2543

9. Innovasjon og infrastruktur

FNs bærekraftsmål 9 har som mål å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling.

Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere. Infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud.

Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.

Slik jobber vi med innovasjon og infrastruktur i Vestfold og Telemark

Fylkeskommunen skal være en seriøs og inkluderende aktør, og skal utvikle nye og mer ambisiøse seriøsitetsbestemmelser sammen med partene i bygg- og anleggsbransjen i regionen.

Fylkeskommunen skal sammen med kompetanseaktører tilføre tilstrekkelig og relevant kompetanse til arbeidslivet.

Sikre relevant kompetanse i arbeidslivet

Endringene i arbeidslivet skjer raskt, som følge av digitalisering, globalisering og grønt skifte. Mange jobber vil endres mye på grunn av digitalisering, og noen vil forsvinne helt som følge av automatisering. Dette betyr at innbyggerne i Vestfold og Telemark må belage seg på å skifte jobb og oppdatere kompetansen oftere enn før.

Teknologiutviklingen vil også kunne gi muligheter for mer fleksible arbeidsmåter uavhengig av bosted, noe som vil være særlig viktig for distriktskommunene. Det vil være avgjørende å få til livslang læring, med omskolering og etter- og videreutdanning uten å ta mennesker ut av verdiskapende aktivitet.

Tett samhandling mellom utdanningsinstitusjonene, partene i arbeidslivet, NAV og næringslivet i regionen vil være avgjørende for å utdanne relevant kompetanse for et arbeidsliv i endring.

Det ligger store muligheter i å bygge videre på og styrke samarbeidet mellom forskning, næringsliv og arbeidsplassbasert kompetanseutvikling. Her har regionen et stort konkurransefortrinn med en rekke etablerte forskningsmiljøer, og Universitetet i Sørøst-Norge som har som mål å bli landets mest arbeidslivsintegrerte universitet.

Les mer om:

Bygge infrastruktur som bidrar til å øke verdiskapingen

God infrastruktur og mobilitet er en forutsetning for økt verdiskaping, konkurranseevne i næringslivet, og for at regionen skal være attraktiv for etableringer. Et viktig fortrinn er regionens sentrale plassering, med umiddelbar nærhet til Oslo-området, viktige transportårer vestover og østover, og port til Europa og resten av verden gjennom havner og internasjonal flyplass. God mobilitet og velfungerende kollektivknutepunkt skaper også større bo- og arbeidsregioner, slik at flere kan nå et større arbeidsmarked. Dette kan gjøre regionen mer attraktiv for innflyttere.

Kvaliteten på kollektivtilbudet og vegnettet er også viktig, og påvirker persontransportvalg både internt i byområder og mellom byer og tettsteder. Med begrenset økonomisk handlingsrom for regionen, er det nødvendig å ha klare prioriteringer både regionalt og i dialog med staten for
investeringer i nasjonal infrastruktur.

For å få til økt verdiskaping og vekst i befolkningen i Vestfold og Telemark, må vi ha byer, tettsteder og distrikt som tiltrekker seg folk og nye bedrifter, med gode bo- og oppvekstmiljøer og et rikt kulturliv. Vi må kunne tilby attraktive, levende sentrum og spennende jobber. Lykkes vi med å være attraktive for bedrifter og arbeidstakere i kunnskapsintensive virksomheter, vil også nye arbeidsplasser innen service, kultur og handel komme.

For å skape levende sentrum må både boliger, kontorarbeidsplasser og publikumsrettede funksjoner lokaliseres i sentrum og det må være gode kollektivknutepunkt. Byene og tettstedene i Vestfold og Telemark har til vår fordel et stort potensial for omforming og høyere utnyttelse. Kompakte byer og tettsteder med korte avstander gir mulighet for å kunne begrense biltrafikken og få flere til å gå, sykle og reise kollektivt i framtida. Det er nødvendig for å få til grønn omstilling og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Mer bevegelse i hverdagen bidrar også til bedre folkehelse.

