 ble 27 % av de daglige reisene i Grenland foretatt enten til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Denne andelen var i 2013/2014 på 30 % i vestfoldbyene. Hele 60 % av de daglige reisene ble foretatt som bilfører i Grenland, noe som er sju prosentpoeng høyere enn for landet.

De vanligste reisene er reiser til og fra arbeid, og handlereiser (figur 2). Til sammen utgjør disse halvparten av alle de daglige reisene (Reisevaneundersøkelsen 2018). 

Figur 2. Reisehensikt i Vestfold og Telemark. Reisevaneundersøkelsen 2018.

 

Reisehensikt i Vestfold og Telemark-01.png

Transport har en stor påvirkning på miljøet, både i form av klimagassutslipp, lokal forurensing og støy. Salget av elektriske biler har økt mye de siste årene, og i 2019 var annenhver ny personbil en elbil, og hver femte en hybridbil (SSB, tabell 12906). Likevel var den samlede andelen elbiler i Vestfold og Telemark på bare 7 % i 2019 (SSB, tabell 07849). Elbiltransport er svært positivt når den erstatter en reise med fossilbil, men elbiler bidrar til like mye slitasje på veiene og utfordringer med framkommeligheten i byene.

Utslippene fra veitrafikk sto for 13 % av klimagassutslippene i 2018 (Miljødirektoratet). Norge har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. I transportsektoren skal utslippene kuttes med 50 %.

Nullvekstmålet innebærer at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det er størst potensial for å endre vanene for reiser i og inn mot byområdene. I byområdene i Vestfold og Telemark er det gode muligheter for å redusere biltrafikken gjennom å prioritere tiltak for myke trafikanter, knutepunkt, kollektivtilbud og fortetting. I tettsteder og distrikter er det mulig å gjøre tilsvarende grep gjennom gode knutepunkt og tilrettelagt kollektivtilbud.

Figur 3. Antall busspassasjerer i Vestfold og Telemark (i millioner). Kilde: SSB, tabell 06670.

Antall busspassasjerer i Vestfold og Telemark-01-01.png

Det har vært stor vekst i antall busspassasjerer de siste årene, og i 2019 ble det foretatt 16,7 millioner reiser på de fylkeskommunale bussrutene i Vestfold og Telemark (figur 3). Dette er en økning på 12,6 % siden 2015. Andelen som reiste med kollektivtransport i Grenland i 2018 var 5 %, som er den laveste blant byområdene som er med i reisevaneundersøkelsen. Kollektivandelen på daglige reiser for hele landet var 11 % (Reisevaneundersøkelsen 2018).

Fremtidens kollektivtrafikk er kommet til Vestfold og Telemark.

Stig på en elektrisk buss eller la deg transportere av busser som kjører på matavfall i Tønsberg og Grenland. Fremtidens kollektivtrafikk er kommet til Vestfold og Telemark. I dag kan du velge kollektivløsninger som gjør det lettere, enklere og mer miljøvennlig å ta bussen.

Elbussen i Larvik er en forsiktig start på elektrifisering av kollektivtilbudet i fylket. Prøveordningen startet opp i september 2019, og siden da har bussen kjørt på linje 210 i Larvik. Bussen har en rekkevidde på ca. 250 km. Opplading skjer om natten og krever mye strøm. Prosjektet er et resultat av et samarbeid mellom Tide Buss, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Skagerak energi. Et annet miljøvennlig alternativ er busser som går på biogass (Farte.no). Biogassen er renset metangass som produseres av Greve Biogass i Tønsberg av matavfall og husdyrgjødsel. I dag kjører mer enn 130 busser og 30 minibusser rundt på biogass i fylket.

Utvikling av kollektivtilbudet gjør det lettere for folk å komme seg fra der de er til dit de skal. Det pågår for tiden en utvikling av selvkjørende busser som et
supplement til dagens kollektivruter, og det jobbes med å få til en mer skreddersydd kollektivtransport. Takst- og billettsamarbeid mellom buss og tog vil også gjøre det mer attraktivt for mange å reise kollektivt.

Flere skal velge å sykle og gå i hverdagen

Det er betydelige helseutfordringer knyttet til inaktivitet i befolkningen. Undersøkelsen Ung i Telemark 2018 viser for eksempel at bare halvparten av ungdomsskoleelevene oppfyller nasjonale anbefalinger om minst én time fysisk aktivitet hver dag.

Både lokalisering av funksjoner, og infrastruktur som gjør det attraktivt å gå eller sykle på de korteste reisene, påvirker transportvalget i hverdagen. Sykkel konkurrerer tidsmessig med bilen på reiser opp til 3 km, og enda lenger med el-sykkel. Sykkel er et billig og effektivt transportmiddel når det er legges til rette for det.

