Verdiskaping og næringsutvikling

Vestfold og Telemark er blant landets største industrifylker, og var i 2020 landets tredje største eksportregion. Regionen er rik på vannkraft, matjord, skog og mineraler. Produktiviteten i industrien er høy, men det er en utfordring at verdiskapingen samlet sett er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Kombinasjonen av høy FoU-aktivitet, høy innovasjonstakt og regionens kompetanse på industri gir gode muligheter for bedre utnyttelse av det rike ressursgrunnlaget.

Verdiskaping er å skape økonomiske, sosiale og kulturelle verdier i privat og offentlig sektor og i sivilsamfunnet. Vi undersøker verdiskapingen ved å måle økonomiske transaksjoner som kjøp og salg, lønn, driftsoverskudd osv., og det er bare verdiskaping som på en eller annen måte betales for, som inngår i analyser og beskrivelserav verdiskaping. Verdiskaping gir sysselsetting, og dermed kjøpekraft og skatteevne, som igjen utgjør grunnlaget for innbyggernes økonomi og finansieringsgrunnlaget for de offentlige tjenestene. Videre er verdiskaping en forutsetning for at bedriftene kan investere og utvikle sin kompetanse, noe som er viktig for ytterligere vekst og flere arbeidsplasser. Kort fortalt er verdiskaping en forutsetning for vår velferd.

Finn statistikk for verdiskaping og næringsutvikling i Vestfold og Telemark

Relativt lav verdiskaping i regionen

Et vanlig mål på verdiskaping er bruttoproduktet. Dette er verdien av all produksjon minus verdien av varene som inngår i produksjonen, og viser dermed merverdien som en bedrift, en næring eller en region skaper i løpet av et år. Ved sammenlikning av verdiskaping mellom ulike virksomheter, bransjer eller regioner bør antall sysselsatte tas med i beregningen. Verdiskapingen per sysselsatt gir et uttrykk for virksomhetens, bransjens eller regionens produktivitet og er nært knyttet til lønnsnivået.

Produktiviteten i Vestfold og Telemark er lavere enn i de fleste andre fylker, og 9 % lavere enn landsgjennomsnittet (figur 1). Etter finanskrisen i 2008 hadde fylket en dårligere utvikling i landet for øvrig (figur 2). De siste fem årene har produktivitetsveksten vært på linje med resten av landet. 

Figur 1. Brutto regionalprodukt per sysselsatt i prosent av landsgjennomsnittet. 2018. Kilde: SSB, tabell 11713.

Brutto regionalprodukt per sysselsatt-01.png

Figur 2. Utvikling i verdiskaping per sysselsatt i Vestfold og Telemark og landet (i 1000 kroner). 2008–2018. Kilde: SSB, tabell 11713.

Utvikling i verdiskaping per sysselsatt-01.png

 

Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark bidrar trolig til en lavere verdiskaping enn i resten av landet. Regionen har en overrepresentasjon av bransjer som nasjonalt har lav produktivitet. I Vestfold og Telemark har for eksempel to store og arbeidsintensive bransjer med lav produktivitet, Varehandel og reparasjon av motorvogner og Pleie- og omsorgstjenester, barnehager og SFO, en høyere andel av de sysselsatte enn i de fleste andre fylker (figur 3).

Figur 3. Vestfold og Telemark har en overrepresentasjon av bransjer som nasjonalt har lav produktivitet. 2018. Kilde: SSB, tabell 11713.

Bransjer med lav produktivitet_sammensatt.png

 

I tillegg til de ovennevnte bransjene, har Vestfold og Telemark flest sysselsatte innen Bygg og anlegg, Helsetjenester og Undervisning, næringer som nasjonalt har middels produktivitet. Her er produktiviteten i Vestfold og Telemark nær landsgjennomsnittet.

Produktiviteten i de ulike bransjene i Vestfold og Telemark varierer (figur 4). Det er ikke automatisk slik at næringer med høy verdiskaping også skaper mange arbeidsplasser. Der det i de fleste bransjer er et jevnt forhold mellom sysselsetting og verdiskaping, er driftsresultat og lønn per sysselsatt i for eksempel eiendomsbransjen (Omsetning og drift av fast eiendom) mye høyere. Bransjer med lavere produktivitet kan være sysselsettingsintensive, og rekrutterer gjerne mange uten formell utdanning. Et eksempel er reiselivsnæringene, et annet handelsnæringene. Disse næringene er viktige i arbeidsmarkedet fordi de gir arbeidsmuligheter til unge og personer uten formelle kvalifikasjoner.

