2865

Delegasjonsreglement

Generelle regler om delegasjon

1 Hjemmel og formål

Reglementet er utarbeidet på grunnlag av lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 nr. 107, aktuelle særlover og ulovfestede rettsregler om delegasjon. Punktet oppdateres når de forskjellige deler av kommuneloven trer i kraft.

Delegasjonsbestemmelsenes formål er å fremme effektiv saksbehandling og beslutningsatferd ved fordeling av vedtaksmyndighet til hensiktsmessig beslutningsnivå, under hensyn til behovet for reell politisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse og rettsikkerhet.

I dette reglementet fremkommer følgende delegeringer:

  • fra fylkesting til politiske organer
  • fra fylkesting til fylkesrådmann (administrasjonen)  

2 Generelt om delegasjon

Delegering vil si å overføre myndighet fra fylkestinget til fylkeskommunale organer og til fylkesrådmannen med unntak for de tilfeller der myndigheten i lov er lagt til fylkestinget «selv» (delegasjonssperre).

All delegering til fylkeskommunal administrasjon skjer til fylkesrådmannen.

Innenfor fylkestingets myndighetsområde kan fylkestinget og andre underordnede organer gi fylkesrådmannen myndighet til å avgjøre og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, så fremt ikke annet fremgår av lov, forskrift, regler eller reglement vedtatt av fylkestinget.

Fylkesrådmannen utarbeider selv innen rammer fastsatt av det delegerende organ, retningslinjer for delegering og utøvelsen av slik delegert myndighet.

3 Særskilte delegeringsreglement

Budsjett- og økonomisaker

Delegering i budsjett- og økonomisaker skjer gjennom vedtak av budsjettreglement, og i forbindelse med fylkestinget behandling av det enkelte års budsjett.

4 Utøvelse av delegert myndighet

Delegert myndighet innebærer at den som har fått delegert myndighet kan treffe vedtak på vegne av det delegerende organet.

All delegert myndighet skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk, og ellers innenfor plan- og budsjettrammer og øvrige reglementer og retningslinjer som fylkestinget eller annen overordnet fylkeskommunalt organ har fastsatt.

5 Videredelegering

Delegert myndighet til fylkesutvalg og hovedutvalg kan delegeres videre til underordnede organer og fylkesrådmann, med mindre annet er uttrykkelig bestemt.

Delegert myndighet til fylkesrådmannen kan videredelegeres, med mindre annet er uttrykkelig bestemt.

Det kan ikke videredelegeres myndighet ut over det som følger av delegasjonsvedtaket fra delegerende organ.

6 Tilbakekall av delegert myndighet

Delegert myndighet, gitt i medhold av dette reglement eller andre delegasjonsbestemmelser kan når som helst trekkes tilbake av overordnet organ.

Før vedtak er fattet i et underordnet organ, kan et overordnet organ kreve å få saken forelagt til avgjørelse selv om saken ellers skulle vært avgjort av et underordnet organ etter delegert myndighet.

Overordnet organ kan gi generelle instrukser/retningslinjer eller konkrete instrukser om hvordan det underordnede organ skal avgjøre saker etter delegert myndighet.

7 Rett til å unnlate bruk av delegert myndighet

Folkevalgt organ eller fylkesrådmannen som har fått delegert myndighet, kan i særskilte tilfeller overlate til det delegerende organ å fatte vedtak i konkret sak.

8 Omgjøringsrett

Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre et vedtak fattet av underordnet organ i samsvar med reglene i forvaltningsloven § 35.

Slik omgjøring bør bare skje unntaksvis og ikke uten at det organ som har truffet vedtaket blir informert og konsultert.

9 Kontroll

På vegne av fylkestinget forestår kontrollutvalget løpende tilsyn og kontroll med at delegert myndighet utøves i samsvar med regler og intensjoner for delegasjonen.

Vedtak kan gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll etter regler i kommuneloven.

10 Klagenemnd

Til behandling av klager på enkeltvedtak etter forvaltningsloven og andre særlover skal det være en særskilt klagenemnd jfr. forvaltningsloven § 28 annet ledd. Fylkestinget fastsetter eget reglement for særskilt klagenemnd.

Klagenemnda behandler alle slike klagesaker med mindre annet klageorgan uttrykkelig er vedtatt eller følger av lov. Delegert myndighet til å fatte vedtak omfatter også myndighet til å behandle en forvaltningsklage som underinstans.

11 Rapportering

Delegerende myndighet kan fastsette om, hvordan, og hvor ofte det eventuelt skal gis tilbakemelding om bruken av den delegerte myndighet

12 Endringer

Fylkesutvalget er gitt myndighet til å vedta ajourføring i henhold til lov- og forskrift. Fylkesutvalget er også gitt myndighet til å gjøre redaksjonelle endringer i delegasjonsreglementet og særskilte delegasjonsreglement som ikke innebærer realitetsendringer om delegering av myndighet.

13 Forholdet mellom politisk og administrativt ansvar

Fylkespolitikernes fremste oppgave er gjennom vedtak i folkevalgte organ å prioritere og beslutte mål, strategier og enkelttiltak som anses som viktige for regionens utvikling. Administrasjonen understøtter den politiske styringen med uavhengig fagekspertise og kvalifiserte vurderinger og anbefalinger gjennom fylkesrådmannen.

