13. Stoppe klimaendringene

FNs bærekraftsmål 13 har som mål å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi.

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5.

Parisavtalen

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. Den ble vedtatt 12. desember 2015 og trådde i kraft 4. november 2016. Norge ratifiserte avtalen 22. april 2016.

Hovedpunktene i Parisavtalen

1. ALLE land har forpliktelser

  • Tidligere var det bare rike land som var forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
  • Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
  • Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.

2. Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5

  • Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over.
  • I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

3. Landene har en plan for hvordan de skal greie dette

  • Landene skal nå toppen av klimagassutslipp så fort som mulig. Etterpå skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnlig.
  • I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale.

4. De rike landene må betale, de mindre rike kan betale

  • Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.
  • Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.
  • I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.

5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene

  • Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.
  • De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
  • Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.
  • Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter naturkatastrofer, flom og tørke. Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med. 

Les mer om:

 

Last ned avtalen [engelsk]

Slik jobber vi for å stoppe klimaendringene i Vestfold og Telemark

De siste årene har det vært et stort fokus på klimatiltak i Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune. Tiltakene har blitt drevet fram av politiske føringer regionalt, som for eksempel har ført til utbyggingen av nye Horten videregående skole i plusshusstandard, og bruk av biogass og elektrisitet i kollektivtransport.

Statlige føringer, som forbudet mot bruk av mineraloljer til oppvarming, har også bidratt til klimatiltak i fylkeskommunenes egen virksomhet.

Fylkeskommunene har de siste årene konkretisert og systematisert klimaarbeidet internt, med blant annet å lage klimaregnskap for egen drift og jobbet systematisk med rammeverket til Miljøfyrtårn.

Dette er det første felles klimaregnskapet som lages for egen drift, og tar utgangspunkt i klimaregnskapene fra de to fylkeskommunene i 2018. Fremskrivningene i klimaregnskapet viser at politiske føringer vil gi direkte resultater i lavere klimagassutslipp.

Grønn omstilling

Verdiskaping gjennom grønn omstilling er ett av to særlige viktige områder for det nye fylket. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Grønn omstilling inkluderer blant annet:

  • Grønn vekst
  • Grønt næringsliv
  • En rekke små og store tiltak i regi av fylkeskommunen, som f.eks byggingen av Norges mest innovative og miljøfokuserte skolebygg, nye Horten videregående skole

Les mer om:

Klima- og energinettverk

Fylkeskommunen skal gjennom nettverket Klima og energi utvikle og dele kompetanse og løsninger som fremmer grønn omstilling.

I tillegg skal fylkeskommunen blant annet sørge for at infrastrukturen kan stå imot stadig tøffere vær som følge av klimaendringene ved utbygging og oppgradering av vei og anlegg.

Les mer om:

Tannhelse og forebygging

Under FNs bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene fremheves det blant annet at institusjoners evne til å motvirke og redusere konsekvensene av klimaendringene må styrkes (delmål 13.3).

Fylkeskommunen bidrar til bekjempelse av klimaendringene gjennom miljøfyrtårnsertifisering av tannklinikkene. På tannklinikkene er det stor bevissthet rundt energibruk og avfallshåndtering.

Fylkeskommunen skal i tillegg ta i bruk ny teknologi og digitalisere arbeidsoppgaver på tannklinikkene for å sikre verdiskaping gjennom grønn omstilling.

Les mer om:

Lær mer om klimaendringer

Parisavtalen
Temaside om klimaendringene og FN
Statistikk: CO2-utslipp per innbygger
Statistikk: CO2-utslipp
Undervisning om bærekraftig utvikling

Oppdatert: 25.11.2019

M+Ñl-13-RGB.jpg

 

Delmål til mål 13

13.1 Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.

13.2 Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå.

13.3 Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.

13.a Gjennomføre forpliktelsene som de utviklede landene som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendring, har påtatt seg for å nå målet om i fellesskap og innen 2020 å skaffe 100 milliarder dollar per år fra alle kilder for å møte utviklingslandenes behov for å innføre hensiktsmessige klimatiltak og gjennomføre dem på en åpen måte, og fullt ut å operasjonalisere Det grønne klimafondet ved at fondet snarest mulig tilføres kapital.*

13.b Fremme ordninger for å styrke evnen til effektiv planlegging og forvaltning knyttet til klimaendringer i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, blant annet med vekt på kvinner og ungdom samt lokale og marginaliserte samfunn.

* I erkjennelsen av at FNs rammekonvensjon om klimaendring er det viktigste internasjonale og mellomstatlige forumet for forhandlinger om globale tiltak mot klimaendringer.

Klimaregnskap

Se Klimaregnskap for Vestfold og Telemark fylkeskommune i vedlegget til budsjett- og økonomiplan 2020-2023

Logo-liggende-farger-RGB Uten FN-logo.jpg