Verdiskaping og næringsutvikling

Vestfold og Telemark er blant landets største industrifylker, er en særlig ressursrik region, har et eksportrettet næringsliv og har høy FoU-aktivitet i næringslivet. Samtidig har regionen behov for økt sysselsetting og verdiskaping.

Det er en utfordring at næringsstrukturen i regionen består av bransjer med relativt lav verdiskaping. Kombinasjonen av høy FoU-aktivitet, høy innovasjonstakt og regionens kompetanse på industri gir gode muligheter for bedre utnyttelse av det rike ressursgrunnlaget.

Les mer om hvordan fylkeskommunen jobber med næringsutvikling

Entreprenørskap, næringsklynger, nettverk, reiseliv, landbruk, forskning, utvikling og innovasjon er bare noen av områdene innenfor næringsutvikling.

Med verdiskaping menes den økonomiske merverdien som skapes gjennom produksjons- og tjenesteaktivitet (både offentlig og privat). Verdiskaping er en forutsetning for vår velferd. Verdiskaping gir sysselsetting, og dermed kjøpekraft og skatteevne, som igjen utgjør grunnlaget for innbyggernes økonomi og finansieringsgrunnlaget for de offentlige tjenestene. Verdiskaping er også en forutsetning for at bedriftene kan investere og utvikle sin kompetanse, noe som er viktig for ytterligere vekst og flere arbeidsplasser.

Relativt lav verdiskaping i regionen

Verdiskapingen i Vestfold og Telemark er lavere enn i de fleste andre fylker. Endringene i verdiskapingen har vært store fra år til år, men hovedbildet viser relativt lav verdiskaping siden finanskrisen i 2008/2009.

Statistikk på verdiskaping og næringsutvikling

Bruttoproduktet er summen av verdien av all produksjon minus verdien av alle innsatsfaktorer, dvs. merverdien som en bedrift, en næring eller et land skaper i løpet av et år. I nasjonal kontekst blir dette betegnet som bruttonasjonalproduktet, og i regional kontekst som bruttoregionalproduktet. Bruttoregionalproduktet blir i Norge målt gjennom fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR). Figuren under viser brutto regionalprodukt per sysselsatt i prosent av landsgjennomsnittet. Figuren viser at Vestfold og Telemark har lavere verdiskaping per sysselsatt enn mange andre fylker, på henholdsvis 87 % og 96 % av landsgjennomsnittet. 

Brutto regionalprodukt per sysselsatt i prosent av landsgjennomsnittet. Fylker. 2018. Kilde: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, SSB

Brutto regionalprodukt per sysselsatt.png

Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark bidrar trolig til en lavere verdiskaping enn i resten av landet. Regionen har en overrepresentasjon av bransjer som nasjonalt har relativt lav verdiskaping, og disse bransjene ser igjen ut til å ha lavere verdiskaping i Vestfold og Telemark enn i de fleste andre regioner. Bransjer med lav verdiskaping kan være sysselsettingsintensive (rekrutterer mange uten formell utdanning), og har således likevel en positiv innvirkning på arbeidsmarkedet. Et eksempel er reiselivsnæringene, et annet handelsnæringene.

Telemarksforsking utarbeider hvert år en næringslivsindeks som gir et samlet mål for næringslivets vekstevne, basert på arbeidsplassvekst, produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. I 2018 lå Vestfold på 16. plass og Telemark på 15. plass av de 18 fylkene. Vestfold skårer best på etableringer, men dårligst på produktivitet. Telemark skårer også best på etableringer, men dårligst på arbeidsplassvekst.

Arbeid og utdanning er avgjørende forutsetninger for at unge kommer godt inn i voksenlivet og for å skape gode levekår blant alle grupper i befolkningen. Arbeid er også viktig for personlig utvikling og for ønsket om å bidra til samfunnsbyggingen. Det er ikke automatisk slik at næringer med høy verdiskaping også skaper mange arbeidsplasser. Det er derfor viktig for utviklingen i sysselsettingen at også arbeidsintensive næringer (for eksempel reiselivsnæringene og handelsnæringene) får muligheter for vekst og utvikling. 