Skillet mellom politikk og administrasjon har sitt grunnlag i det demokratiske idealet om representasjon og ansvarlighet. Politikerne velges, og står ansvarlig overfor folket og kan skiftes ut ved valg. Fylkesrådmannens administrasjon rekrutteres på grunnlag av spesifikk faglig kompetanse. Samtidig skal skillet mellom politikk og administrasjon ivareta idealet om administrativ effektivitet, likebehandling og rettssikkerhet.

Et godt samarbeid mellom politisk og administrativt nivå forutsetter at administrasjonen ikke utøver politikk og at politikere ikke går inn i fylkesrådmannen ansvarsområdet, men utøver politikk gjennom vedtak i folkevalgte organer. Det er viktig at fylkesordfører og fylkesrådmann jevnlig avstemmer at dette prinsippet praktiseres av folkevalgte og administrativt ansatte. Ansvarsforholdet mellom politikk og administrasjon er en fast del av folkevalgtopplæringen.

14 Høringer

Saker som kommer til høring skal forelegges fylkesordfører som etter innstilling fra fylkesrådmannen avgjør om saken skal besvares av administrasjonen eller politisk organ. Dersom høringssaken skal behandles politisk, avgjør fylkesordfører hvilket politisk organ som skal behandle saken».

15 Nye oppgaver til fylkeskommunen

Ved tilførsel av nye oppgaver skal oppgaver som er faglig og av forvaltningsmessig art som hovedregel legges inn under fylkesrådmannens administrasjon. Tilførsel av nye oppgaver som er av prinsipiell art eller som får budsjettmessige konsekvenser forelegges som hovedregel til politisk behandling. Fylkesutvalget avgjør spørsmålet og fylkestinget orienteres.

 

Delegering av myndighet fra fylkestinget til politiske organer

Vestfold og Telemark fylkeskommune har hovedutvalgsmodell med formålsorganisering i en formannskapsmodell.

Hovedutvalgsmodellen er en av to politiske organiseringsmodeller under formannskapsmodellen. I hovedutvalgsmodellen har fylkesrådmannen det fulle ansvar for saksbehandlingen. I en hovedutvalgsmodell oppretter fylkestinget en eller flere faste utvalg som kan få innstillings- og vedtakskompetanse.

I en hovedutvalgsmodell skilles det mellom formål- eller funksjonsorganisering. Formålsorganisering innebærer opprettelse av utvalg med ansvar for en sektor (utdanning, kultur, tannhelse). Motsatsen, funksjonsorganisering innebærer opprettelse av utvalg på tvers av de ulike sektorer (drift, utvikling, forvaltning). Formål- og funksjonsorganisering er ofte noe overlappende.

Fylkestinget

Fylkestinget har 61 medlemmer.

Fylkestinget er øverste myndighet i fylkeskommunen og treffer vedtak og utfører oppgaver så fremt det ikke er delegert til andre organ eller fylkesrådmannen.

Fylkestinget har overordnede årlige debatter og fatter vedtak i alle saker av prinsipiell og større betydning.

Valg – og reglementsnemd

Fylkestinget oppretter og velger medlemmer til valg- og reglementsnemnd som ledes av fylkesvaraordfører. Til nemnda velges gruppeledere fra alle partier som medlemmer med personlig varamedlemmer.

Nemnda behandler og innstiller til fylkestinget i saker som gjelder politisk organisering, herunder styreform, egen saksbehandling, delegasjons- og godtgjørelsesreglement, folkevalgtes etiske reglement og andre saker som naturlig hører til i nemnda. I tillegg behandler og innstiller nemnda i saker som gjelder oppnevning og valg til fristilte enheter, styrer, råd og nemnder, søknad om fritak og permisjon fra verv og andre saker som naturlig hører til i nemnda. Fylkesordfører avgjør ved tvil.

Fylkesordfører og fylkesrådmann har møte- og talerett i nemndas møter, men ikke stemmerett.

Fylkesutvalget

Fylkesutvalget har 15 medlemmer.

Fylkesutvalget behandler og innstiller saker som skal vedtas i fylkestinget:

  • Økonomi 
  • Økonomiplan
  • Årsbudsjett (FU er HU for Fellesformål)
  • Skattevedtak
  • tertialrapporter og regnskap  

Saker som krysser nasjonale, regionale og lokale interesser.

Interessepolitisk arbeid opp mot andre forvaltning- og myndighetsnivå.

Internasjonalt arbeid

Regional planstrategi og planlegging (hovedutvalget ansvarsområdet- men innebærer 3 trinnsbehandling, hovedutvalg, fylkesutvalg og fylkestinget.)

  • Regional planstrategi og regional planlegging, (organisering og vedtakelse m.m.)  

Fylkesutvalget behandler og fatter vedtak i følgende saker med mindre de er av prinsipiell betydning og skal behandles av fylkestinget:

Saker med overgripende problemstillinger

  • Overordnet verdensarvprosjekt

Eierskap

  • Eierinteresser knyttet til eierskap til fristilte enheter (aksjeselskap, interkommunale selskap, stiftelser, fylkeskommunale foretak mv.)
  • Oppnevning og valg til fristilte enheter etter innstilling fra valg- og reglementsnemnda  

Partnerskap

  • Kontaktorgan for regionale partnerskap  

Høringsinstans og ideforum

Eiendom

  • Saker som er vesentlig for fylkeskommunen sine eierinteresser.
  • Saker som ikke gjelder låneopptak  

Fylkesutvalget har hastefullmakt etter kommuneloven § 13, og kan treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av et annet organ, herunder fylkestinget, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle til dette.

Oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget i kapittel x

Hovedutvalgene behandler regionale planer og andre planer under sitt område.

