Kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi for Telemark

Administrasjonenen i fylkeskommunen har satt i gang et arbeid med å samle fersk kunnskap om fylket. 

Kunnskapen skal brukes som grunnlag for regional planstrategi. Kunnskapsgrunnlaget lages basert på statstikk og analyse, og innspill fra ulike samarbeidsaktører i fylket og fagmiljøer internt.

Hva er de største styrker og utfordringer i Telemark?

Ovenstående spørsmål var utgangspunkt for innspillskonferansen i Bø den 30. mai. Fylkeskommuenen hadde invitert kommuner, næringsliv, frivillighet, statlige virksomheter og universitet i det nye fylke. Målet var å få innspill om styrker og utfordringer fra samarbeidsaktørenes perspektiv. 

Klik for å lese programmet for dagen

På konferansen fikk deltakerne høre innlegg om fremtidige utviklingstrekk fra KS Vestfold og Telemark (Inger Lysa), NHO Vestfold og Telemark (Kristin Saga), LO Vestfold og Telemark (Irene Bordier Haukedal) og NAV Vestfold og Telemark (Anders Anundsen).

Deretter ble deltagerne bedt om å gi sine innspill på de to følgende spørsmål:

• Er det utfordringer eller styrker du mener mangler?
• Hva finner du spesielt interessant?

Innspillene ble gitt gjennom en fasiltert bolk hvor deltakerne satte seg sammen i grupper. 

Kompetanse, bærekraftig utvikling og samarbeid

Gruppearbeidet trakk frem en rekke interessante svar på ovenstående spørsmål. Spesielt interessant er det å se at flere deltagere drar frem kompetanseutfordringer, grønnomstilling, utenforskap og arealbruk som særlige viktige temaer. Flere nevner at samarbeide mellom offentligsektor, næringsliv, universitet og frivilligheten er essentielt for å nå felles mål og løse samfunnsutfordringene. 

Les innspillene fra gruppearbeidet

Utdypning av innspill gjennom bærekraftsdimensjoner

Etter å fått innspill på et overordnet nivå fikk deltakerne tid til utdypning og refleksjon. Målet med denne delen av gruppearbeidet var å gå i dybden.
Deltakerne kunne velge mellom fire temaer som skulle være utgangspunktet for samtalen. Nedenstående bilde viser de fire temaer og spørsmålet som var utgangspunktet. 

I det følgende kan du lese innspillene vi fikk til hvert tema.

Økonomisk bærekraft

styrker:

• Bærekraft = konkurransekraft, i forhold til bedrifter, kommuner, ansatte, kunder
• Naturen som drivkraft for reiseliv, bærekraftige destinasjoner
• "Storbyen" Grenland, potensiale for å bygge på området for å utnytte drivkraften i en storbyregionen med fordelene det fører med seg, med fylkeskommunen i en viktig rolle
• Kommunene jobber med å gjøre det attraktivt å bosetting i egen kommune, "Gnist-kommuner"
• Potensiale for å tenke smart, innenfor bærekraft, digitalisering, automatisering, attraktivitet og næring og kompetanse på tvers. for å jobbe med de store utfordringene i samfunnet

Utfordringer:

• Naturresurser
• EUs forventninger og regelverk, måtte være grønne nok, næringslivet må forstå det. Lett at bedriftene tenker det ikke gjelder dem, og det taper de på. Hvordan skal vi få ut informasjon til dem?
• Jobber er ikke nok, vi klarer å skape arbeidsplasser, men det må være attraktive bosteder og kommuner som er klare for å ta imot arbeidstakere og familiene deres
• Kompetanseutvikling som et helhetlig kretsløp, fra barnehage til universitet og videre til næringa
• Snakke sammen over hele linja, her er det flere aktører (kommune, fylkeskommune, utdanningsdep. og bedrifter, VGs er gode på å lytte til arbeidslivet, det kan være god inspirasjon.
• Bostedsattraktivitet, kommunene samarbeider ikke nok
• Vi mangler en felles identitet i Telemark, sammen er vi...? Kommunene og Grenland har sterke identiteter, men det mangler for fylket
• Mangel på kunnskap og ressurser, og informasjon om kunnskap og ressurser fra fylkeskommunen
• Konkurranse i Telemark, for eksempel innenfor reiseliv
• Mangel på kartlegging og datagrunnlag, vite hvor mye reserver vi har på ulike naturressurser, feks mineraler, hvilke aktører som er involvert, grunnlag for næringsutvikling