Figur 4. Sammenheng mellom sysselsetting og verdiskaping i ulike næringer. Næringene er sortert etter andel av total verdiskaping i fylket. 2018. Kilde: SSB, tabell 11713.

Sammenheng mellom sysselsetting og verdiskaping-01.png

 

Variert næringsstruktur, med mye industri 

Vestfold og Telemark er blant landets største industriregioner, og industriens andel av verdiskapingen i regionen er godt over landsgjennomsnittet. SSBs fylkesfordelte nasjonalregnskap viser at bare Rogaland, Agder og Møre og Romsdal har en høyere andel av sin samlede verdiskaping innen industri. I Vestfold og Telemark arbeider nesten 10 % av de sysselsatte i industrien. 

De store industribedriftene i Vestfold og Telemark er konsentrert til Grenland, men også enkelte kystkommuner har en relativt høy andel sysselsatte i industrien. Prosessindustri, næringsmiddelindustri og verkstedindustri er de viktigste greinene i industrien i Vestfold og Telemark. Det er stor variasjon i produktiviteten mellom bransjene, men samlet sett er industrien i Vestfold og Telemark mer produktiv enn i landet ellers (SSB). Prosessindustrien er konsentrert i Grenland og preger industrien i dette området. 

En betydelig del av industrien i Vestfold og Telemark er eksportrettet. I 2020 eksporterte regionen for over 39 milliarder kroner, og er etter ny regioninndeling den nest største eksportregionen etter Vestland og Agder (SSB). 65 % av eksportverdien skriver seg fra henholdsvis produksjon av brenselsstoffer (21 %) og kjemiske produkter (44 %). Brenselsstoffene produseres i hovedsak på Essos raffineri på Slagentangen i Tønsberg, mens de kjemiske produktene først og fremst produseres i Grenland. 

Den eksportrettede industrien er utsatt for internasjonale konjunktursvingninger, noe som krever omstillingsevne og kan gi endrede kompetansebehov. Dette kan vise seg tydelig i år, etter at koronapandemien har satt verdens markeder tilbake. SSBs investeringsundersøkelse fra 2020 viser et kraftig fall i planlagte investeringer i industrien. Det er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, maskinreparasjon og -installasjon samt metallindustri som bidrar mest til investeringsnedgangen. Det er kun innenfor næringsmiddelindustrien det indikeres en investeringsvekst fra 2019 til 2020 i denne målingen. Investeringsnedgangen i 2020 gjelder hele landet, men for et industritungt fylke som Vestfold og Telemark kan dette få konsekvenser for verdiskaping og sysselsetting. 

Regionen er ellers preget av en svært variert bransjestruktur med små og mellomstore industribedrifter lokalisert både i byer, tettsteder og distrikt.

Mer for mindre i offentlig sektor

Offentlig virksomhet er arbeidsgiver for en tredel av de 184 000 sysselsatte i regionen (figur 5), mange i tilknytning til statlig og fylkeskommunal sysselsetting i Skien og Tønsberg (SSB, tabell 13122 ). Fylkets to største arbeidsgivere er Sykehuset i Telemark HF med 4200 ansatte og Sykehuset i Vestfold HF med 5800 ansatte. Kommunesektoren betyr mye for sysselsettingen i distriktskommunene, der kommunen ofte er den største arbeidsgiveren. 

Figur 5. Offentlig og privat sysselsetting i Vestfold og Telemark. 2020. Kilde: SSB, tabell 13122

verdiskaping figur 5 - Offentlig og privat sysselsetting_13042021-01.png

 

Perspektivmeldingen fra 2021 pekte på viktige utfordringer for norsk økonomi og offentlig sektor spesielt. Inntektene vil falle som følge av lavere vekst og avkastning i Oljefondet, mens utgiftene vil øke ettersom en eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Begge disse trendene forsterkes i et lengre perspektiv. Dermed må inntektene opp eller utgiftene ned.