Hovedutvalgene er høringsinstans under sitt område med mindre høringen er overgripende og skal behandles i fylkesutvalget.  

 

Reglement for partssammensatt utvalg

Partssammensatt utvalg er opprettet med hjemmel i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 5-11, 1 ledd, 2 pkt jfr. § 5-7.

§ 1 valg og sammensetning

Partssammensatt utvalg består av 11 medlemmer med varamedlemmer.

  • 7 av medlemmer med varamedlemmer velges av fylkestinget blant fylkestingets medlemmer. Fylkesvaraordfører bør være ett av medlemmene, jfr. § 2.
  • 4 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Medlemmene og varamedlemmene utpekes av arbeidstakerorganisasjonene. Medlemmene og varamedlemmene valgt blant fylkestingets medlemmer følger valgperioden. Medlemmer og varamedlemmer fra de ansattes representanter velges for to år om gangen.

Leder og nestleder av Partssammensatt utvalg velges av fylkestinget blant de politisk valgte medlemmene.

Fylkesvaraordfører bør velges som leder av utvalget.

§ 2 Ansvarsområde

Partssammensatt utvalg er fylkeskommunens utvalg i saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte.

Partssammensatt utvalg er også fylkeskommunens likestillingsutvalg.

§ 3 Hovedmål

Partssammensatt utvalg skal arbeide for at fylkeskommunen har en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsgiver- og organisasjonspolitikk som til enhver tid gir grunnlag for et godt og effektivt tjenestetilbud til publikum og brukere av fylkeskommunen.

§ 4 Oppgaver og myndighet

a) Partssammensatt utvalg har avgjørelsesmyndighet innen utvalgets ansvarsområder:

  • Overordnede retningslinjer og reglementer som angår de ansatte
  • Forhandlingsprotokoller fra sentrale forhandlinger der disse sendes til uravstemming, se likevel pkt. c nedenfor.

b) Partssammensatt utvalg uttaler seg i saker innenfor sitt område i saker hvor avgjørelsesmyndighet tilligger Fylkesutvalget eller Fylkestinget.

c) De ansattes representanter kan ikke delta ved partssammensatt utvalgs behandling av forhandlingsprotokoller, samt saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjonen eller oppsigelse av tariffavtaler.

 

Delegasjon av myndighet fra fylkestinget til hovedutvalgene

Fylkestinget velger 11 medlemmer og varamedlemmer til hvert av hovedutvalgene, men 13 medlemmer og varamedlemmer i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse og Hovedutvalg for samferdsel.

Prinsippet om gjennomgående representasjon bør tilstrebes gjennomført, og slik at hovedutvalgsledere bør sitte i fylkesutvalget.

Generell myndighet

Hovedutvalgets ansvarsområde svarer til innsatsområdet i fylkesplanen og budsjettansvar.

Hovedutvalget behandler og fatter vedtak i saker innenfor sitt ansvarsområde med mindre dette er lagt til andre i lov eller gjennom vedtak.

Alle prinsipielle saker eller saker som har stor økonomisk rekkevidde skal legges frem for fylkestinget. Hovedutvalget behandler og innstiller saker innenfor sitt ansvarsområde som skal vedtas i fylkesutvalg eller fylkestinget.

Hovedutvalget behandler og uttaler seg i saker innenfor sitt ansvarsområde som skal til overordnet organ, fylkesutvalg eller fylkesting.

Ved tvil om hvilket hovedutvalg som skal ha ansvar for en sak, kan fylkesordfører avgjøre dette. Fylkesordfører skal samrå seg med lederne for de aktuelle hovedutvalg før han tar avgjørelsen. Når det er hensiktsmessig kan det holdes fellesmøte for flere hovedutvalg. Fylkesordfører avgjør hvem av de aktuelle hovedutvalgslederne som leder møtet.

Alle hovedutvalg skal jobbe for et inkluderende samfunn og forhindring av utenforskap.

  • Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
  • Videregående opplæring – offentlige og private
  • Voksenopplæring
  • Fagskolen og andre skoler underlagt fylkeskommunen
  • Kvalitetsutvikling i skolen
  •  
  • Budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet
  • Internasjonalt arbeid innenfor fagområdet
  •  
  • Idéforum for kompetanseutvikling
  •  
  • Forslag til mandat og rammer for planarbeid innen sitt område.
  • Uttalelse til statlige og kommunale organer innenfor sitt område.
  • Høringer på lover, planer mv. når uttalelse har en klar avgrensning innen sitt område.
  • Hovedutvalget uttaler seg om regionale planer og behandler andre planer under sitt område.
  •  
  • Følger opp oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget i kapittel (x)

Hovedutvalg for samferdsel

  • Vegstyresmakt for fylkesveier
  • Drosjesentraler
  • Kollektivtrafikk
  • Lokalt trafikksikkerhetsarbeid 2

 

  • Transportordningen for funksjonshemmede

 

  • Budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet
  • Internasjonalt arbeid innenfor fagområdet

 

  • Idéforum for utvikling på samferdselsområdet

 

  • Forslag til mandat og rammer for planarbeid innen sitt område.
  • Uttalelse til statlige og kommunale organer innenfor sitt område.
  • Høringer på lover, planer mv. når uttalelse har en klar avgrensning innen sitt område.
  • Hovedutvalget uttaler seg om regionale planer og behandler andre planer under sitt område.