Runde 2

Styrker:

• Ulikhet=bredde
• Mye plass og stort potensiale med areal
• Svært ambisiøst industrimiljø, som ønsker å være bærekraftig og setter høye mål
• Økonomisk bærekraft= lønnsom
• Stor omstillingsevne, vi har klart kriser
• Ildsjeler som tar med seg innovative tilbud for ungdom som faller utenfor

Utfordringer:

• Utdanning, mangler klimaperspektiv i landbruks-linjene
• Hvordan fordele overskudd og belastning når vi skal samarbeide, for eksempel flytting av næring over kommunegrenser og sektorer
• Manglende dialog med landbruket, feks fra USN
• Mange med restarbeidsevne
• Lang tid å lære opp traineer, lærlinger o.l. for å bruke til kommuneadministrasjonens arbeidsoppgaver. Nødt til å se nye løsninger.
• Utdanning, "inn på tunet" og liknende tilbud utnyttes ikke nok for å forhindre utenforskap
• Små kompetansemiljøer = kompetansemangel 
• Kommunene utdanner ikke nok i egne rekker og tar ikke inn nok ungdom i praksis og lære
• Ikke nok matproduksjon i Telemark

Sosial bærekraft

styrker:

• Varme lokalsamfunn, sterk lokal nabohjelp - hvordan skal vi kunne dra nytte av naboskapet?
• Oversiktlige lokalsamfunn
• God tradisjon for frivillighet
• Ønske om mer samarbeid med de frivillige organisasjonene
• Stolt kulturarv
• Integreringsarbeidet i Vinje og Rjukan

Utfordringer:

• Minkende interesse for frivillig arbeid, mye punktfrivillighet, ikke langvarig frivillighet
• Trenger en oversikt over alle unge i kommunene som er utenfor, vil være en stor gevinst å jobbe direkte med disse
• Å komme tidlig nok inn, vi får ikke det beste ut av folk
• Psykisk helse: To års pandemi har ført til ungdomskull som har vært mye alene, har ikke fått muligheten til å bryne seg på andre. Det kommer til å henge ved oss/dem lenge.
• Hvis vi får flere til å fullføre videregående, får vi flere i arbeid og det fører til bedre folkehelse.
• Smalt fritidstilbud i distriktskommunene (hvis man ikke driver med fotball, er det lite annet tilbud). Avhengige av ildsjeler
• Mer om frivillighet i politiske saker
• Dra nytte av innvandrere/eldre/arbeidsløse. De kan være en stor ressurs (i for eksempel frivilligheten)

Runde 2:

• Frivilligheten har fått en annen form, må kunne utnytte det
• Vi må klare å ta tak i utenforskapet. Hva skal vi helt konkret gjøre?
• Et problem at kommunene ikke kan følge elevene videre når de begynner på videregående opplæring.
• Distriktsungdom blir ofte tidligere selvstendige ettersom de må flytte på hybel, tar tidlig arbeid
• Det er ikke bare en ulempe å ha vokste opp i distriktet.
• Mange ukrainere er nå ferdig med introduksjonsprogrammet, men er ikke klare for arbeidslivet. Dette er nå en stor etnisk gruppe i mange kommuner. Integreringsarbeidet er utfordrende. 
• Er vi ett Telemark? Det er gjerne Vest- og Nord-Telemark som blir sett på som det telemarkske.
• "Ljos i gamle hus"- et pilotprosjekt. Småbruksprosjekt. 
• Skolevegring er et økende problem (sannsynligvis)
• Rusproblematikk er nok en av grunnene til utenforskap. Men ofte er påstander om rusbruk kun basert på synsing.