Variert næringsstruktur, med mye industri

Vestfold og Telemark er blant landets største industriregioner, og industriens andel av verdiskapingen i regionen er godt over landsgjennomsnittet. Bare Rogaland, Agder og Møre og Romsdal har en høyere andel av sin samlede verdiskaping innen industri. De store industribedriftene i Vestfold og Telemark er konsentrert til Grenland, men også enkelte kystkommuner har en relativt høy andel sysselsatte i industrien.

En betydelig del av industrien i Vestfold og Telemark er eksportrettet. I 2018 eksporterte regionen for over 45 milliarder kroner, og er etter ny regioninndeling den nest største eksportregionen etter Vestland. 1 (SSB tabell 10482). Det betyr også at industrien er utsatt for internasjonale konjunktursvingninger, noe som krever omstillingsevne og kan gi endrede kompetansebehov.

For øvrig er regionen preget av en svært variert bransjestruktur med små og mellomstore industribedrifter lokalisert både i byer, tettsteder og distrikt. Bygg og anlegg samt helse- og omsorgstjenester er næringer som er overrepresentert i regionen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Det samme gjelder energi, eiendom og handel. Offentlig virksomhet er arbeidsgiver for en tredel av de sysselsatte i regionen. Det gir seg særlig utslag i statlig og fylkeskommunal sysselsetting i Skien og Tønsberg. Kommunesektoren betyr relativt mye for sysselsettingen i distriktskommunene, der kommunen ofte er den største arbeidsgiveren.

En særlig ressursrik region

Et rikt og mangesidig ressursgrunnlag er et av de viktigste fortrinnene i regionen. Det er imidlertid viktig å sikre en bærekraftig ressursforvaltning som både ivaretar hensynet til naturen, samtidig som det øker verdiskapingen. 

Landbruket og tilhørende landbruksrelaterte næringer i Vestfold og Telemark er mangfoldig og variert. Dette skyldes blant annet variasjon i klima, etablert mottaksapparat og avstand til markedet. Det er et stort spenn i primærlandbruket når det gjelder bruksstruktur og produksjon. I 2019 kom 27 % av landets fruktproduksjon fra Vestfold og Telemark. Fylket har også 25 % av landets grønnsaksareal og 12 % av landets kornareal (Landbruksdirektoratet). I enkelte kommuner er landbruket svært viktig for verdiskaping og sysselsetting, og deler av landbruket er preget av vekst og innovasjon. Det gjelder blant annet grøntsektoren og produksjon av lokalmat. I deler av regionen er for eksempel foredling og utvikling av fruktproduksjon nært knyttet til satsing på reiseliv.

Regionen har en stor næringsmiddelindustri, særlig i Vestfold, der mange bruker produkter fra regionens landbruk som råvarer. Det er godt samspill mellom volum- og småskalaproduksjon, og regionen har kjente merkevarer som Vestfoldsalat og Telefrukt. Nærhet til vei og marked er en viktig faktor for etablering av slike bedrifter. Det er gode muligheter for økt verdiskaping innen både primærlandbruk og næringsmiddelindustri, men dette forutsetter blant annet at man tar vare på verdifulle landbruksarealer, som er under press for utbygging. Næringsmiddelindustrien i regionen, med landbruket som leverandør, er viktige aktører i det regionale klimaarbeidet. Den regionale verdikjeden for mat produserer varer som vi ellers måtte ha importert, og gjennom presisjonsteknologi kan klimagassutslippet fra produksjon og videreforedling reduseres. Landbruket er sentralt i det regionale klimaplanarbeidet. For eksempel er klimavennlig landbruk, med mål om netto reduksjon av klimagassutslipp per produsert enhet, et satsingsområde i regional klimaplan for Telemark (2019-2026). Tømmer er også en betydelig ressurs i regionen som er viktig for framtidig grønn næringsutvikling.