Les mer om:

Smart spesialisering som metode

For å arbeide for verdiskaping gjennom grønn omstilling er det behov for å gå systematisk og målrettet til verks. Smart spesialisering er en metode for å identifisere stedegne fortrinn og oppdage nye koblingsmuligheter for innovasjon og næringsutvikling. Dette skjer gjennom ny kunnskap i samarbeid med private, offentlige, frivillige og kunnskapsaktører. Metoden er utviklet i EU og er tatt i bruk i hele Europa og delvis i Norden (Wøien m.fl. 2019). Smart spesialisering har blitt et felles utviklingsspråk i Europa og åpner dermed opp for interregionalt internasjonalt samarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en egen veileder for å stimulere til økt bruk av metoden også i Norge (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2018a).

I veilederen er det i tråd med EUs retningslinjer skissert følgende seks prosessteg:

  1. Styring og organisering
  2. Analyse
  3. Visjon og mål
  4. Prioriteringer
  5. Gjennomføring
  6. Måling og læring

Prosesstegene gir inntrykk av en forholdsvis vanlig tilnærmingsmåte til utviklingsprosesser, men skiller seg fra slike gjennom samskaping og innovative oppdagelsesprosesser. Innovative oppdagelsesprosesser er noe av kjernen i smart spesialisering og innebærer at man leter etter mulige koblinger og muligheter for å bygge bro mellom ulike næringer og kunnskapsbaser i regionen (beslektet mangfold). Hensikten er å legge til rette for at næringene kan klatre i verdikjedene gjennom å kombinere ulike kunnskaper.

Tilnærmingen til de innovative oppdagelsesprosessene er av mer eksperimentell karakter enn det som er vanlig i ordinære planprosesser. Det skal legges opp til åpne og transparente dialoger hvor målet er å skape nye koblinger og risikoen for å feile er tilstede. Sammensetningen av deltakere fra næringsliv, offentlige, kunnskapsinstitusjoner og frivillige krever en form for samskaping hvor engasjement og forpliktelse hos alle deltakerne er avgjørende for utfallet. Samlet stiller dette store krav til den aktøren som inntar lederrollen som fasiliterende pådriver for prosessen.

Forskningssenteret for Smart spesialisering i EU, Joint Research Centre, har utviklet et eget evalueringshjul hvor de seks ulike prosesstegene er brutt ned i kritiske faktorer og blir gitt en skår for å kunne avlese styrker og svakheter i arbeidet. Evalueringshjulet gjør det enkelt for internt og eksternt interesserte å vurdere regionens strategi. Som del av prosessen må regionen også legge fram sin strategi for en annen europeisk region til kritisk gjennomgang og drøfting, såkalt peer-review.

Smart spesialisering er utfordrende, men har samtidig sin styrke i at den må legge til grunn den regionale konteksten bestående av regionale fortrinn, eksisterende næringsstruktur, tilstedeværende kunnskapsmiljøer, organisasjoner i regionen med mer. Det kan være enkelt å forsøke å imitere suksesser andre steder, men gjennom en stedstilpasset prosess sikres det at strategien bygger på mulighetene for beslektet mangfold som finnes akkurat i vår region. Hensikten er å tiltrekke seg investeringer til regionen gjennom å opprettholde regionens konkurransefortrinn.

Samlet blir dermed formålet med en smart spesialiseringsstrategi å gjøre målene for regionen spesialiserte og spissede, og skape beslektet mangfold av næringer gjennom systematisk kobling mellom aktørene i regionen.

Partnerskap og nettverk

De komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor i Vestfold og Telemark både når det gjelder verdiskaping, befolkningsutvikling, klimaendringer og samfunnssikkerhet stiller store krav til at vi klarer å samordne ressursbruk.

I arbeidet med å utvikle et bærekraftig, trygt og sikkert Vestfold og Telemark krever det at vi tar i bruk ny kunnskap og teknologi, men også at vi evner å sette oss inn ulike forståelser og perspektiver av situasjonen. Løsninger på komplekse problemstillinger krever
ofte at vi nærmer oss dem fra flere sider. Hvordan vi for eksempel tilnærmer oss bærekraftsmålene avhenger av hvilken kunnskap vi har, hvilke løsninger vi allerede er kjent med eller hvilket ståsted vi har.