Miljømessig bærekraft

Styrker:

• Landets vakreste natur
• Finnes allerede mye grønn kraft og vannkraft i fylket - men det er behov for energieffektivisering!
• Kompetanse - vi har mye kunnskap knyttet til å gjennomføre en grønn snuopersjon (Vi har mange ingeniører)
• God plass
• Stort naturmangfold
• Landbruket er viktig for klima og karbonbinding, og vi har landbruk over hele fylket
• Stort forbruk er en klimaversting, forbruket er mindre i distriktene - folketallet bør derfor økes i distriktene (øvre Telemark)
• Både styrke og utfordring: Felles kunnskapsgrunnlag som kan gi felles forståelse (Vi har mye kunnskap, men vi trenger også mer)
• Jordvern - dette er vi flinke til: Må holde fokuset opp!
• Utmarksressurser: Mange har interesser i utmarka: Turisme beite, villrein: Viktig med samarbeid, respekt og forståelse for å klare å bruke dette bra.
• Landbruket kan være en del av løsninga når det gjelder: Bare 3 % av utslippa i Telemark fra landbruket.
• Regionalt miljøprogram: stadig nye krav miljø og utslippskrav gjør det vanskelig å være bonde.
• Idrettsanleggsutvikling bør knyttes opp til eksisterende anlegg, og i nærheten av skoler for mer bruk om dagen.
• Kostnadsnivå knytta til ENØK. Ordning med Kulturavdelingen SIK i fk for støtte til ENØK. Viktig. ENOVA-støtte frivillige organisasjoner finnes ikke!
• Kunstgress er en utfordring: Miljøvennlig granulat er veldig dyrt, og kunstgress er en versting på frivillig område.
• Forholdet mellom vekst og vern. Masse bygging i Grenland, men ikke mange flere mennesker. Arealregnskap, bygging i strandsonen: Vi må tørre å ta områder ut av arealplanen, enten fordi de er urealistiske eller fordi det er viktige naturområder, eller plasseringene på annet vis er feil.
• Forslag: Styrke omdømmet til de som ikke reiser med bil: Økt status for kollektivpassasjerer (ble spurt om honnørbillett på bussen siden det var midt på dagen!). Dropp parkeringsplasser: ta sykkel og buss om du bruker skjorte på jobb. El-sykkel står under mopeden i hierarkiet i Grenland.
• Tilrettelegge for insekter i plan! Byrom for insekter.
• Naturavtalen: Konsekvenser. FNs naturavtale Montreal: arealregnskap.Vern av jord, mangfold i naturen og landskaper. Arealnøytralitet er en stor utfordring for næringsutvikling.
• Sammenhengende arbeidsmarkeder i regionen, samtidig arbeides med fortetting i byene. Er dette i konflikt?
• Telemark er stor og variert: samarbeid for å vedlikeholde videreutvikle.
• Kan vil tilrettelegge for fritid uten å ta for mye nøytralitet: landsbyer i stedet for hyttefelter. Lysforurensing.

Utfordringer:

• Arealbruken - det mangler en gjensidig og forpliktende arealbruksplan i Telemark (som f.eks. RPBA i Vestfold).
• By og tettstedsutvikling - manglende vilje til "negative" tiltak for å hindre bilbruken.
• Mobilitet og tettstedsutvikling; Spredt næringsutvikling, manglende statlig prioritering
• Naturmangfold; manglende kunnskap hos folkevalgte
• Vekst trenger ikke å være bare økonomi
• Hvordan tilrettelegge for grønn industri - samtidig som vi reduserer omdisponering av natur (målkonflikter). Hvordan skal dette vektes? Hvordan skal vi få til dette når det hele tiden er interesser som sier nei.... (nei til vindkraft å land og til vanns, nei til solcelleparker osv.)
• Vi tenger mer kunnskap i kommunene om naturmangfold, klima og ressursforvaltning. Ofte er ressursene for små. Dette gjelder også kunnskap om forurensningsloven.
• Vi trenger mer samarbeid om klima og ressursforvaltning Det er behov for arealregnskap på kommunenivå. 
• Jordvern i utmark - kommunene må styres (det bygges ned beiter og stølsvoller)
• Utfordrende å stimulere til aktivt jordbruk i distriktene, mange gårdsbruk har lite drift og arealene holdes ikke i hevd.
• Bærekraftig arealbruk på kommunenivå - regionale og nasjonale føringer.
• Mobilitet og infrastruktur: viktig for å frakte kompetanse til Øvre Telemark.
• Utfordring både med behov for kompetanse og høyt utenforskap
• Jordvern: Hjartdal er gode.
• Ta arealer ut av arealplanen: Mange arealer til hytter, men vil ta de ut. Men det er mange som forventer å bygge: utbyggere og grunneiere. Krevende oppgave på vei. Statsforvalteren har sendt signaler på dette. Kommer IKKE før kommunevalget.
• Lysforurensing: Hytter i Tuddal er mørke. Gaustablikk lyser opp over Råen. Krav til lysstyrke og -vinkel inn i regulering.
• Hytteplanene i Vinje er også under endring. Hva er gjeldende rett når bygge"løfter" er gitt. Før ville vi bygge ut som mye som mulig, men ikke sånn lenger nå. Regulering fra Ringsaker brukes for å se nærmere på lysforurensing.
• Vinje har jobbet med fortetting lenge.
• Fakta er nødvendig: er det hyttene eller DNT-stiene som jager villreinen fra områdene sine.
• I Hjartdal må det flere hytter til for at det skal være bærekraftig: For få abonnenter til vann og avløp.
• Hva med å flytte industrien til nærmere kraftkildene?
• Areal oppfattes som politikk og ikke fakta. Men Naturen fanger karbon. Kan vi kvantifisere dette? Flytte arealforvaltninga til fakta fra å være kun politikk og konkurranse.
• Konsekvensutredninger er viktig, men i mange saker er de ikke fordi man ønsker seg et resultat.
• KOMPETANSE: Kan hytteturistene være en utappet kompetanseressurs for vertskommunene? Styremedlemmer i bedrifter? Ta et friår og bo på hytta og jobbe i helse- og omsorgen eller ulike saker knytta til fjell og skitrekket. Hjartdal løser sin kompetanseknipe med 2 sykepleiere.

Runde 2:

• Bredbåndsdekning: det burde være en selvfølge at dette er på plass i hele fylket (men slik er det ikke i dag)
• Hyttebygging; når skal det ta slutt? Reiseliv skal redde mange kommuner, men gjør det virkelig det?
• Vi må begynne å resirkulere arealer; arealer som er utdatert kan brukes til noe annet. Arealene er allerede nedbygd. Transformasjon.
• Fylkeskommunen bør være et bibliotek og verktøykasse for kommunene.
• I hodene til folk er ikke arealbruk i byen det samme som arealbruk i distriktene. Folk ønsker noe annet på "landet" enn i byen.
• Når det gjelder samarbeid og nettverk: Fylkeskommunen må bestemme mandat, hvilke oppgaver som de skal ha, myndighet osv. Det må komme noe ut av nettverksarbeidet. Fagnettverk og resultatbaserte nettverk. Det er positivt å kunne samarbeide og dele på tvers av kommunene.
• Behov for faglig bistand og kompetanse til utvikling av Fensfeltet. Dette bør få en sentral rolle i RPS.
• Stort behov for analyser og datagrunnlag knyttet til ressurser i kommunene (arealer, grusforekomster, ringvirkningsanalyser osv. - Innspillet er knyttet til Fensfeltet)

Samarbeidsarenaer, nettverk og partnerskap

Hvilke type møteplasser og samarbeidsarenaer trenger vi for å møtes?