 

  • Følger opp oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget i kapittel (x)

Hovedutvalg for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett

  • Kultur
  • Kulturarv/kulturminnevern
  • Idrett
  • Spillemidler
  • Folkehelse
  • Friluftsliv
  • Frivillighet
  • Biblioteksutvikling
  • Tannhelse
  • Trygge lokalsamfunn

 

  • Budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet
  • Internasjonalt arbeid innenfor fagområdet

 

  • Idéforum for kulturbasert næring

 

  • Forslag til mandat og rammer for planarbeid innen sitt område.
  • Uttalelse til statlige og kommunale organer innenfor sitt område.
  • Høringer på lover, planer mv. når uttalelse har en klar avgrensning innen sitt område.
  • Hovedutvalget uttaler seg om regionale planer og behandler andre planer under sitt område.

 

  • Følger opp oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget i kapittel (x)

Hovedutvalg for næring og reiseliv  

  • Regional utvikling innen forskning og innovasjon.
  • Næringsutvikling
  • Konsesjonssaker for mini- og mikrokraftverk

 

  • Turisme
  • Energi/Kraftutbygging miljø,
  • Energi- og kraftproduksjon
  • Marine ressurser (akvakulturtillatelser og havressurser)
  • Vedtak på tilskuddsordninger

 

  • Budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet
  • Internasjonalt arbeid innenfor fagområdet

 

  • Ideforum for utvikling og samarbeid innenfor sitt område
  •  
  • Forslag til mandat og rammer for planarbeid innen sitt område.
  • Uttalelse til statlige og kommunale organer innenfor sitt område.
  • Høringer på lover, planer mv. når uttalelse har en klar avgrensning innen sitt område.
  • Hovedutvalget uttaler seg om regionale planer og behandler andre planer under sitt område.

 

  • Følger opp oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget i kapittel (x)      

Hovedutvalg for klima, areal og plan 

  • Saker som gjelder innsigelser til bla plan og bygningslov planutvalg
  • Saker som gjelder regionale interesser i vesentlig grad. Planutvalg
  • Saker som er i vesentlig strid med forhold som er vedtatt i regional plan.
  • Saker som i vesentlig grad avviker fra kommuneplanen.

 

  • Klimastrategier og planer
  • Vannregionmyndighet
  • Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (fordele statlige midler)

 

  • Klima og miljø
  • Kraftutbygging
  • Plan- og bygningsloven
  • Natur og viltforvaltning
  • Friluftsloven, arealsaker som berøres av loven
  • Kulturminneloven, arealsaker som berøres av loven

 

  • Budsjett og økonomiplan innenfor fagområdet
  • Internasjonalt arbeid innenfor fagområdet
  •  
  • Idéforum for utvikling på areal, plan og miljøområdet
  •  
  • Forslag til mandat og rammer for planarbeid innen sitt område.
  • Uttalelse til statlige og kommunale organer innenfor sitt område.
  • Høringer på lover, planer mv. når uttalelse har en klar avgrensning innen sitt område.
  • Hovedutvalget uttaler seg om regionale planer og behandler andre planer under sitt område.
  •  
  • Følger opp oppgaver og ansvar etter særlovgivningen slik det er delegert av fylkestinget i kapittel (x) 

Fylkesutvalget utvidet 2 av hovedutvalgene fra 11 til 13 medlemmer i sak 6/19 i fylkestingets møte 19.11.19

Delegering av myndighet fra fylkestinget til kontrollutvalget

Reglementet er utarbeidet etter forskrift om kontrollutvalg og revisjon 17. juni 2019 med hjemmel i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner.

§ 1 virkeområde

Fylkestinget velger selv et kontrollutvalg som skal føre løpende kontroll på deres vegne.

§ 2 Valg og sammensetning

Fylkestinget velger 7 medlemmer med varamedlemmer til kontrollutvalg i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Det velges minst 3 medlemmer med varamedlemmer blant fylkestingets medlemmer.

Fylkestinget velger kontrollutvalgets leder og nestleder med hvert sitt varamedlem.

Leder og flertallet av kontrollutvalgets medlemmer med varamedlemmer skal ikke være fra fylkesordførers parti eller gruppering.

Utelukket fra valg er personer som er omfattet av oppregningen i kommuneloven § 23-1 tredje ledd.

§ 3 Ansvar og myndighet

Kontrollutvalgets ansvar og myndighet følger av kommuneloven § 23-2. Kontrollutvalget skal påse at:

a) Fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte

b) Det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak

c) Det utføres forvaltningsrevisjon av fylkeskommunens virksomhet, og av selskaper fylkeskommunen har eierinteresser i

d) Det føres kontroll med forvaltningen av fylkeskommunens eierinteresser i selskaper m.v (eierskapskontroll)

e) Vedtak fylkestinget treffer ved behandling av revisjonsrapporter blir fulgt opp  

Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan som viser på hvilke områder det skal gjennomføres:

a) Forvaltningsrevisjon

b) Eierskapskontroll

Fylkestinget vedtar plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll. Fylkestinget kan delegere til kontrollutvalget å gjøre endringer i planene.

Kontrollutvalget skal rapportere sitt arbeid til fylkestinget.

Kontrollutvalget kan når det ansees påkrevd innhente ekstern bistand innenfor en kostnadsramme på 1 million kroner.

§ 3 Uttalelse om årsregnskapet

Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskap til fylkestinget.

§ 5 Oppfølging av revisjonsmerknader

Kontrollutvalget skal påse at de forhold som revisor påpeker vedrørende årsregnskapet, blir fulgt opp. Kontrollutvalget skal gi rapport til fylkestinget om hvordan fylkestingets merknader er blitt fulgt opp.