Reisevaneundersøkelsen fra 2018 viste at 6 % av daglige reiser i Grenland ble utført med sykkel, en økning fra 4 % i 2013/2014. I vestfoldbyene var den på 6 % i 2013/14. Sykkelandelen er høyere i sentrumsområdene enn utenfor. 82 % av befolkningen i regionen bor innenfor tettbygde strøk (SSB, tabell 05212), og en stor andel bor også innen en radius på 3 km fra sentrum i byene og tettstedene.

På de korteste reisene velger mange å gå. I reisevaneundersøkelsen fra 2013–2014 utgjorde andelen gående 20–24 % i sentrum av vestfoldbyene og 12–15 % utenfor sentrum. I Grenland var den totale andelen gående 17 % i 2013–2014, men med en betydelig høyere andel i Skien sentrum, der den var 28 %.

Universell utforming av buss og tog, samt holdeplasser og gangveier til og fra holdeplassene, er viktig for å gi like muligheter for å delta i samfunnet. En av de største utfordringene for et universelt utformet transportsystem er manglende drift og vedlikehold, spesielt på vinterstid. Det er også en utfordring med ulik driftsstandard på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig veinett. Det hjelper ikke at deler av gangveien er godt vedlikeholdt, hvis resten er lite fremkommelig.

Dette gjelder i like stor grad for sykkelveger. Felles standarder for drift og vedlikehold uavhengig av veieier er derfor et viktig mål.

Valg av transportmiddel henger sammen med arealbruk

Transport og arealbruk har en tett sammenheng. Fortetting i sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkt gjør at flere kan gå, sykle eller reise kollektivt til sine daglige gjøremål. Et spredt service- og tjenestetilbud og god tilgang til parkeringsplasser bidrar til at flere velger bil. I reisevaneundersøkelsen i 2018 svarte 90 % i Grenland at de hadde mulighet til å parkere bilen på parkeringsplass som arbeidsgiveren disponerte, den klart høyeste andelen av alle byområdene som er med i undersøkelsen.

Bypakker, byvekstavtaler og bygdepakker

Bypakke Grenland er et spleiselag med både bompenger og egenandeler fra tre kommuner, Vestfold og Telemark fylkeskommune og staten for å bidra til bedre framkommelighet for næringstransporten og gjøre det mer attraktivt å gå, sykle eller reise kollektivt. Byområdet Grenland har fått tildelt betydelige belønningsmidler fra staten for utvikling av kollektivtilbudet og miljøvennlige transportformer de siste ti årene. Statens satsing på byområdene framover skjer i stor grad innenfor rammene av byvekstavtaler.

Ni utvalgte byområder i Norge er invitert til å forhandle med staten om byvekstavtaler. Det er inngått avtaler for Trondheim, Bergen, Nord-Jæren og Oslo og Akershus. De øvrige fem byområdene er Kristiansandregionen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø og Buskerudbyen. Byvekstavtalene utløser betydelige statlige midler. I inneværende Nasjonal transportplan er det satt av 66,4 milliarder kroner til denne potten. Vestfoldbyene er i dag ikke inkludert i ordningen, men jobber i et nettverk sammen med andre mellomstore byområder med liknende transportutfordringer for å komme inn under ordningen.

Det arbeides med å få på plass bypakker også i Tønsberg-regionen og i Larvik. På sikt kan også Sandefjord være aktuell for en bypakke. Det er igangsatt en bygdepakke i Midt-Telemark. Bygdepakken arbeider for nullvekstmål og tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende gjennom attraktiv stedsutvikling, og ettersom det ikke finnes statlig finansiering eller bompenger realiseres delprosjekter gjennom samskaping og spleiselag med en rekke samarbeidsaktører.

Stort etterslep for fylkesvegene

I Vestfold og Telemark er det over 650 km europa- og riksveg, 3100 km fylkesveg og like mye kommunal veg. Vegnettet er viktig infrastruktur for bosetting og næringsliv i hele regionen. Fylkesvegene representerer viktige forbindelser mellom regionene i fylket, særlig i sammenheng mellom overordnet vegnett mellom øst og vest.

På fylkesvegnettet er det behov for omfattende investeringer og mye vedlikehold. I 2019 hadde 48 % av fylkesvegene i Telemark dårlig eller svært dårlig dekketilstand, mens andelen i Vestfold var 25 %. Etterslepet er samlet beregnet til 3,8 milliarder.

Veger som er i dårlig stand øker de årlige driftskostnadene til fylkeskommunen. Endringene i klima gjør at fylkesvegnettet er enda mer sårbart for skader som følge av at grøfter, kulverter, rør og fjellskjæringer ikke vedlikeholdes systematisk. For trafikantene som ferdes lang fylkesvegene har vegstandarden betydning for trafikksikkerheten.