I en ny region er mange opptatt av ulikhetene mellom byer, tettsteder og distrikt, men de gode løsningene kan like gjerne utformes i samspill på tvers av geografi, sektor eller bransje nettopp fordi ulike tilnærminger kan bidra til å sette eget ståsted i perspektiv. Det er stolte samarbeidstradisjoner i Vestfold og Telemark, men en ny tid krever et nytt blikk på samhandling. Det er i et slikt tidsvindu det er viktig å etablere nye relevante samhandlingsarenaer, for å sette kraft bak felles satsinger.

Arbeidsform

Gjennom regionreformen må fylkeskommunen jobbe enda mer bevisst for å utøve en legitim, samordnede og verdiskapende regional utviklerrolle sammen med kommunene. Kommunene og fylkeskommunen må sammen oversette og tilpasse nasjonal politikk i en lokal og regional kontekst. Det er nødvendig å bryte den statlige sektoriseringen og se områdene mer under ett.

Samhandlingsarenaene vi sammen skal utforme må legge til grunn et felles målbilde for å lykkes om en samlet og koordinert innsats. Bærekraftsmålene med tilhørende delmål utgjør et sett av oppgaver hvor vi kan velge ut de områdene hvor vi har størst utfordringer og størst mulighet for å påvirke resultatene i positiv retning.

Ved å fokusere på hva vi sammen kan gjøre med de ressursene vi forvalter, mer enn å være opptatt av avgrensninger og skillelinjer, kan vi skape et felles grunnlag for verdiskapende mobilisering. Ved å utnytte det regionale handlingsrommet hvor hver enkelt aktør kan
bidra med sin kunnskap, verktøy og handlekraft kan vi skape felles fart og kraft mot felles mål.

Les mer om:

Opplæring og kompetanse

God utdanning er både et mål i seg selv knyttet opp mot samfunnets og næringslivets behov, men og et virkemiddel for bedre helse, og utryddelse av fattigdom. Opplæringen sørger for å skolere elever til å tenke innovativt for å løse fremtidens oppgaver. Et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk er livslang læring. Det bidrar både til å øke individets livskvalitet, gi større verdiskaping til samfunnet og øker fleksibiliteten i arbeidslivet. Dette prinsippet understøtter FNs bærekraftsmål, og gir grunnlag for utforming av opplæringstilbudet i regionen.

Gjennom opplæringsløpet må barn og unge i Vestfold og Telemark gjennom mange overganger og erfare mange skifter fra barnehage, grunnskole, videregående skole, høgskole til arbeidsliv. Tidlig innsats og et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp, der kommunene, fylkeskommunen, lærebedriftene, høyere utdanning og arbeidslivet jobber sammen om god kvalitet i opplæringen og sikrer gode overganger, er avgjørende for å skape en bærekraftig region.

Utdanningsinstitusjonene har også et stort ansvar for å sikre tilgang på relevant kompetanse som møter etterspørselen i det regionale arbeidsmarkedet.

Les mer om:

Livslang læring og utforming av opplæringstilbudet

Det som påvirker tilgangen på kompetanse er utformingen av det formelle utdanningssystemet og læring i arbeids- og samfunnslivet ellers. I det hurtige digitaliserte samfunnet må det legges til rette for å mestre teknologiutviklingen, og behovet for livslang læring vil øke. Mye av denne omskoleringen og etter- og videreutdanningen må skje uten å ta folk ut av verdiskapende aktivitet, uavhengig av hvor i regionen de bor og arbeider. Det må derfor være stor grad av fleksibilitet i tilbudet som rigges.

Undersøkelser fra NAV, NHO og KS viser alle at kompetanseheving blant dagens ansatte er bedriftenes viktigste strategi for å dekke kompetansebehovene. Det er imidlertid en utfordring at det er de med minst behov som tar mest etter- og videreutdanning. For eksempel er det en del voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, slik som lesing, skriving, tallforståelse og digitale ferdigheter. Det viser seg å være særlig utfordrende å rekruttere denne gruppen inn til kompetansehevende tiltak.