• KS signaler – det er behov for en bedre samhandling og koordinering mellom ulike nettverk. Kommune, fylke og statsforvalter må koordinere arbeidet bedre (KS – dialogarena) Alle tre forvaltningsnivåene må koordinere seg betre. 
• Vi trenger fagnettverk fremfor partnerskapsnettverk. Partnerskap er bra, men er veldig byråkratisk, fagnettverk er bedre.
• Klimanettverk har fungert veldig bra – bør utvikles videre. 
• Vi må arbeide mer strategisk med en rekke områder/tema som vi selv er for små til å løse. Flere fag/temanettverk, med konkrete problemstillinger. 
• KS nettverk/KDU/Konferanser bør prioriteres av alle medlemmer. KS blir ikke bedre enn det vi putter inn. 
• Fylkeskommunene har en oversikt over hva vi har av nettverk/partnerskap – hva som vi har. 
• Det farlig å tenke at alt kan funke for alle, man må differansiere mer – det er forskjell på hva store og små kommuner trenger. En ting er tematiske nettverk (klima og areal), en annenting er store og små kommuner, man bør tilpasse. Det er viktig å skulle mellom nettverk som består av beslutningstakere eller ikke. Vi trenger diferansiering, på tilbudet.
• Dialogmøter – det å sette opp diskusjonsmøter – den type mæter har vært veldig nyttige – fylke må være med å koorinere og drive disse arenaene. 
• Fylke må samle aktiviteten mellom KS, Statsforvalter og kommunene. Vi må samle opp. Kanskje noen areaner kan slås sammen? 
• Nettverk er utrolig mye brukt begrep uten at det nødvendigvis er basert på en definisjon på hva et nettverk er. Det er viktig å avklare hva et nettverk skal være? Skal det være oppgavebasert? Skal det være kompetansebyggende? Skal det ivareta interessene? Hva er målet, og hva skal resultatet være? 
• Behov for kompetansehevnde – hva skal til for å jobbe konkret med utenforskap?
• Det har vært en stor raushet fra Vestfold politikerne i fylket, det håper jeg kan bli med videre.
• Bedre samarbeid med BVT – se mot Vestfold og Buskerud.
• 17 kommuner med ulike størrelser - skal vi differensiere for å være mer handlingsorientert? Se liker mellom ulike kommuner med like utforinger eller styrker. Kan dette være et utgangspunkt? Finne likheter. Kommunene er ulike og har ulike behov, eks behov for kompetanse. Regionsamarbeidet blir kanskje viktigere. Tørre og differensiere litt. felles identitet, avhengig av tema. Kanskje ulike kommuner innen ulike råd har felles utfordringer og bør samarbeide.
• Også samarbeid på tvers av fylker. Fylkeskommuner sier ulike ting om samme tema som feks fritidsboliger
• Helhetlig samarbeid hvor alle er med
• Felles samarbeid mellom næring, kultur, folkehelse, reiseliv (som næring eks idrett, festivaler etc) og frivillighet.
• Areal - uavhengig av fylkesgrenser og kommuner. Hva finnes her som man i fremtiden kan utnytte? Hvordan forvalte naturresursene? Karbonfangst?
• Utvikling over tid - hvordan formidle budskapet. Se hele perspektivet.
• Fagspesifikke samarbeid, kultur, areal etc.

Hvilke forventninger har dere til fylkeskommunen som tilrettelegger for samarbeid?

• Vi må få til samhandling med hele fylke. Fylket må bli bedre på å tilrettelegge og koordinere.
• Vi har store forventninger til FK i rollen som pådriver, gi kompetanse og koordinere.
• Rendyrke formannskapsmodellen, savner en poltisk enighet. Det er en utfordring at vi har mange små kommuner. 
• Må begynne å bli veldig konkrete, forpliktende og det må følge med penger. Må finne penger (ekornpenger). Slutt med silopenger - finne penger/budsjetter.
• Prioriteringer: Samarbeid som leder til handling. Bruker tid på mange arenaer. skjer lite. Spiss på handling
• God samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene - dialog - Fylkeskommunen bør ta rollen som fasilitator til utfordringskonferanser - diskutere og deretter tiltak. RPS kan være et naturlig utgangspunkt for dette.