§ 6 Innhenting av opplysninger

Kontrollutvalget kan kreve at fylkeskommunen legger frem enhver opplysning, redegjørelse eller dokument som utvalget finner nødvendig for å utføre sine oppgaver. Kontrollutvalget kan foreta undersøkelser det mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for å gjennomføre kontrolltiltakene.

Kontrollutvalget kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre sin

a) interkommunale selskaper etter IKS-loven

b) interkommunale politiske råd

c) kommunale oppgavefellesskap

d) aksjeselskap der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer.

Opplysningene etter første ledd kan kreves fra virksomhetens daglige leder, styret og den valgte revisoren for selskapet.

Kontrollutvalget kan foreta undersøkelser i virksomheten hvis det er nødvendig.

Kommunestyret og fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper som er nevnt i første ledd, og om hvilke dokumenter mv. som skal sendes til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget skal varsles om møter i generalforsamling, representantskap og tilsvarende organer og har rett til å være til stede i disse møtene.

Kontrollutvalgets innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser etter første og andre ledd gjelder på tilsvarende måte overfor andre virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Innsynet og undersøkelsene skal imidlertid bare omfatte det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt.

§ 7 Saksbehandlingsregler

Behandling av sak i fylkestinget

I saker som skal oversendes fylkestinget har fylkesrådmannen rett til å uttale seg før kontrollutvalget behandler saken. Kontrollutvalget må oversende saken til behandling i fylkestinget etter de frister som til enhver tid er gjeldende for administrasjonen i fylkeskommunen.

Kontrollutvalgets leder har møte- og talerett i fylkestinget når utvalgets sak behandles. Kontrollutvalgets leder kan la ett av de andre medlemmene i utvalget utøve denne retten på sine vegne.

Møte i kontrollutvalget

For kontrollutvalgets møter gjelder meroffentlighet.

Fylkesordfører og oppdragsansvarlige revisor(er) skal innkalles til møte i kontrollutvalget.

Fylkesordfører har møte- og talerett i kontrollutvalget.

Innkalling og saksliste

Kommunelovens regler om innkalling og saksliste til møter i folkevalgte organer § 11-3 gjelder for kontrollutvalget.

§ 8 Sekretariatsbistand

Fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget får sekretariatsbistand som tilfredsstiller utvalgets behov.

Sekretariatet skal være uavhengig fylkeskommunens administrasjon og til den som utfører revisjonsoppgaver for fylkeskommunen.

Sekretariatsfunksjonen er direkte underordnet kontrollutvalget. Den som utøver sekretariatsoppgaver for kontrollutvalget skal følge de retningslinjer og pålegg utvalget gir. Fylkesrådmannen har ingen instruksjonsmyndighet overfor sekretariatet. 

Delegasjon av myndighet fra fylkestinget til råd for eldre

Reglementet er utarbeidet etter forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17.juni 2019 med hjemmel i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 5-12. § 1

§ 1 Oppnevning

Vestfold og Telemark fylkeskommune skal ha ett eldreråd som velges av fylkestinget hver valgperiode. Fylkestinget velger antall medlemmer i rådet. Fylkestinget fastsetter mandat og saksbehandlingsregler og vedtar budsjett for rådet.

§ 2 Valg og sammensetning

Fylkestinget velger medlemmene til rådet.

  • Fylkestinget velger 9 medlemmer til råd for eldre i Vestfold og Telemark fylkeskommune.             
  • Det skal velges 2 medlemmer fra fylkestinget med varamedlem, ett medlem med           varamedlem fra posisjonen, og ett medlem med varamedlem fra opposisjonen.

Det skal velges 7 medlemmer fra organisasjonene med personlig varamedlem.

Pensjonistforeninger og organisasjoner for eldre i Vestfold og Telemark fylkeskommune har forslagsrett til medlemmer og varamedlemmer til rådet. Flertallet av medlemmene i rådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år.

Hver av pensjonistforeningene og organisasjonene er representert i rådet med en medlemsplass hver. Ledige medlemsplasser fordeles etter pensjonistforeningene eller organisasjonenes størrelse i medlemstall eller til nye pensjonistforeninger og organisasjoner

Rådet peker selv ut leder og nestleder, som velges blant pensjonistene.

§ 3 Oppgaver

Rådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen.

Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder saker som angår dem, og kan ta opp saker på eget initiativ.

Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner, og kan ikke få delegert vedtaksmyndighet.

Rådet skal hvert år utarbeide hver sin årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.

Rådet kan utarbeide handlingsplaner m.v til bruk i eget internt arbeid for å fremme politiske målsetninger i saker som angår eldrerådet, men slike planer mv. omfattes ikke av regler om saksbehandling i dette reglementet § 3.

§ 4 Saksbehandling

Rådet skal sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som angår dem.

Rådet skal motta saker på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.

Protokollen og uttalelsene fra rådet skal følge saksdokumentene til det fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig.

§ 5 Andre bestemmelser

Fylkeskommunen skal gis rådet tilstrekkelig sekretariathjelp. Fylkesrådmannen administrerer sekretariathjelpen.

Medlemmer i rådet er folkevalgte. Kommunelovens regler om rettigheter og plikter i kapittel 8 gjelder for rådet, samt bestemmelser i kommuneloven for øvrig så langt de passer.

For rådet gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer og fra politiske organer til fylkesrådmannen i Vestfold og Telemark fylkeskommune, så langt de passer.    