Å utvikle et fagskoletilbud som er godt integrert med videregående opplæring, og som svarer opp arbeidslivets behov for kompetanse, er viktig i denne sammenheng. Fagskolen tilbyr høyere yrkesfagutdanning, og er i høy grad et utdanningstilbud som næringslivet etterspør, og som er attraktivt blant voksne arbeidstakere som ser behov for kompetansegivende etter- og videreutdanning.

Fagskolen i Vestfold og Telemark

Fagskolen i Vestfold og Telemark vil fra 2020 være en av landets største fagskoler med omtrent 800 studenter. Skolen vil ha landets største elektroavdeling, men har også studietilbud innen byggfag, maskinfag, helsefag og maritime fag. Fagskolen har en omstillingsevne som gjør det mulig raskt å tilpasse seg arbeids- og næringslivets behov. Det må også være et tett samarbeid med Universitet i Sørøst-Norge og andre tilbydere av høyere utdanning.

Skal opplæringsinstitusjonene tilby et bærekraftig tilbud, må en hele tiden være i tett interaksjon med det arbeidslivet det skal bygges kompetanse for. Universitetet i Sørøst-Norge har som mål om å bli landets mest arbeidslivsintegrerte universitet.

Karriereveiledning

Tilgang til karriereveiledningstjenester av høy kvalitet er også avgjørende. Karriereveiledningstjenesten skal styrke den enkeltes evne og mulighet til å ta bevisste og velinformerte valg og samtidig balansere dette opp mot næringslivets behov og samfunnets utviklingstrekk. Karriereveiledning er viktig både tidlig i utdanningsløpet for å forebygge og redusere frafall og feilvalg i videregående opplæring, men må også styrkes mot arbeidslivet hvor vi i fremtiden vil møte hyppige krav til omstilling.

Målrettet og hurtig kartlegging av kompetanse og veiledning for nyankomne innvandrere kan også bidra til bedre tilknytning til arbeidslivet for denne gruppen. I grunnskolene og de videregående skolene er det rådgivere som ivaretar karriereveiledning for elevene.

Både Vestfold og Telemark har i tillegg karrieresentre for aldersgruppen fra 19 år og oppover. Totalt hadde karrieresenterne 2 613 samtaler i 2017. 95 % av brukerne oppgir at de var fornøyde med samtalen.

Fylkeskommunen har en sentral rolle i å tilpasse utdanningstilbudet til regionens næringsliv. I Vestfold og Telemark er næringer med høy innovasjonsgrad i vekst, og utviklingen setter store krav til endringer i kapasitet og innhold i det videregående utdanningstilbudet. Det gjelder særlig innen yrkesfag, der det over lengre tid har vært en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av arbeidskraft innen blant byggevirksomhet og helsesektoren.

Samtidig er det vanskelig å forutse kompetansebehovene på lang sikt. Vi må derfor ha fleksibilitet i hvordan vi utformer opplæringstilbudet, og ikke la kortsiktige konjunkturendringer styre for mye.

Les mer om:

Verdiskaping og næringsutvikling

Vestfold og Telemark er blant landets største industrifylker, er en særlig ressursrik region, har et eksportrettet næringsliv og har høy FoU-aktivitet i næringslivet. Samtidig har regionen behov for økt sysselsetting og verdiskaping.

Det er en utfordring at næringsstrukturen i regionen består av bransjer med relativt lav verdiskaping. Kombinasjonen av høy FoU-aktivitet, høy innovasjonstakt og regionens kompetanse på industri gir gode muligheter for bedre utnyttelse av det rike ressursgrunnlaget.

Les mer om:

Areal-, by- og tettstedsutvikling

I Vestfold og Telemark er det mye spredt lokalisering som bidrar til økt transport og nedbygging av verdifulle arealer. Byene har variabel attraksjonskraft for ny næringsutvikling, og det er utfordrende å få til rett lokalisering av virksomheter. En ny region kan gi mer forutsigbarhet i arealpolitikken for et større område.