En særlig ressursrik region 

Et rikt og mangfoldig ressursgrunnlag er et av de viktigste fortrinnene i regionen. Matjord, skoger, mineraler, kysten og fjellet gir muligheter innen bl. a. landbruk, skogbruk, bergverk, fiske og turisme. Dette er begrensede ressurser med flere utnyttelsesmuligheter som må balanseres mot hverandre. Mye av matjorden er for eksempel lokalisert der folk bor og har en alternativ anvendelse som vei, bolig eller næringsbygg. Utnyttelse av skogressursene innebærer en balansegang mellom tømmerindustri og bevaring av biologisk mangfold. 

Landbruket og tilhørende landbruksrelaterte næringer i Vestfold og Telemark er mangfoldig og variert. Det er et stort spenn i primærlandbruket når det gjelder bruksstruktur og produksjon. Ifølge Landbruksdirektoratet kom i 2020 22 % av landets fruktproduksjon fra Vestfold og Telemark. Fylket har også 25 % av landets grønnsaksareal og 12 % av landets kornareal. I enkelte kommuner er landbruket svært viktig for verdiskaping og sysselsetting, og deler av landbruket er preget av vekst og innovasjon. Det gjelder blant annet grøntsektoren og produksjon av lokalmat. I deler av regionen er for eksempelforedling og utvikling av fruktproduksjon nært knyttet til satsing på reiseliv.

Fylket har en stor næringsmiddelindustri med et bruttoprodukt på over to milliarder. Næringsmiddelindustrien bruker i stor grad råvarer fra regionens landbruk. Det drives både volum- og småskalaproduksjon i regionen, med flest sysselsatte hos Nortura, Matbørsen, Tine, Fatland og Findus. Regionen har også kjente merkevarer som Vestfoldsalat, Telefrukt, Holte gård, Stange Gårdsprodukter og Gårdsand. Nærhet til vei og marked er en viktig faktor for etablering av slike bedrifter. Det er gode muligheter for økt verdiskaping innen både primærlandbruk og næringsmiddelindustri. Næringsmiddelindustrien i regionen, med landbruket som leverandør, er viktige aktører i det regionale klimaarbeidet. Den regionale verdikjeden for mat produserer varer som vi ellers måtte ha importert, og gjennom presisjonsteknologi kan klimagassutslippet fra produksjon og videreforedling reduseres. 

Tømmer er også en betydelig ressurs i regionen som er viktig for framtidig grønn næringsutvikling. Omsatt trevirke har økt i Vestfold og Telemark fra en knapp million kubikkmeter i 2010 til 1,2 millioner kubikkmeter i 2019. To tredjedeler av dette er gran, men det er en økning i omsetning av både gran, furu og løvtre, samt ved. Fylkesmannen skriver i sin årsmelding for skogbruket i Vestfold og Telemark at det er ventet at etterspørselen etter tømmer vil øke både nasjonalt og globalt. Oljebaserte produkter skal erstattes med mer klima- og miljøvennlige produkter av tre. Det gjelder alt fra drivstoff til klær og emballasje. Det er avgjørende at den rekordhøye avvirkningen i Vestfold og Telemark de siste årene følges opp med tilstrekkelige investeringer i å reise ny kvalitetsskog, slik at tilgangen på råstoff sikres for fremtiden.

Forskerbonden i Skien

Møkka er bondens brune gull, blir det sagt. Dessverre er det ikke slik bonden ser på det i dag. Møkka er blitt en pest og en plage. Endrede foringsregimer og fjøsteknologi betyr større mengder og en bløtere konsistens. Melkebonden Knut Vasdals idé er å utnytte næringen i gjødselen. 
Etter å ha satt opp et småskala forsøksanlegg i fjøset gikk han i gang med å prøve ut forskjellige metoder. I et samarbeid med ulike forskningsmiljøer står han i dag tilbake med fem konsentrerte gjødselprodukter: Biogass, kompost, granulert fosforgjødsel, flytende nitrogen og kaliumgjødsel. Raffineringen av gjødslet bidrar til bedre utnyttelse av næringsstoffer og mindre klimagassutslipp. Vannet er fjernet og næringsstoffene er oppkonsentrerte. Produktene er dermed lettere å transportere over større avstander enn vanlig bløt gjødsel. Samtidig minsker bonden sitt klimafotavtrykk, og sparer diesel og tid.

Kilder: Agropub.no (29. juni 2018): Forskerbonden i Skien, Landbruk.no (20. januar 2020): Melkebonde Knut Vasdal vil forbedre husdyrmøkka.