 

Delegasjon av myndighet fra fylkestinget til råd for personer med funksjonsnedsettelse

Reglementet er utarbeidet etter forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17.juni 2019 med hjemmel i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 5-12. § 1

§1 Oppnevning

Vestfold og Telemark fylkeskommune skal ha ett råd for personer med funksjonsnedsettelse som velges av fylkestinget hver valgperiode.

Fylkestinget velger antall medlemmer i rådet. Fylkestinget fastsetter mandat og saksbehandlingsregler og vedtar budsjett for rådet.

§ 2 Valg og sammensetning

Fylkestinget velger medlemmene til rådet.

Fylkestinget velger 9 medlemmer til råd for personer med funksjonsnedsettelse i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

  • Det skal velges 2 medlemmer fra fylkestinget med varamedlem, ett medlem med varamedlem fra posisjonen, og ett medlem med varamedlem fra opposisjonen.. 
  •  Det skal velges 7 medlemmer fra organisasjonene med personlig varamedlem.

Organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsnedsettelse i Vestfold og Telemark fylkeskommune har forslagsrett til medlemmer og varamedlemmer til rådet.

Hver av pensjonistforeningene og organisasjonene er representert i rådet med en medlemsplass hver. Ledige medlemsplasser fordeles etter pensjonistforeningene eller organisasjonenes størrelse i medlemstall eller til nye pensjonistforeninger og organisasjoner

Rådet peker selv ut leder og nestleder, som velges fra organisasjonens valgte medlemmer.

§ 3 Oppgaver

Rådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen.

Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder saker som angår dem, og kan ta opp saker på eget initiativ.

Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner, og kan ikke få delegert vedtaksmyndighet.

Rådet skal hvert år utarbeide hver sin årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.

Rådet kan utarbeide handlingsplaner m.v til bruk i eget internt arbeid for å fremme politiske målsetninger i saker som angår eldrerådet, men slike planer mv. omfattes ikke av regler om saksbehandling i dette reglementet § 3.

§ 4 Saksbehandling

Rådet skal sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som angår dem.

Rådet skal motta saker på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.

Protokollen og uttalelsene fra rådet skal følge saksdokumentene til det fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig.

§ 5 Andre bestemmelser

Fylkeskommunen skal gis rådet tilstrekkelig sekretariathjelp. Fylkesrådmannen administrerer sekretariathjelpen.

Medlemmer i rådet er folkevalgte. Kommunelovens regler om rettigheter og plikter i kapittel 8 gjelder for rådet, samt bestemmelser i kommuneloven for øvrig så langt de passer.

For rådet gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer og fra politiske organer til fylkesrådmannen i Vestfold og Telemark fylkeskommune, så langt de passer.

 

Reglement for yrkesopplæringsnemnda

Reglementet er utarbeidet etter L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 12-3, inkludert endringer i opplæringslova § 12-3 annet ledd med virkning fra 01.08.19 jfr. lov 21.06.2019 nr. 60.

§ 1 Valg og sammensetning

Yrkesopplæringsnemnda skal ha 15 medlemmer med personlige varamedlemmer:

Fylkestinget oppnevner:

  • Tre medlemmer som representerer skoleeier hvorav en velges fra hovedutvalg for næring og to fra hovedutvalg for utdanning.
  • Fem medlemmer etter forslag fra arbeidstakerorganisasjonene, hvorav en fra Utdanningsforbundet.
  • Fem medlemmer etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjonene, hvorav en fra KS.
  • To lærling- eller lærekandidatrepresentanter eller praksisbrevkandidater etter forslag fra organisasjonene.  

En representant fra NAV og en representant fra Opplæringskontorene i Vestfold og Telemark får møte og talerett i møtene.

Yrkesopplæringsnemnda velger selv leder og nestleder. Som leder velges representant for NHO og LO med to-års rullerende intervall.

Funksjonstiden for yrkesopplæringsnemnda følger valgperioden. Representanter for lærling - eller lærekandidater eller praksisbrevkandidater oppnevnes for to år om gangen.

§ 2 Oppgaver

Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov hos og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter opplæringsloven §4-8 er pliktig til å framlegge for nemnda. Dette gjelder bla. saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av hele fag- og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal særlig:

  • fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa
  • vurdere og uttale seg om rutinene i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa
  • vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og -sikring i  fag- og yrkesopplæringa
  • vurdere hvordan samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter kan bedres
  • vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres.  

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i sammenheng med den årlige fastsettelsen av tilbud.

Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivingen om fag- og yrkesopplæring blir best mulig, og foreslå tiltak der nemnda finner det nødvendig.

Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringa og samarbeidet mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, bla. utvikling av nye virksomheter og arbeidsplasser.

Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjøre den faglige vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgaver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda.

§ 3 Delegering av myndighet

Yrkesopplæringsnemnda kan gi arbeidsutvalget eller fylkesrådmannen fullmakt til å gjøre vedtak i saker som er tillagt nemnda i lov, forskrift eller i gjeldende reglement. Følgende saker kan ikke delegeres:

  • Planer og retningslinjer for nemndas virksomhet i budsjettåret og retningslinjer for arbeidet i sekretariatet  

§ 4 Møtetidspunkt

Yrkesopplæringsnemnda avholder møte ca. en uke i forkant av hovedutvalgsmøtene. Yrkesopplæringsnemnda tilstreber å ha årlige felles samlinger/politisk verksted mellom yrkesopplæringsnemnd og hovedutvalg.