Les mer om hvordan fylkeskommunen jobber med landbruk

Fylkeskommunen har ulike oppgaver innen landbruk

Landbruket er også viktig for ivaretakelse av kulturlandskapet i regionen, hvor naturområder er omformet og dyrket. Rikt biologisk mangfold, slåtteenger, kulturhistorisk interessante bygninger og kulturminner kjennetegner kulturlandskapet i regionen. Mye av det gamle kulturlandskapet er fremdeles intakt gjennom at en opprettholder tradisjonell drift. Av nasjonalt utvalgte kulturlandskap i regionen, er skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme, Hjartdal og Svartdal, samt Jomfruland og Stråholmen. Naturressursene, sammen med kulturminner, kulturmiljøer og -landskap, og rike kulturtradisjoner utgjør et vesentlig grunnlag for både friluftsliv og utvikling av reiselivet i regionen. Reiselivsnæringene vokser i antall ansatte, og er viktig i mange kommuner. Regionen har potensiale for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innen bærekraftig reiseliv og turisme i framtida. Telemarkskanalen, Bø sommarland, Rjukan-Notodden industriarv, Hardangervidda nasjonalpark, skjærgården og Vikingveien i Vestfold er noen viktige attraksjoner i regionen.

I bergverksindustrien er det også store muligheter. Direktoretat for mineralforvaltning anslår at det i 2018 ble omsatt byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein for over en milliard kroner i Vestfold og Telemark. Larvik og Porsgrunn er i dag de største bergverkskommunene i den nye regionen. Det er et omfattende mineralressursgrunnlag i Vestfold og Telemark, som koblet opp mot kompetansemiljøer vil ha stort potensiale for både ny og videreutviklet næringsvirksomhet. På Fensfeltet i Nome kommune er det for eksempel gjennomført lovende prøveboringer for å kartlegge sjeldne jordartsmetaller. Disse inngår i en lang rekke høyteknologiske produkter, og bærekraftig uttak fra Fensfeltet kan gi potensielt store ringvirkninger for industri og høyteknologimiljøer i regionen, for eksempel på Herøya.

Telemark er rikt på vannkraft, og en stor del av magasinkapasiteten i Norge er i fjellområdene i Sør-Norge, spesielt i Telemark. Tinn, Tokke og Vinje er kommuner i regionen med særlig stor kraftproduksjon. Kraftressursene er også viktig for industrien i fylket. Etableringen av «Kraftkompetanse KO» vil sørge for effektiv utnyttelse av kraft og naturressurser, samle og styrke kompetansen om og forvaltningen av konsesjonskraft, og utvide kommunesamarbeidet om kraftsaker i regionen.

Vestfold og Telemark har også lengre kyststrekninger og god tilgang til sjøen. Utvikling og ivaretakelse av marine næringer vil kunne være viktig for verdiskaping gjennom grønn omstilling. Det er i dag et betydelig antall aktive fiskere og registrerte fiskefartøy i regionen, som gir store ringvirkninger for mottaksanlegg, fiskerihavner og andre arbeidsplasser på land. Videre kommer muligheter for ny type akvakulturproduksjon enn laks samt økoturisme og reiseliv tilknyttet sjøen, kystkultur og kulturlandskap. Her kan det ligge store muligheter for fruktbart samarbeid, særlig i småskala, mellom landbruk, fiske og andre matrelaterte næringer og kultur, reiseliv og opplevelser.

Høy innovasjonstakt og gode forutsetninger for vekst

Vestfold og Telemark har et innovativt næringsliv, mye takket være en tett kobling mellom akademia og industrien. Vestfold og Telemark har flere aktive forskningsmiljøer, blant annet SINTEF Tel-Tek, Norner, Telemarksforsking og Universitet i Sørøst-Norge. Hovedtyngden av FoU-virksomhet i Vestfold og Telemark foregår imidlertid i næringslivet, ettersom universitet-, høgskole- og instituttsektoren er liten i nasjonal sammenheng. Virksomheter i Vestfold og Telemark har en høy FoU-intensitet, og FoU-kostnadene er høyere enn det næringsstrukturen skulle tilsi. Andelen foretak som er engasjert i innovasjoner er også noe høyere enn landsgjennomsnittet.