Landbruket er også viktig for ivaretakelse av kulturlandskapet i regionen, hvor naturområder er omformet og dyrket. Rikt biologisk mangfold, slåtteenger, kulturhistorisk interessante bygninger og kulturminner kjennetegner kulturlandskapet i regionen. Mye av det gamle kulturlandskapet er fremdeles intakt grunnet opprettholdelse av tradisjonell drift. Av nasjonalt utvalgte kulturlandskap i regionen bør nevnes skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme, Hjartdal og Svartdal, samt Jomfruland og Stråholmen. Naturressursene, sammen med kulturminner, kulturmiljøer og -landskap, og rike kulturtradisjoner utgjør et vesentlig grunnlag for både friluftsliv og utvikling av reiselivet i regionen. 

Reiselivsnæringene vokser i antall ansatte, og er viktig i mange kommuner. I fylket økte antallet sysselsatte innen overnatting og servering fra 5322 personer i 2008 til 5677 personer i 2018 (SSB). Antallet overnattinger i Vestfold og Telemark økte med 8,5 % fra 2017 til 2019 (SSB), og per juni 2020 ligger fylket nær landsgjennomsnittet i antall overnattinger så langt i år (SSB). Regionen har potensial for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innen bærekraftig reiseliv og turisme i framtida. Rjukan- Notodden industriarv, Vikingveien i Vestfold, Telemarkskanalen, Bø Sommarland, Hardangervidda nasjonalpark og skjærgården er eksempler på viktige attraksjoner i regionen. 

I bergverksindustrien er det også store muligheter. Direktoratet for mineralforvaltning anslår at det i 2018 ble omsatt byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein for over en milliard kroner i Vestfold og Telemark. Larvik er den største bergverkskommunen med 181 sysselsatte, mer enn fire ganger så mange som Porsgrunn med 42 ansatte i denne næringen. Det er et omfattende mineralressursgrunnlag i Vestfold og Telemark, som, koblet opp mot kompetansemiljøer, vil ha stort potensial for både ny og videreutviklet næringsvirksomhet. På Fensfeltet i Nome kommune er det gjennomført lovende prøveboringer for å kartlegge sjeldne jordartsmetaller. Disse inngår i en lang rekke høyteknologiske produkter, og bærekraftig uttak fra Fensfeltet kan gi potensielt store ringvirkninger for industri og høyteknologimiljøer i regionen, for eksempel på Herøya. 

Vannkraftverk i Vestfold og Telemark står for 9 % av landets vannkraftproduksjon, og de største bidragsyterne er vannkraftverk i Tinn, Tokke og Vinje, som står for 2/3 av fylkets vannkraftproduksjon. Kraftressursene er også viktig for industrien i fylket. Etableringen av Kraftkompetanse KO har som mål å sørge for effektiv utnyttelse av kraft og naturressurser, samle og styrke kompetansen om og forvaltningen av konsesjonskraft, og utvide kommunesamarbeidet om kraftsaker i regionen.

Vestfold og Telemark har også lengre kyststrekninger og god tilgang til sjøen. Utvikling og ivaretakelse av marine næringer vil kunne være viktig for verdiskaping gjennom grønn omstilling. Det var ifølge Fiskeridirektoratet 135 aktive fiskere i 2019 og 97 registrerte fiskefartøy i fylket. De fanget 711 tonn skalldyr, bløtdyr og pigghuder (herunder reker, krabber og kreps) til en verdi av 44 millioner kr. i 2019, noe som utgjorde 82 prosent av den totale fangsten. 

Akvakultur på fastlandet er en næring i vekst og det er et stort potensial for utvikling av denne næringen i Vestfold og Telemark. I dag er det oppdrett av røye i merder i Fyresvatn og smoltproduksjon og videreutvikling innenfor dette området i Kragerø. Det er også et pågående milliardprosjekt for utbygging av landbasert, industriell lakseoppdrett i Tinn. 

Høstingstradisjonene står sterkt i fylket vårt. Den samlede samfunnsøkonomiske verdien av elgjakt på landsbasis er beregnet av Menon Economics til 1,1 mrd. kroner, basert på rekreasjonsverdi, verdi av elgkjøtt og spesielt verdi av økt fysisk aktivitet. I jaktsesongen 2019–2020 var 10 % av Norges aktive elgjegere fra Vestfold og Telemark (SSB), og det er rimelig å anta at elgjakta står for en betydelig verdiskaping i regionen. 