§ 5 Andre bestemmelser

Fylkeskommunen skal gi Yrkesopplæringsnemnda tilstrekkelig sekretariathjelp. Fylkesrådmannen administrerer sekretariathjelpen.

For Yrkesopplæringsnemnda gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer og godtgjørelsesreglement, så langt de passer

Reglement for Særskilt klagenemnd

§ 1 Formål

Særskilt klagenemd skal behandle og avgjøre klage over enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jfr. § 28, i alle saker hvor fylkeskommunen eller fylkestinget er klageinstans. Dette gjelder med mindre kompetansen til å behandle og avgjøre klage over enkeltvedtak ikke er lagt til fylkestinget eller fylkesutvalget.

Fylkesrådmannen er delegert myndighet til å behandle klage på standpunktkarakter.

§ 2 Oppnevning og sammensetning

Særskilt klagenemnd består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer, som velges av fylkestinget. Valgperioden følger fylkestingsperioden.

Fylkestinget velger leder og nestleder til Særskilt klagenemnd.

§ 3 Virkeområde

Særskilt klagenemd har kompetanse til å behandle klage på enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven kap VI §§ 28-36 om behandling av klage og ellers hva som følger av aktuell særlovgivning.

§ 4 Innkalling og saksliste

Møte i klagenemda skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av Særskilt klagenemnd selv, når leder finner det påkrevd eller 1/3 av medlemmene ber om det.

Møteinnkalling, saksliste og saksforelegg skal så vidt mulig sendes ut senest 8 dager før møtet til medlemmene og varamedlemmene.

§ 5 Tilrettelegging av – og oppfølging av saker

Saker forberedes av fylkesrådmannen i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om klage og kommuneloven § 13-1 3. ledd om fylkesrådmannens ansvar for forsvarlig utredning.

Fylkesrådmannen har ansvar for oppfølging av Særskilt klagenemnds vedtak i klagesak etter kommuneloven § 13-1 4. ledd.

§ 6 Habilitet

For medlemmenes habilitet gjelder forvaltningslovens alminnelige regler i kapittel II.

En folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak, er inhabil til å delta i Særskilt klagenemnds behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av saken for Særskilt klagenemnd.

Særskilt klagenemnd kan frita et medlem etter søknad fra å delta ved behandlingen av en sak hvis personlige grunner tilsier det. Særskilt klagenemnd avgjør selv om medlemmet skal fritas.

Medlem som er inhabil ved behandling av en sak, eller som ber seg fritatt må melde fra til leder eller politisk sekretariat så snart som mulig. Det skal kalles inn varamedlem for medlemmet ved behandlingen av saken.

§ 7 Møteoffentlighet. Beslutningsdyktighet, Møte og talerett, Vedtak og begrunnelse

Særskilt klagenemnd er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede under behandlingen av saken og avgir stemme.

Vedtak i Særskilt klagenemnd er endelig og kan ikke påklages videre.

Møtene holdes for åpne dører. Særskilt klagenemnd kan gjøre vedtak om at en sak skal behandles for lukkede dører i medhold av lovbestemt taushetsplikt eller ellers når det følger av lov.

Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter medlemmer og varamedlemmer i Særskilt klagenemnd og de fylkeskommunale tjenestemenn som er til stede, å bevare taushet om forhold som fremkommer under behandling av saken og om vedtak som fattes.

Særskilt klagenemnds vedtak begrunnes etter regler i forvaltningsloven og eventuelle bestemmelser i særlovgivningen.

Særskilt klagenemnd som organ eller lederen kan gi andre anledning til å delta i møtene med talerett i spesielle saker eller anledninger.

§ 8 Møteprinsippet og møtebok

Særskilt klagenemnd treffer sine vedtak i møte.

Det skal føres møtebok. Møteboka legges fram til godkjenning og underskrives av møteleder samt to valgte medlemmer.

Leder av Særskilt klagenemnd kan beslutte at et møte kan avholdes som fjernmøte, men slik at medlemmene via tekniske hjelpemidler kan se, høre og kommunisere med hverandre. Fjernmøte kan ikke avholdes i saker som holdes for lukkede dører, på grunn av lovbestemt taushetsplikt.

§ 9 Fastsettelse av egne saksbehandlingsregler

Kommunelovens saksbehandlingsregler kapittel 11 får anvendelse.

Særskilt klagenemnd kan selv fastsette ytterligere retningslinjer innenfor sitt område.

Medlemmer i Særskilt klagenemnd er folkevalgte. kommunelovens regler om rettigheter og plikter i kapittel 8 gjelder, samt bestemmelser i kommunelovens for øvrig, så langt de passer. 

For Særskilt klagenemnd gjelder bestemmelser i reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer til fylkesrådmannen i Vestfold og telemark fylkeskommune, så langt de passer.

 

Trafikksikkerhetsutvalget

§ 1 Trafikksikkerhetsutvalget

Fylkestinget oppretter et trafikksikkerhetsutvalg i Vestfold og Telemark fylkeskommune for å ivareta ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket etter vegtrafikkloven § 40 a.

§ 2 Valg og sammensetning av trafikksikkerhetsutvalgets

Fylkets trafikksikkerhetsutvalg opprettes med fem medlemmer som velges av fylkestinget med slik fordeling:

  • 3 medlemmer velges fra hovedutvalg for samferdsel med personlig varamedlem
  • 1 medlem velges fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse med personlig varamedlem'
  • 1 medlem velges fra hovedutvalg for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett med personlige varamedlemmer.