Statlige veger knytter regionen sammen

Både E18 og E134 er sentrale nasjonale transportkorridorer i regionen. E18 gjennom kystkommunene sør i fylket har flere nybygde strekninger, og nye er under planlegging. E134 Haukelivegen binder sammen øst- og vestlandet, og fungerer også som en regional veg som binder sammen naturlige bo- og arbeidsmarkeder. Vestfold og Telemark har fem riksvegstrekninger; nr. 9, 19, 36, 40 og 41. For Grenland havn og transporten på E18 er Rv. 36 som kobling til E134 spesielt viktig. Rv. 36 går også gjennom byområdet i Grenland.

Jernbane og togtilbud gjør regionen attraktiv

Gjennom Vestfold og Telemark går det tre togstrekninger; Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, som bindes sammen av Bratsbergbanen (figur 4). Dette er svært viktig infrastruktur for Vestfold og Telemark, både for innbyggere, næringsliv og utdanningsinstitusjonene. Vestfoldbanen er landets mest trafikkerte regiontogstrekning (SSB, tabell 10484). Sørlandsbanen har en avgjørende betydning for Midt- og Vest-Telemarkregionen.

Figur 4. Antall på- og avstigninger per stasjon 2019 (tall i tusen). Kilde: Jernbanedirektoratet.

Antall på- og avstigninger per stasjon-01.png

Bratsbergbanen og Sørlandsbanen har stort potensiale for å binde Vestfold og Telemark sammen med Viken og Agder. Bratsbergbanen er en del av Tinnosbanen, som ble bygget for å transportere kunstgjødsel fra Rjukan til Skien. Togtrafikken på strekningen Notodden – Tinnoset ble lagt ned i 1991 og fredet i 2011/2012. I 2015 ble Tinnosbanen skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Samferdselsdepartementet har bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet for å se på de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.

Som en del av InterCity-utbyggingen skal Vestfoldbanen bygges ut med sammenhengende dobbeltspor og nye stasjoner i Vestfold og Telemark. En moderne jernbane vil bidra til kortere reisetid, et bedre togtilbud og knytte sammen bo- og arbeidsregioner.

På lengre sikt vil utbygging av Grenlandsbanen (figur 1) koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og skape nye muligheter. Grenlandsbanen vil sammen med E18 danne et godt grunnlag for å videreutvikle et felles bo- og arbeidsmarked også mot Agder, og dermed styrke den nye regionen.

Antall av- og påstigninger ved stasjonene langs Vestfoldbanen har økt med 17 % fra 2017 til 2019. Mye av økningen skyldes nok Eidangerparsellen som åpnet i september 2018, og reduserte reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn med 25 minutter. Av- og påstigninger ved stasjonene langs Sørlandsbanen er redusert med 2 % fra 2017 til 2019, men ved Bø stasjon, som har flest reisende, har det vært en økning på 5 % ( Jernbanedirektoratet).

Luftfart

Sandefjord lufthavn Torp er en sentral del av Vestfold og Telemark sin transportløsning, med 1,5–2 millioner passasjerer hvert år (SSB, tabell 08507). Torp gir et viktig bidrag til å dekke reisebehovet for eksisterende næringsliv, men flyplassen er også av strategisk betydning og en viktig forutsetning for eksisterende og ny næringsvirksomhet. Notodden lufthavn er en ikke-statlig lufthavn med betydning for både lokalt og regionalt næringsliv. Både Torp og Notodden har flyskole.

Godstransport på bane og over havn

Vestfold og Telemark har flere viktige havner og fergeforbindelser. Grenland havn, Larvik havn og Slagen terminal i Tønsberg er blant landets 32 stamnetthavner og en viktig del av det nasjonale godstransportsystemet. Videre er Grenland havn, Larvik havn, Sandefjord havn og Horten havn viktige fergeforbindelser for persontransport og frakt av gods.

Logistikk og transportrelaterte virksomheter er en bransje i vekst, og med stadig flere arbeidsplasser. Interregional plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold setter som mål å etablere fylket som et nasjonalt knutepunkt for miljøvennlig transport av gods på sjø og bane. Dette skal blant annet oppnås ved å fremme Jyllandskorridoren som en nasjonal hovedåre for transport av gods. Jyllandskorridoren går over havnene i Grenland, og Larvik til Hirtshals/Fredrikshavn via Aalborg/Aarhus og videre til Flensburg-Hamburg. Korridoren er en del av EUs transportnettverk TEN-T (Scan-Med) og nasjonale utenlandskorridorer på vei og bane i Nasjonal transportplan.

Vestfold og Telemark har i dag to tømmerterminaler i bruk, begge i Midt-Telemark. Terminalene er plassert inne i sentrum i Lunde og Bø, og det er behov for en ny lokalisering. Jernbanedirektoratet skal avklare en framtidig felles ny terminal som vil øke potensialet for frakt av tømmer på bane.

Lokaliseringen av mange av havnene i Vestfold og Telemark gjør arealene rundt havnene attraktive både for næringsutvikling og byutvikling. Det arbeides også med å redusere utslipp fra skipstrafikken gjennom tiltak for landsstrøm og mer miljøvennlige ferger.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 08.03.2021 kl.12.43