Gjennom samhandling kan bevisst lokalisering av tilbud og tjenester i sentrum danne grunnlag for mer miljøvennlig transport og gi utviklingskraft til byene og tettstedene som motorer i den regionale utviklingen.

En bærekraftig arealutvikling innebærer å legge til rette for lokalisering av boliger, arbeidsplasser og tjenester slik at mest mulig av de verdifulle arealene bevares, behovet for transport med privatbil reduseres og at det utvikles attraktive byer og steder hvor verdiene skapes og menneskene møtes.

Bærekraftige byer og samfunn innebærer å skape infrastruktur, boformer og møteplasser slik at ulikhetene utjevnes og alle kan delta. Det krever samarbeid på tvers av fagmiljøer og forvaltningsnivåer for å oppnå dette. Kommunene er sentrale i gjennomføring av arealpolitikken.

Levende og attraktive byer, tettsteder og distrikter

For å skape vekst trenger Vestfold og Telemark byer og tettsteder som er attraktive for kunnskapsbedrifter og for innbyggerne, med et konsentrert sentrum, gode knutepunkt og møteplasser, og en blanding av bolig, kontor, handel, servering og kultur. Det er viktig å videreutvikle by, tettsted og distrikt for å støtte opp rundt viktige samfunnsfunksjoner og attraktivitet.

Det er krevende å få et høyt nok aktivitetsnivå til at en liten by eller tettsted oppleves som pulserende og rik på opplevelser. Derfor bør sentrum utvikles klimavennlig og kompakt og ha liten utstrekning slik at alle sentrale funksjoner er tilgjengelige i gå- og sykkelavstand og kan nås med kollektivtransport.

Les mer om:

Transport og infrastruktur

Vestfold og Telemark blir nå en tyngre aktør i dialog med staten, og har både virkemidler og en sentral rolle i å koordinere innsatsen til de offentlige aktørene. Byvekstavtaler, bypakker og bygdepakker gir muligheter for mer bærekraftig transportutvikling framover.

Samferdsel griper inn i mange samfunnsområder og spiller en viktig rolle for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Valg av transportform har stor betydning for utslipp av klimagasser, for miljøforurensing og for arealbeslag. Den spiller også en rolle for folkehelse og trivsel. Mulighet til å delta i samfunnet uten privatbil er en viktig faktor for utjevne sosiale forskjeller. Tilrettelegging for miljøvennlig mobilitet er sentralt for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder. Det kreves samhandling for lykkes med å nå målsettingene.

Befolkningstetthet, trafikkgrunnlag og transportbehov varierer mye i Vestfold og Telemark. I sentrale byområder og tettsteder i regionen er det relativt konsentrert bosetting, kortere avstander og sentral lokalisering av mange funksjoner, men fortsatt et stort fortettingspotensial. I en større del av regionen gjør topografi og spredt bosetting det utfordrende å tilby et tilfredsstillende kollektivtrafikktilbud, og mange har for lang reisevei til å kunne gå eller sykle. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/2014 viser at på nasjonalt nivå har 56 prosent av befolkningen på mindre tettsteder og i spredtbygde strøk et dårlig eller svært dårlig kollektivtilbud.

Personer bosatt på mindre tettsteder og i spredtbygde strøk er i større grad avhengige av bil, og er blant de som reiser lengst i løpet av en gjennomsnittsdag.

I byene og tettstedene er det større muligheter for å endre reisevaner, men det er mye som gjenstår for å skape en mer biluavhengig mobilitet. Kollektivtilbudet må for eksempel utvikles slik at folk kommer seg fra der de er til der de skal. Med flere eldre og unge uten førerkort, blir kollektivtilbudet enda viktigere for å gi nødvendig mobilitet.

Viktig sammenheng mellom transport og arealbruk

Transport og arealbruk henger nøye sammen. Fortetting i sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkt gjør at flere kan gå, sykle eller reise kollektivt til sine daglige gjøremål. Det er en klar sammenheng mellom tilgjengelige parkeringsplasser og andelen som bruker andre transportmidler enn bil.