Høy innovasjonstakt og gode forutsetninger for vekst 

Vestfold og Telemark har et innovativt næringsliv, mye takket være en tett kobling mellom forskningsmiljøer og industrien. Vestfold og Telemark har flere aktive forskningsmiljøer, blant annet SINTEF Tel-Tek, Norner, Telemarksforsking og Universitet i Sørøst-Norge. Hovedtyngden av Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i Vestfold og Telemark foregår imidlertid i næringslivet, ettersom universitets-, høgskole- og instituttsektoren er liten i nasjonal sammenheng. Andelen foretak som er engasjert i innovasjoner er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. 

FoU-utgiftene per sysselsatt i fylket ligger mellom 50 000 og 60 000 kroner, og er blant de høyeste i landet (figur 6 ). Hovedtyngden av FoU blir utført i prosessindustri, petroleumsvirksomhet, maritim sektor og helsesektoren. 

Figur 6. Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt (i 1000 kroner). 2019. Kilde: SSB, tabell 11145

 

Det grønne skiftet krever økt innovasjonstakt i næringslivet og offentlig virksomhet. Vestfold og Telemark kjennetegnes av teknologimiljøer med høy kompetanse og sterke nettverk mellom FoU-miljø og bedriftene. Industrial Green Tech, Electronic Coast Norway, Vannklyngen og IKT Grenland/Telemark er eksempler på slike klynger. 

Prosessindustrien har over lang tid måttet innovere og omstille seg, noe som har ført til stadig høyere kompetanse på omstilling. 

Næringslivet i Vestfold og Telemark har et uforløst verdiskapingspotensial innen miljøvennlig energi. Det er muligheter for å utvikle arbeidsplasser og eksportinntekter i såkalte grønne elektriske verdikjeder. Et prosjekt i regi av NHO peker ut fornybar energi globalt, havvind, hydrogen, batterier, maritim sektor og kraftsystemer/lading på veier som seks aktuelle områder med et antatt stort potensial (Valstad et al. 2020). Flere av de store industribedriftene i Vestfold og Telemark er i posisjon til å kunne lykkes innen grønne elektriske verdikjeder, og Elkems beslutning om å etablere en ny fabrikk for produksjon av batterimaterialer til bilbransjen på Herøya i Porsgrunn er et eksempel på at fortrinn som naturressurser (vannkraft), etablert og ambisiøs industri i området, kompetansemiljø og relativt kort vei til kontinentet gir muligheter for nyetablering og vekst. Det er potensial for oppskalering av sirkulær økonomi innen industrien. 

Næringsutviklingen i Vestfold og Telemark påvirkes av verdiskaping i tilliggende regioner og fylker. Det ligger for eksempel store muligheter i triangelet Horten – Kongsberg/Notodden – Grenland. I 2020 pendlet nærmere 17 000 personer fra Vestfold og Telemark til Oslo, Bærum, Kongsberg og Asker (SSB).Kongsberggruppen har nesten 1000 ansatte i Horten. Oslo-regionen har betydelige ressurser i form av nasjonalt og internasjonalt sterke FoU-miljøer som er viktige for økt verdiskaping og innovasjon i Vestfold og Telemark. 

Samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og regionalt næringsliv 

Universitet i Sørøst-Norge (USN) har åtte studiesteder i Vestfold, Telemark og Buskerud, og har som mål å bli landets mest arbeidslivsintegrerte universitet. USN har 12 000 studenter i fylket og har som mål å videreutvikle samhandlingen med næringslivet for å få fram nye arbeidsrettede utdanningsprogram og FoUI-aktiviteter. Et viktig mål er å uteksaminere kandidater med relevant kunnskap for regionens næringsliv, og å tilby etter-og videreutdanning slik at de sysselsatte i regionen er kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi. Universitetet anslår selv at omtrent to tredeler av studentene rekrutteres fra – og går tilbake til – regionen. Universitetet bidrar også til utviklingen av flere klynger, og innehar nasjonal og internasjonal spisskompetanse på enkelte områder. USN er særlig en motor for utvikling i Midt-Telemarkregionen. Det planlegges nå en forskningspark på Campus Bø som kan skape enda tettere samhandling med næringslivet.

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 16.04.2021 kl.09.03