Funksjonstiden til valgte medlemmer og varamedlemmer følger fylkestingsperioden. Trafikksikkerhetsutvalget skal til enhver tid ledes av leder av hovedutvalg for samferdsel.

§ 3 Konsultative samarbeidspartnere

Konsultative samarbeidspartnere bør være:

  • Trygg Trafikk
  • Fylkesmannen i Vestfold og Telemark (v/folkehelse)
  • Statens vegvesen (riksveier): 2 representanter
    •  Transport og Samfunn
    •  Trafikant og kjøretøy '
  • Politiet: 3 representanter
    • Lokalt politi
    • UP - utrykningspolitiet
    • Trafikkoordinator for Sør-Øst politidistrikt
  •  Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune: 3 administrative representanter
    • Samferdsel
    • Utdanning og kompetanse
    • Kultur, folkehelse, tannhelse og idrett

Ved behov kan det være aktuelt med konsultativt samarbeid med andre ulike etater og organisasjoner.

§ 4 Andre bestemmelser

Trafikksikkerhetsutvalget har vedtaksmyndighet innenfor sitt område, herunder trafikksikkerhetsordningen og trafikksikkerhetsprisen.

Trafikksikkerhetsutvalget skal ha eget budsjett til disposisjon.

Trafikksikkerhetsutvalget skal hvert år utarbeide en årsmelding som skal legges frem for fylkestinget.

Fylkesrådmannen stiller til disposisjon sekretærhjelp fra seksjonen «Strategi og utvikling».

 

Reglement for delegasjon av myndighet til fylkesrådmannen

§ 1 Fylkesrådmannens ansvar for den samlede fylkeskommunale administrasjon

Fylkesrådmannen er i medhold av kommuneloven § 13-1 annet ledd tillagt ansvaret for å lede den samlede fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg fylkestinget gir.

Etter kommunelovens oppbygning vil fylkesrådmannen ha en operativ rolle og sørge for administrativ effektivitet, likebehandling og rettssikkerhet. Fylkesrådmannen skal behandle saker av faglig og forvaltningsmessig art. Folkevalgtes fremste oppgave er å gjennom vedtak i folkevalgte organer å prioritere og beslutte mål, strategier og enkeltvedtak. Forholdet mellom politikk og administrativt ansvar er beskrevet i kapittel 1 § 13.

§ 2 Fylkeskommunale organers adgang til delegasjon

Fylkestinget eller andre fylkeskommunale organer kan ved delegasjon overføre egen myndighet til fylkesrådmannen, med mindre myndigheten i lov er lagt til fylkestinget «selv» (delegasjonssperre).

Fylkesrådmannen kan videredelegere sin myndighet med mindre den uttrykkelig er lagt til fylkesrådmannen.

Generell delegasjon er omtalt i kapittel 1.

Delegasjon til fylkesrådmannen fremkommer også av bestemmelser ellers i «Reglement for folkevalgte organer i Vestfold og Telemark fylkeskommune», samt i økonomireglementet. Folkevalgte organer kan i vedtak delegere myndighet til fylkesrådmannen.

§ 3 Hovedprinsipper om fylkesrådmannens myndighet

Fylkesrådmannens har myndighet til å behandle og treffe vedtak i saker som er av faglig og forvaltningsmessig art. Dette gjelder med mindre myndigheten er lagt til et fylkeskommunalt organ, eller saken bør behandles politisk på grunn av prinsipiell, økonomisk eller politisk betydning.

Fylkesrådmannen har myndighet og plikt til uten ugrunnet opphold å iverksette vedtak som treffes av folkevalgte organer.

Fylkesrådmannen har myndighet til å inngå avtaler/kontrakter på vegne av fylkeskommunen, med mindre myndigheten er lagt til et fylkeskommunalt organ, eller saken bør behandles politisk på grunn av prinsipiell, økonomisk eller politisk betydning.

Fylkesrådmannen har myndighet til å avgi høringsuttalelser i saker der prinsippene er trukket opp av folkevalgte organer på forhånd, i saker av administrativ karakter, samt avgjøre at fylkeskommunen avstår fra å uttale seg i saker som er perifer eller av liten betydning for fylkeskommunens virksomhet og interesser. Ved tvil gjelder bestemmelsen i kapittel 1 § 14.

§ 4 Fagområder

Fylkesrådmannen har myndighet innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder som følger av lov eller annet rettsgrunnlag, med mindre myndigheten er lagt til fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalg eller andre fylkeskommunale organer.

§ 5 Tvil om saken er under fylkesrådmannens myndighet

Ved tvil om saken er av faglig og forvaltningsmessig art og er under fylkesrådmannens myndighet, skal fylkesrådmannen avklare tvilen med fylkesordfører. I saker for hovedutvalg eller andre fylkeskommunale organer kan det i samråd med fylkesrådmann og fylkesordfører gis generell adgang til direkte kontakt på lavere nivå. Fylkesordførerens endelige beslutning vil likevel alltid gjelde.

§ 6 Nye oppgaver til fylkeskommunen

Ved tilførsel av nye oppgaver skal oppgaver som er faglig og av forvaltningsmessig art som hovedregel legges inn under fylkesrådmannens administrasjon. Tilførsel av nye oppgaver som er av prinsipiell art eller som får budsjettmessige konsekvenser forelegges som hovedregel til politisk behandling. Fylkesutvalget avgjør spørsmålet og fylkestinget orienteres. (likelydende bestemmelse som i kapittel 1 § 15).

Oppdatert: 09.03.2020