Vestfold og Telemark er en av landets sterkeste FoU-region i næringslivet, målt som FoU-utgifter per sysselsatt. FoU-utgifter per sysselsatt i næringslivet i Vestfold og Telemark utgjør mellom 50 000 og 60 000 kroner, og ligger over både landsgjennomsnittet og de fleste andre fylker. Hovedtyngden av FoU blir utført i prosessindustri, petroleumsvirksomhet, maritim sektor og helsesektoren. Det ligger store muligheter i å koble flere av disse miljøene for å få til grønn omstilling og bærekraftig vekst.

Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt (i 1000 kr). 2018. Kilde: SSB tabell 11145

Egenutført FoU per sysselsatt.png

Det grønne skiftet krever økt innovasjonstakt i næringslivet og offentlig virksomhet. Vestfold og Telemark kjennetegnes av enkelte teknologimiljøer med høy kompetanse og sterke nettverk mellom FoU-miljø og bedriftene. Det gjelder for eksempel innen prosessteknologi, elektronikk, vannkraft og maritim virksomhet. Prosessindustrien har over lang tid måttet innovere og omstille seg, noe som har ført til stadig høyere kompetanse på omstilling.

Hvordan vi tradisjonelt tenker organisering, samhandling og leveranse av tjenester i privat og offentlig sektor utfordres. Farten og kraften i utviklingen av teknologi og tilgang til informasjon gir innovasjonsmuligheter vi ikke har opplevd før. De største mulighetene og den største nytten oppstår når vi knytter informasjon og utvikler tjenester på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer.

Mer og bedre bruk av teknologi er avgjørende for økt produktivitet i næringslivet. En digital økonomi kan bidra til vekst og sysselsetting ved å skape grunnlag for investeringer og innovasjon, lette tilgangen til større markeder og redusere betydningen av geografisk lokalisering og et lite hjemmemarked. Teknologiske gjennombrudd vil også være helt nødvendig for å få til grønn omstilling.

Det er flere byer og regioner i randsonen til Vestfold og Telemark som har betydning for næringsutviklingen i regionen. Det ligger for eksempel store muligheter i trianglet Horten-Kongsberg/Notodden-Grenland. I 2018 pendlet nesten 17 000 personer til Kongsberg, Drammen, Akershus vest og Oslo (SSB tabell 03321). Kongsberggruppen har nesten 1 000 ansatte i Horten. Ikke minst har Oslo-regionen betydelige ressurser i form av nasjonalt og internasjonalt sterke FoU-miljøer som er viktige for økt verdiskaping og innovasjon i Vestfold og Telemark.

Samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og regionalt næringsliv

Universitet i Sørøst-Norge (USN) har åtte studiesteder i Vestfold, Telemark og Buskerud, og har som mål å bli landets mest arbeidslivsintegrerte universitet. Universitetet ønsker å styrke samhandlingen med næringslivet for å få fram nye arbeidsrettede utdanningsprogram og FoUI-aktiviteter. Et viktig mål er å forsyne regionens arbeidsgivere med nyutdannede kandidater med relevant kunnskap, og å sørge for at de sysselsatte i regionen er kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi. Universitetet anslår selv at omtrent to tredeler av studentene rekrutteres fra og går tilbake til regionen. Universitetet bidrar også til utviklingen av flere klynger, og innehar nasjonal og internasjonal spisskompetanse på enkelte områder. USN er særlig en motor for utvikling i Midt-Telemarkregionen. Det planlegges nå en forskningspark på Campus Bø som kan skape enda tettere samhandling med næringslivet.  

Vestfold og Telemark er også tunge på yrkesfag og fagopplæring innen kompetanseområder som blir etterspurt av industrien. Innenfor grønn vekst og sirkulær økonomi er det gode forutsetninger for vekst. Det samme gjelder kultur- og naturbasert næringsliv. Innenfor området autonome skip og kjøretøy har universitetet, andre kompetansemiljøer og bedrifter felles prosjekter og gode muligheter for videre utvikling.

 

Publisert: 16.10.2019 Oppdatert: 09.06.2020