En mer spredt arealbruk skaper økt bilavhengighet og bilbruk. Biltrafikken beslaglegger også verdifulle arealer, blant annet til gate- og flateparkering i sentrumsområder. Dette er arealer som alternativt kunne vært brukt til bedre tilrettelegging for gående, syklister
og kollektivtrafikk, fortetting og etablering av attraktive møteplasser i form av parker eller torg.

Ny infrastruktur på vei og jernbane går ofte på bekostning av verdifulle arealer, for eksempel jordbruksarealer. Det er derfor viktig å utnytte dagens infrastruktur så godt som mulig. Dette gir også samfunnsøkonomiske gevinster.

Bypakker, byvekstavtaler og bygdepakker

Bypakke Grenland er et spleiselag med både bompenger og egenandeler fra tre kommuner, Telemark fylkeskommune og staten for å bidra til bedre framkommelighet for næringstransporten og gjøre det mer attraktivt for gående, syklende og kollektivreisende.

Byområdet Grenland har fått tildelt betydelige belønningsmidler fra staten for utvikling av kollektivtilbudet og miljøvennlige transportformer de siste ti årene, og er nå i posisjon for å forhandle om byvekstavtale. Byvekstavtaler er en forpliktende avtale mellom lokale og statlige myndigheter for å nå målet om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet). Statens satsing på byområdene framover skjer i stor grad innenfor rammene av byvekstavtalene.

I avtalene og pakkene tas det i bruk en helhetlig portefølje av tiltak som skal spille sammen for å gi måloppnåelse.

Det er de ni største byområdene i Norge som er invitert til å forhandle med staten om byvekstavtaler. Byvekstavtalene utløser betydelige statlige midler. I inneværende Nasjonal transportplan er det satt av 66,4 milliarder kroner til denne potten. Vestfoldbyene er i dag ikke inkludert i ordningen, men jobber i et nettverk sammen med andre mellomstore byområder med liknende transportutfordringer for å komme inn under ordningen.

For å komme i posisjon til en byvekstavtale må kommunene forplikte seg til å jobbe mot et nullvekstmål for personbiltrafikken. Arealbruk som bygger opp om et redusert transportbehov og mer miljøvennlig mobilitet er en premiss i byvekstavtalene i enda større grad enn for bypakkene. I henhold til Nasjonal transportplan 2018-2029 skal bypakker og belønningsavtaler fases inn i byvekstavtalene.

Det arbeides med å få på plass bypakker også i Tønsbergregionen og Larvik. På sikt kan også Sandefjord være aktuell for en bypakke. Det er igangsatt en bygdepakke i Bø og Sauherad. Bygdepakken arbeider for nullvekstmål og tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende gjennom attraktiv stedsutvikling, og ettersom det ikke er statlig finansiering eller bompenger realiseres delprosjekter gjennom samskaping og spleiselag med en rekke samarbeidsaktører.

Les mer om:

Lær mer om innovasjon og infrastruktur

Undervisning
Temasider
Statistikk

Oppdatert: 21.11.2019

M+Ñl-9-RGB.jpg

 

Delmål til mål 9

9.1 Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.

9.2 Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og innen 2030 betydelig øke næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble denne andelen i de minst utviklede landene.

9.3 Øke tilgangen til finansielle tjenester, herunder rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes integrering i verdikjeder og markeder.

9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.

9.5 Styrke vitenskapelig forskning, oppgradere næringslivssektorenes teknologiske evne og kapasitet i alle land, særlig utviklingsland, herunder og innen 2030 ved å stimulere til innovasjon og ved en betydelig økning i antall ansatte innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet per million innbyggere, samt ved å øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling.

9.a Legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater.

9.b Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forskning og innovasjon i utviklingsland, herunder ved å sikre politiske rammevilkår som blant annet fremmer mangfold i næringslivet og gir handelsvarer en merverdi.

9.c Øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig, og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til internett innen 2020.

Logo-liggende-farger-RGB Uten FN-logo.jpg