Runde 2:

• Plannettverket må også være for grenlandskommunene – styrke Vestfoldsamarbeid mot Grenland. 
• Heie på digitaliseringen. Kommunene må ha hjelp. 
• Partnerskap må ha et tydelig mandat – mål/problem som skal løses må være klart. Alle kan ikke være med, så hvis man stiller på veiene av en kommuneregion stiller man seg på flere områder enn bare sin kommune. 
• Verdiskapning Vestfold var veldig bra, det hadde et klart mandat. 
• Mange av partnerskapene i fylket (landbruk, næring etc) bør møtes hver for seg (Telemark/Vestfold) – at man bytter på. Forventninger til de nye fylkeskommunene. 
• Tenk om det blir krig og ikke møter opp, hva om kommunene/aktørene ikke aksepterer at nettverkene deler seg opp? 
• Vi må fortsette med de arenane som har fungert godt. 
• Tenkt om man valgte å dele opp og alle møtte? Hva om kommunene møter opp sammen selv om man har (fylke) har delt seg. 
• Viktigheten av å ta vare på samarbeidet. 
• FK må være med på å dyrke frem noen fortrinn som alle kan stille seg bak. Vi må ha ET fortrinn/noen få. 
• bostedsattraktivtet. fylke må tørre å bygge opp noen områder for attraktivitet. Kanskje Kragerø skal satse på noe annet enn Porsgrunn. 
• FK må tørre å ta en tydligere rolle i utviklingen. På den ene siden må man være tilrettelegger, og på den andre siden må man få med styrkene til kommunene. Man må få opp/tilpasse tilbudet til hva kommunene treger.
• Det er viktig at FK tenker på hvordan de kan bidra til at kommunene kan lykkes. 
• Det handler om å styrke hele Grenland og Telemark. Fylket må jobbe med omdømme. Hvilke styrke har man. 
• Man må også legge til rette for  høyt utdannede, altså at det er et marked for høyt utdannede også. Alle skal ikke med i alle planer. 
• Inntrykket fra de som har flyttet fra området for å ta utdanning er at det ikke er aktuelle jobber, dette er feil? Vi må få frem at det er markd.
• Vi må samordne oss bedre - FK, kommune og statsforvalter. Har vi noen arenaer vi kan slå sammen etc slik at vi er godt samordnet
• Vi trenger forpliktende partnerskap som er forankret
• Samarbeidsgrupper mellom frivillige organisasjoner hvor fk og kommunene er pådrivere. samarbeid på tvers.
• Samskaping og involvering - kommune 3.o samarbeid m frivillige, innbyggerinvolvering. Nettverk inne de ulike fagområdene. Ssamlinger som i dag bør være årlige - utfordringer og hva gjør vi for å nå målet. Fylkeskommune 3.0 - gjennomføring er viktig - slutt på tiden hvor alt blir servert inn - alle må bidra. Eks kommune, fk og statsforvalter bidrar inn m penger - deretter hvordan bruker vi pengene. samskaping som handler om gjennomføring.
• Nettverk med ulike oppgaver - hva skal man bruke dette til - blir mye unødvendig møtevirksomhet
• Forventninger - Ny fk - må tidlig avklare sin rolle. arealplanlegging - de folkevalgte må være med - også de nye som ikke har vedtatt planen (som RPBA)
• FK må også snakke med sårbare grupper - innvandrere, etc må inviteres med
• FK bør se det store bildet - analyser og kunnskapsgrunnlag
• FK som tilrettelegger - men deltakerne kan komme med innspill til agenda
• FK som ansvar for noen regionale tema - arealer for grønn industri, grønn energi, massehåntering - forpliktende samarbeid
• En størrelse passer ikke alle - ulike kommuner - med ulike utfordringer. regionale nettverk, med og uten beslutningsmyndighet, etc. Må differansiere
• Fremtidsens frivillige beredskap - beredskap for fremtiden
• Samarbeid på tvers av FK

Regional planstrategi for Telemark

Prosessen med å lage en ny regional planstrategi for Telemark starter for fullt til høsten, når det nye fylkestinget er på plass.  

Planstrategien vil redegjøre for de viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål for fylket.

Regional planstrategi skal i henhold til plan- og bygningsloven vedtas av det nye fylkestinget innen utgangen av 2024. Dette er de folkevalgtes strategi for utviklingen av Telemark fylke i valgperioden.

Arbeidet starter med å lage et kunnskapsgrunnlag om de største utfordringene og styrkene til Telemark. Det skal også lages et oversiktsdokument om folkehelse. Dette arbeidet skjer i 2023.

Dette er en grovskisse over arbeidet med regional planstrategi: