Høringsinnspill

Fram mot 27. januar 2022 gjennomfører fylkeskommunen en høring blant de 23 kommunene og «sivilsamfunnet» i fylket, hvor dette beslutningsgrunnlaget legges til grunn. 

Her kan du lese høringsbrevet.

En løpende oversikt over innkomne høringsuttalelser finner du i vår offentlige journal, ved å søke på dette saksnummeret: 22/00079 (offentlig journal oppdateres daglig med dokumenter journalført to dager tidligere)

Oversikten under blir oppdatert manuelt etter hvert som høringsinnspillene kommer inn.

Høringsinnspill fra kommuner

Bamble kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

En oppsplitting av den nye fylkeskommunen vil bety store økonomiske kostnader og medføre behov for ny omstrukturering og omstilling for fylkeskommunalt ansatte. I tillegg vil det kreve omfattende interne prosesser som vil påvirke fylkeskommunens evne til å levere gode tjenester til befolkningen og kommunene. Kostnader og prosesser som heller bør brukes på utvikling av tjenester og organisasjon i det nye fylket.

I tillegg er det betydelig usikkerhet knyttet til hva som vil skje med Statsforvalternivået. Dersom en oppsplitting medfører at Telemark fylke bli et fylke uten Statsforvalterembete, vil det kunne få betydelige negative konsekvenser for utviklingen av fylket og ikke minst i forhold til antall statlige arbeidsplasser.

Bamble kommune har felles grense med Larvik kommune og felles kystlinje med alle de tidligere Vestfoldkommunene. Det er viktig for kommunen å utvikle dette potensialet, ikke minst i forhold til nærings- og bostedsattraktivitet. Dagens fylkeskommune tilrettelegger godt for et utvidet samarbeid om nettopp slike muligheter.

En oppsplitting av fylkeskommunen betyr et steg tilbake og gir mindre tyngde til å løse de viktigste oppgavene fylkeskommunen har som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Det vises også til fylkesdirektørens saksutredning, spesielt kapittelet «Tjenesteyting».

Videre vises det til Grenlandsrådets uttalelse fra møtet 26. november 2021:

«Grenlandsrådet vil understreke at VTFK er svært viktig for Grenland. Det pågår i dag mange store prosesser som blant annet byvekstavtale, videregående skoler, utvikling av grønn næringsutvikling. Grenlandsrådet er urolig for hvordan en oppsplitting kan hindre videre arbeid og fremdrift. Rådet vil også peke på at regionhovedstadsfunksjonen gir arbeidsplasser til vårt område som skulle  kompensere for statlige arbeidsplasser som nå er flyttet ut

Drangedal kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnes: 

a) Fylkene er tvangssammenslått
b) Det er et mål å ha mest mulig nærhet mellom befolkningen og fylkeskommunen
c) Det er forskjeller i bosettingsstruktur, avstander og egenart mellom Vestfold og Telemark.

Drangedal kommune legger til grunn at en deling i så fall innebærer en tilsvarende deling av Statsforvalteren sine administrasjonsgrenser.

Fyresdal kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Grunngjeving for dette er:

  • Store skilnader i geografi, kultur og korleis ein ynskjer å jobbe.
  • Deltaking og rekruttering til politisk verksemd er avgjerande for eit demokrati. Nærleik og mindre einingar vil styrke dette.
  • Eit samla Vestfold ynskjer splitting med eit slikt utgangspunkt har prosjektet Vestfold og Telemark små moglegheitar for å lykkast.
Færder kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnelse: En re-etablering av Vestfold fylkeskommune vil kunne ivareta en fylkeskommunes oppgaver på tilnærmet alle områder som dagens fylkeskommune. En deling vil gi større nærhet til politiske og administrative prosesser og derigjennom gjøre det enklere å påvirke tjenesteproduksjonen til beste for innbyggere og næringsliv. En region med mer felles utfordringer og interesser vurderes å gi innbyggerne merverdi. Behovet for sterke regioner til å møte fremtidens utfordringer anses ikke oppfylt ved å beholde Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Hjartdal kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

1. Hjartdal kommunestyre ønsker Vestfold og Telemark fylkeskommune delt.

Grunngjevinga for denne tilrådinga er at fylka er tvangssamanslåtte og at de er stor skilnad i avstander, eigenart og busettingsstruktur i tidlegare Vestfold og Aust-Telemark.

2. Hjartdal kommunestyre legg og til grunn at ei deling følgeleg og inneber ei tilsvarande deling av Statsforvaltaren sine administrasjonsgrenser.

3. Det forutsettes ved en eventuell oppsplitting, at gamle Telemark fylke får tilbake tilsvarende statlige arbeidsplasser slik sitauasjonen var før sammenslåingen - enten gjennom Stasforvalteren eller andre statlige organ.

Holmestrand kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Begrunnelse: En deling vil gi større nærhet til politiske og administrative prosesser og dermed gjøre det enklere for kommunene å påvirke tjenesteproduksjonen til beste for innbyggere og næringsliv.

Innbyggerne vurderes også å være tjent med en regional inndeling som gir større nærhet, både til politiske og administrative prosesser.

Holmestrand kommunestyre legger vekt på at en mer homogen fylkeskommune med felles utfordringer og interesser er bedre rustet til å løse fremtidige oppgaver i samarbeid med kommunene.

Selv om kostnadene ved en oppsplitting er stor, er Holmestrand kommunestyre av den oppfatning at en mer hensiktsmessig fylkesinndeling på sikt vil løse velferdsutfordringer bedre og dermed over tid være mer samfunnsøkonomisk lønnsom.

En deling vil også være identisk med dagens valgkretser, noe som vil være en fordel for innbyggerne, og også for politiske prosesser og arbeid.

Holmestrand kommunestyre ber fylkestinget legge vekt på at samtlige av de tidligere Vestfoldkommunene er samstemte i sine vedtak og ønsker om en deling.

Dersom en splitting ikke vedtas risikerer man at videre sameksistens i en felles fylkeskommune kan bli krevede å lykkes godt med.

Horten kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Begrunnelse:

Horten kommune er primært opptatt av hva som gir best tilbud til kommunens innbyggere. Våre erfaringer etter sammenslåingen tyder på at tilbudet ikke har blitt bedre innen de områdene som fylket har ansvaret for, som videregående opplæring, vedlikehold av fylkesveier, samferdsel, kultur og næringsutvikling. Vi har også erfart at det har blitt vanskeligere å få investeringsmidler fra fylkeskommunen.

Vi har videre vært opptatt av god dialog og tett samarbeid med regionale myndigheter. Større avstander - og mange flere kommuner - har bidratt til en endret samarbeidsform.

Vi tror også at gamle Vestfold fylke kan driftes på veldig effektiv måte. Kommunene i Vestfold er relativt homogene, alle har over 25.000 innbyggere, det er korte avstander og vi har lang erfaring med konstruktivt samarbeid. Alt ligger derfor godt til rette for at Vestfold fylkeskommune kan bidra til en positiv utvikling i regionen.

Uavhengig av fylkesstruktur vil vi selvsagt fortsatt ha et tett og godt samarbeid med alle våre naboer, både i Telemark og i andre omliggende fylkeskommuner.

Kragerø kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt med følgende begrunnelser:

Vestfold og Telemark fylkeskommune avvikles og to nye fylkeskommuner etableres.

Begrunnelse:

• Et større fylke har medført lengre avstand mellom beslutningstakere og innbyggere.
• Det nye fylket oppleves som mer byråkratisk og forventingene knyttet til regionsreformen er
ikke fulgt opp.
• Identiteten knyttet til regionene Telemark og Vestfold er fortsatt stor. Regionene er svært ulike med tanke på befolkningsutvikling, kommunestørrelse og bosettingsmønster. Mange forbinder merkenavnet «Telemark» med noe helt annet enn merkenavnet «Vestfold».

Den nye fylkeskommunen har ikke svart til forventningene når det gjelder å ta ut stordriftsfordeler og hente gevinster av større fagmiljøer. 
En deling vil gi større nærhet til politiske og administrative prosesser og derigjennom gjøre det enklere å påvirke tjenesteproduksjonen til beste for innbyggere og næringsliv. 
Telemark som en enhet gir større oppmerksomhet på de viktigste utfordringene i denne regionen, ogstyrker en allerede kjent sterk regional identitet og samarbeidskultur. 
For Kragerø er det viktige å kunne påvirke plassering av videregående skoletilbud i kommunen, slik at lokalt næringsliv sikres kompetanse. Det er også videre viktig å kunne påvirke ferje tilbud uten å måtte vente på langdryge strategier som kan føre til at tilbudet svekkes. 
Den nye fylkeskommunen har valgt å organisere seg med åtte direktørområder/sektorer i tillegg til to utviklingsenheter. 
En mer kompleks struktur enn tidligere kan gjøre at det tar tid før omgivelsene kjenner seg igjen i hvilke oppgaver som er plassert hvor i organisasjonskartet.
For eksterne samarbeidspartnere vil to nye fylkeskommuner med en mindre kompleks organisering medføre at de forholder seg til færre kontaktpersoner enn de gjør i VTFK nå.

Kragerø er tilhenger av et mindre byråkrati og vil kunne ha fordeler som et større byråkrati ikke vil ha ut fra størrelse og kompleksitet. Som demokratisk arena vil en mindre fylkeskommune kunne oppleves nærmere kommunene og innbyggerne. 
Opplevd identitet knyttet til de gamle regionene Vestfold og Telemark og større geografisk nærhet er gode argumenter for en deling. Sammenslåingen har gjort samfunnsutviklerrollen mer kompleks, med flere kommuner i et geografisk område med større mangfold av særegenheter, styrker og utfordringer.

Det har i den korte tiden som fylkeskommunen har eksistert utviklet seg en administrativ kultur hvor innsigelser varsles og i de fleste tilfeller vedtas politisk på hovedutvalgsnivå uten befaringer eller oppsøkende virksomhet. Denne praksis er utfordrende for kommunene som er den primære arealmyndighet etter loven.

Stortingsvalgkretser følger i hovedsak fylkesinndelingen. Dette er ikke gjennomført på den korte tiden fylket har vært samlet. 
I fremtiden kan det påregnes at valgkretsene følger fylkesgrensene med risiko for at store geografiske interesser i Telemark ikke er representert på stortinget.

Kviteseid kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Grunngjevinga for rådet er at fylka er tvangssamanslegne, samt ulikskapane i busetjingsstruktur, avstandar og eigenart mellom gamle Vestfold og øvre Telemark.

Kviteseid kommune legg til grunn at ei deling i så fall inneber ei tilsvarande deling av Statsforvaltaren sine administrasjonsgrenser

Larvik kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnelse:

Den nye fylkeskommunen har ikke svart til forventningene når det gjelder å ta ut stordriftsfordeler og hente gevinster av større fagmiljøer. En deling vil gi større nærhet til politiske og administrative prosesser og derigjennom gjøre det enklere å påvirke tjenesteproduksjonen til beste for innbyggere og næringsliv. Vestfold som en enhet gir større oppmerksomhet på de viktigste utfordringene i denne regionen, og styrker en allerede kjent sterk regional identitet og samarbeidskultur. Avstanden for innbyggerne i dagens fylkeskommune har vist seg å bli for stor. Dette gjelder både avstand til administrasjonen, som skal gi tjenester til innbyggerne våre, og til folkevalgte beslutningstakere. En deling vil gi større muligheter for deltakelse fra innbyggere og opplevd nærhet til de demokratiske prosessene. Lokalkunnskap har vist seg å være av betydning når viktige beslutninger skal tas.

Det er viktig å videreføre tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer, med en tydelig definert oppgavefordeling.

Midt-Telemark kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt.

Begrunnelse:

Midt-Telemark kommune har vektlagt de økonomiske og administrative konsekvensene som en deling eller ikke-deling vil kunne ha for fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler, tjenestetilbyder og myndighetsutøver. Våre begrunnelser for ikke å dele fylkeskommunen er i samsvar med fylkesdirektøren begrunnelser for ikke å dele fylkeskommunen.

Flertallet mener at vi må vurdere om vi er tjent med splitting av fylkeskommunen eller ikke i et lengre fremtidsperspektiv. Det er liten tvil om at et samlet Vestfold og Telemark fylke vil framstå kraftigere samlet, enn hver for seg. Større fagmiljø og bredere kompetanse sikrer gode tjenester. Det er heller ikke noen tvil om at et samlet fylke vil ha mye større politisk tyngde opp mot sentrale myndigheter. Hver for seg vil Telemark være ett av de minste fylkene i landet og vår erfaring er at vi ofte har havnet midt mellom øst- og sørlandet, og dermed følt at vi er oversett fra staten.

Et annet argument som har kommet fram i debatten er at en splitting av fylket vil medføre store konsekvenser for mange lag og organisasjoner som blant annet har i sine vedtekter at de skal følge forvaltningsnivåene. Splittingen vil derfor kreve store ressurser også for andre enn selve fylkeskommunens administrative og politiske ressurser og bør også vektlegges i denne saken.

Flertallet i Midt-Telemark kommunestyret mener altså at Vestfold og Telemark fylke bør fortsette som ett fylke og vil poengtere at vi alltid vil være Telemarkinger, uavhengig av fremtidig organisering. Unødig tid og ressurser bør ikke sløses bort på ny omstilling og omorganisering. Vi ønsker en fylkeskommune som tar samfunnsutviklerrollen på alvor og bruker sine ressurser og kompetanse på å lede Vestfold og Telemark fylkeskommune inn i framtida.

Nissedal kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Grunngjevinga for rådet er at fylka er tvangssamanslegne mot fylkestinga og kommunanes ynskjer, samt ulikskapane i busetjingsstruktur, avstandar og eigenart mellom gamle Vestfold og øvre Telemark.

Nissedal kommune legg til grunn at ei deling inneber ei tilsvarande deling av Statsforvaltaren sine administrasjonsgrenser.

Nome kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt.

Begrunnelse:

Den nye fylkeskommunen har eksistert i kun to år. Som følge av den krevende sammenslåingsprosessen, samt koronapandemien har den nye fylkeskommunen ikke fullt ut hatt mulighet til å vise hva den kan bidra med, spesielt i rollen som samfunnsutvikler. Vår erfaring er likevel at en større fylkeskommune har større muskler og muligheter til å bidra med utvikling av den enkelte kommune, i tillegg har en større enhet større slagkraft inn mot nasjonale myndigheter. Det er med stor bekymring det registreres at Telemark etter en evt oppdeling, vil bli blant de minste fylkene i Norge. En del av årsaken til dette, er at de fleste regioner velger å beholde sin størrelse og dermed mer slagkraftige fylker.

Ressursbruken ved deling er svært stor både økonomisk og menneskelig. Med erfaring fra sammenslåingen og ressursbruken rundt dette, kan en frykte at en deling vil svekke fylkeskommunen sin evne til å bistå kommuner og innbyggere i ytterligere flere år.

Det erfares på flere hold at kompetansen i Vestfold Telemark fylkeskommune er styrket etter sammenslåingen, og det er en frykt for at denne svekkes når kompetansemiljøene igjen deles. Når Telemark blir det minste fylket, kan en frykte at vi i størst grad sitter igjen med svekket kompetanse.

Notodden kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Notodden kommunestyre vil legge til grunn at en deling innebærer også en tilsvarende deling av statsforvalterens administrasjonsgrenser.

Notodden kommunestyre krever ved en oppsplitting av Vestfold og Telemark at Telemark vil få tilbake tilsvarende statlige arbeidsplasser som var situasjonen før fylkessammenslåing – enten gjennom statsforvalteren eller andre statlige organ.

Porsgrunn kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt.

Begrunnelse:

Vestfold og Telemark fylkeskommune har kun eksistert i to år, og har således ikke rukket å forløse det potensialet som ligger i en stor og sammenslått region, ikke minst når det gjelder rollen som samfunnsutvikler. Et sammenslått fylke gir større og mer spesialiserte fagmiljøer og frigjør dermed kapasitet til regionale utviklingsoppgaver. Vestfold og Telemark fylkeskommune må få tid til utvikle seg, og utnytte de mulighetene som ligger i et tettere samarbeid i en vekstkraftig region.

En oppsplitting av den nye fylkeskommunen vil medføre store kostander og behov for ny omstrukturering og omstilling for fylkeskommunalt ansatte. Dette betyr omfattende interne prosesser som vil påvirke fylkeskommunens evne til å levere gode tjenester til befolkningen og kommunene. Fordelene knyttet til en eventuell deling av Vestfold og Telemark forsvarer ikke kostnadene og ulempene.

Vår region har store samarbeidsprosjekter knyttet til blant annet fylkesveier og jernbane som lar seg lettere optimalisere med ett sammenslått fylke versus to fylker som konkurrere om ressurser. En stor og samordnet region vil også ha større påvirkningskraft ovenfor statlige myndigheter enn to mindre fylker vil ha hver for seg.

Grenland er Norges største industriregion og klyngene som er en del av GIC (Green Industry Cluster) har en ambisjon om å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040. For å lykkes med dette er det nødvendig med samarbeid både i og utenfor regionen. Vestfold og Telemark fylkeskommune har satt i gang et ringvirkningsprosjekt for karbonfangs og -lagring for å se på hvordan fylket kan få mest mulig ut av å være vertskapsfylke for denne industrien. Målet er økt verdiskaping og nye grønne arbeidsplasser i Vestfold og Telemark. En videreutvikling av Vestfold og Telemark som region, med de mulighetene dette gir for næringsliv og industri, vil gi synergieffekter på begge sider av de tidligere fylkesgrensene. En stor og mangfoldig region legger til rette for etablering og utvikling av kunnskapsarbeidsplasser, noe som vil tiltrekke kompetente arbeidstakere til vår region.

Når fylkestingene i daværende Vestfold og Telemark behandlet avtale knyttet til Inndelingslovens § 25 i desember 2017, ble det vedtatt at Skien og Telemark skulle kompenseres med fylkesregionale stillinger for arbeidsplasser som gikk tapt ved at hovedsetet for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ble lagt til Tønsberg. Dersom fylkeskommunen nå splittes opp vil Telemark miste arbeidsplasser som lå til grunn for vedtaket fra 2017. Det er naturlig at statsforvalteren og fylkeskommunen følger de samme fylkesgrensene, slik at en eventuell deling av fylkeskommunen må sees i sammenheng med en tilsvarende deling av statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Det vises til Grenlandsrådets uttalelse fra møtet 26. november 2021: 
«Grenlandsrådet vil understreke at VTFK er svært viktig for Grenland. Det pågår i dag mange store prosesser som blant annet byvekstavtale, videregående skoler, utvikling av grønn næringsutvikling. Grenlandsrådet er urolig for hvordan en oppsplitting kan hindre videre arbeid og fremdrift. Rådet vil også peke på at regionhovedstadsfunksjonen gir arbeidsplasser til vårt område som skulle kompensere for statlige arbeidsplasser som nå er flyttet ut

Ved eventuell splittelse av Vestfold og Telemark, forventes det en prosess med rettferdig plassering av offentlige statlige og fylkeskommunale oppgaver. Slik som at Statsforvalteren for Telemark lokaliseres til Telemark og at flere statlige tjenester legges til Telemark, som f.eks. DSB, statsadvokatene, politidistriktet, 110 og 112. Dette for å sikre nærhet til tjenester og arbeidsplasser i Telemark fylke. Det forventes også, at alle kostnader ved oppsplitting dekkes i sin helhet, derunder også økte driftsutgifter som følge av prosessen.

Sandefjord kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnelse:

Den nye fylkeskommunen har ikke svart til forventningene når det gjelder å ta ut stordriftsfordeler og hente gevinster av større fagmiljøer. En deling vil gi større nærhet til politiske og administrative prosesser og derigjennom gjøre det enklere å påvirketjenesteproduksjonen til beste for innbyggere og næringsliv. Vestfold som en enhet gir økt oppmerksomhet på de viktigste utfordringene i regionen.

Seljord kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt.

 

Siljan kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnelse:

Det er mange grunner til at vi ønsker en deling av fylkeskommunen; Fylket er tvangssammenslått uten å høre innbyggerne i avgjørelsen, folket fortjener å bli hørt. Det er for store forskjeller og strukturer innad i det sammenslåtte fylket, avstanden fra folket til ledelse og administrasjon er blitt større, sentraliseringen sammenslåingen har ført med seg, og vil føre med seg i framtida, kommer til å være ødeleggende for distriktskommunene. Nå har vi muligheten til å bygge opp Telemark fylkeskommune på nytt, og med alle erfaringer fra tidligere må resultatet bli bedre enn noen gang.

Siljan kommune legger til grunn at en deling av fylkeskommunen fører til en deling av Statsforvalteren på samme nivå.

Skien kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Dersom fylkeskommunen splittes, så er det en forutsetning at også Statsforvalteren splittes, og at antallet tapte arbeidsplasser kompenseres fullt ut.

Begrunnelse:

Skien er regionhovedstad i Vestfold og Telemark og har derfor en sentral stilling i det nye fylket. Når fylkestingene i tidligere Vestfold og Telemark behandlet avtale knyttet til inndelingsloven § 25 i desember 2017, ble det vedtatt at Skien og Telemark skulle kompenseres med fylkesregionale stillinger for arbeidsplasser som gikk tapt ved at hovedsetet for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ble lagt til Tønsberg. Dersom fylkeskommunen nå splittes opp vil Telemark og Skien stå i fare for å miste verdifulle offentlige arbeidsplasser som lå til grunn for vedtaket fra 2017.

Ved en samlet fylkeskommune for Vestfold og Telemark har man fått muligheten til å styrke fagmiljøene, kompetansen og dermed også mulighetene til å spesialisere ulike miljøer og ansatte. Dette bidrar både til å styrke fylkeskommunen internt, men også tjenestene som leveres og samarbeidet med kommunene. Kommunedirektøren mener at Vestfold og Telemark fylkeskommune ikke bør splittes, men fortsette som en samlet fylkeskommune. Fylkeskommunen har kun eksistert i to år og er som organisasjon, fortsatt i en etableringsfase. I løpet av disse årene har fylkeskommunen gjennomgått diverse endringer, og man har dermed ikke rukket å hente ut alle gevinstene ved en sammenslåing.

Videre vil det påløpe store kostnader for det offentlige ved å dele fylkeskommunen, noe som vil komme i tillegg til en allerede kostbar sammenslåing. En oppsplitting betyr også omfattende interne prosesser som vil påvirke fylkeskommunens evne til å levere gode tjenester til befolkningen og kommunene.

Videre vurderes fylkeskommunens evne til å utøve sin rolle som samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver som bedre i en samlet fylkeskommune med større miljø og kompetanse.

Vår region har store samarbeidsprosjekter knyttet til blant annet fylkesveier og jernbane som lar seg lettere optimalisere med ett sammenslått fylke versus to fylker som konkurrerer om ressurser. En stor og samordnet region vil også ha større påvirkningskraft ovenfor statlige myndigheter enn to mindre fylker vil ha hver for seg.

En videreutvikling av Vestfold og Telemark som region, med de mulighetene dette gir for næringsliv og industri, vil gi synergieffekter på begge sider av de tidligere fylkesgrensene. En stor og mangfoldig region legger til rette for etablering og utvikling av arbeidsplasser, noe som vil tiltrekke arbeidstakere til vår region.

Avslutningsvis vises det til Grenlandsrådets uttalelse fra møtet 26. november 2021, hvor rådet uttrykket en skepsis til en splittelse av fylket.

Tinn kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt.

Begrunnelse:

Vestfold og Telemark fylkeskommune bør fortsette som en samlet fylkeskommune. Det nye fylket har kun eksistert i to år som organisasjon og er fortsatt i en etableringsfase. I løpet avdisse årene har fylkeskommunen gjennomgått diverse endringer, og man har dermed ikke rukket å hente ut alle gevinstene ved en sammenslåing.

Ved å samle Vestfold og Telemark har man fått muligheten til å styrke fagmiljøene og kompetanse. Dette har også gitt mulighet til å spesialisere ulike miljøer og ansatte. Dette bidrar både til å styrke fylkeskommunen internt, men også tjenestene som leveres og samarbeidet med kommunene. Tjenestene vurderes til å være av samme kvalitet og i noen tilfeller også bedre.

En oppsplitting av fylkeskommunen vil medføre store økonomiske kostnader. Dette vil komme i tillegg til en allerede kostbar sammenslåing. En oppsplitting vil også føre til omfattende interne prosesser. Dette vil kunne påvirke fylkeskommunens evne til å levere gode tjenester til befolkningen og kommunene. Man må også hensynta fylkeskommunens ansatte som allerede har vært gjennom store endringsprosesser over flere år.

Videre vurderes fylkeskommunens evne til å utøve sin rolle som samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver som bedre i en samlet fylkeskommune med større miljø og kompetanse. Fylkeskommunen som politisk nivå vurderes til å fungere godt. En stor og samordnet region vil også kunne ha større påvirkningskraft ovenfor statlige myndigheter enn to mindre fylker vil ha hver for seg.

I tillegg til omstillingen i selve fylkeskommunen, har også lag, foreninger og organisasjoner brukt mye tid og krefter på å tilpasse seg en ny fylkesstruktur.

Tokke kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Fylkeskommunen blei slått saman med tvang av Høgre, Frp, Krf og Vestre ved Stortingsvedtak i juni 2017. Både fylkestinget i Vestfold og fylkestinget i Telemark sa nei til samanslåing.

Tokke kommune meiner spørsmål om oppdeling burde ha vore avgjort ved folkerøysting blant innbyggarane i Vestfold og Telemark, slik det blir lagt opp til i Innlandet for mogleg deling av Oppland og Hedmark. Dette framlegget blei stemt ned av fylkestinget 15.12.2021.

Tokke kommune meiner det er vanskeleg å sjå noko stor endring på nivået av tenester frå fylkeskommunen sidan samanslåinga. Når vi skal avgjere spørsmålet om deling må vi difor sjå utover tenestenivået. Kostnadene ved deling er heller ikkje så relevant for Fylkeskommunen, ettersom staten vil dekke desse. Det må også vera slik at ein kan gjere om dårlege vedtak, sjølv om det vil koste litt.

I 2017 blei det avgjort at Skien skulle bli hovudsete for fylkeskommunen frå 1.1.2020 og Tønsberg hovudsete for Statsforvaltaren frå 1.1.2019.

Det har no gått nokre år. Hjå Statsforvaltaren i Tønsberg er det knapt leiarar som bur i Telemark. Hjå fylkeskommunen i Skien er det eit klårt fleirtal av leiarar i administrasjonen som bur i Vestfold. Det er eit uttrykk for at det befolkningsmessige tyngdepunkt er i Vestfold.

Over tid vil politiske synspunkt i folketunge område prege politikken.

I Vestfold står ikkje distrikstpolitikk sterkt. Det er blitt sagt av sentrale politikarar i Vestfold at ein må prioritere fylkeskommunen sine pengar der folk bur. Det er då meint Vestfold og til dels Grenland, men ikkje øvre Telemark. Vestfold og Telemark har såleis ulike politiske kulturar. Det tilseier at fylka bør delast.

Det er i dag fleire politiske parti som ynskjer at valgkrinsane til Stortinget skal vere identiske med fylkesgrensene. Det har ikkje blitt gjennomført, mellom anna fordi Viken ville blitt ein så stor valkrets med 36 stortingsmandat. Til samanlikning har Vestfold 7 mandat og Telemark 6 mandat. Når Viken truleg blir oppløyst, ligg vegen open for at Vestfold og Telemark blir ein valgkrins til Stortinget. Det vil føre til at dei fleste partia vi ha sine øvste kandidatar frå Vestfold og Grenland, fordi her bur majoriteten av innbyggarane. Folk frå øvre Telemark vil kome eit godt stykke ned på stortingslistene. Det ynskjer vi ikkje.

Statsforvaltaren sine grenser skal justerast i samsvar med fylkeskommunen sine grenser. Det er viktig at denne prosessen blir avgjort samstundes med avgjera om eventuell deling av Vestfold Telemark fylkeskommune.

Tønsberg kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Begrunnelse:

Tønsberg kommune legger vekt på at en homogen fylkeskommune med felles utfordringer er best rustet til å løse fremtidige utfordringer i samarbeid med kommunene. Det legges vekt på identiteten og det gode samarbeidet kommunen opplevde med Vestfold fylkeskommune. Selv om kostnadene ved en oppsplitting er stor, er Tønsberg kommune av den oppfatning at en hensiktsmessig fylkesinndeling på sikt vil løse velferdsutfordringene bedre og dermed over tid vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Høringen ble behandlet i kommunestyremøtet 03.02.22 der følgende tillegg ble vedtatt:

Det er viktig å videreføre tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer, med en tydelig definert oppgavefordeling.

Vinje kommune

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt  

Begrunnelse:

Grunngjevinga for rådet er at fylka er tvangssamanslegne, samt ulikskapane i busetjingsstruktur, avstandar og eigenart mellom gamle Vestfold og øvre Telemark.

Vinje kommune legg til grunn at ei deling i så fall inneber ei tilsvarande deling av Statsforvaltaren sine administrasjonsgrenser.

Høringsinnspill fra «sivilsamfunnet»

Sivilsamfunnet er frivillige organisasjoner eller andre deler av samfunnet utenom den offentlige og private sektor. Sivilsamfunnet kan også kalles frivillig sektor eller «den tredje sektor».

Oversikten under blir oppdatert manuelt etter hvert som høringsinnspillene kommer inn.

Fagforbundet Vestfold og Telemark

Fagforbundet Vestfold og Telemark organiserer 34000 medlemmer som jobber i hele fylket fordelt fra Holmestrand til Kragerø og Vinje. Vårt nye fylke er et Norge i miniatyr med flere halvstore byer og mange distriktskommuner.

En bred organisasjon som Fagforbundet vil alltid ha ulike syn på hvordan samfunnets fellesoppgaver løses best, og hva som er riktig organisering av tjenestene. Det viktigste for vår organisasjon er at det leveres gode offentlige tjenester til alle innbyggere, uavhengig om de bor i Sandefjord med 65000 innbyggere eller i Fyresdal med 1200.

Fylkeskommunenes oppgaver består i hovedsak av videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtrafikk, tannhelse, kultur, klima og regional utvikling.

Fagforbundet Vestfold og Telemark mener fylkeskommunen har en særdeles viktig rolle i å bidra til regional utvikling og verdiskapning i vår region. Med rett kompetanse i Fylkeskommunen, med fokus på utvikling av distrikt og tettbygde strøk, mener Fagforbundet forutsetningene for vekst er gode, og at vi vil få nye arbeidsplasser og bomiljøer i regionen i tida fremover. Siden 1. januar 2020 har pandemien påvirket det praktiske arbeidet med sammenslåing av fylket. Fylkeskommunen har ikke hatt de beste forutsetningene for lagbygging og oppbygging av en ny struktur, slik planene var.

Mange ansatte har fått nye oppgaver og en ny arbeidsplass, og hverdagen har vært preget av omstilling i en lengre periode.

Store politiske og administrative endringer bør bygge på fakta, frivillighet og god forankring. Fagforbundet mener fokus på å løse de fylkeskommunale oppgavene bør vektlegges høyt i vurderingen av hvorvidt Vestfold og Telemark skal søke om deling eller ei.

Fagforbundet Vestfold og Telemark vil uansett veivalg fortsette arbeidet med å trygge våre medlemmer i sin arbeidshverdag og kjempe for fortsatt utvikling av velferdssamfunnet. Fagforbundet forutsetter at ved en eventuell splittelse, vil reglene for virksomhetsoverdragelse gjøres gjeldende.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Vestfold og Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse:

Vestfold og Telemark fylkeskommune har kun bestått i 2 år. Det er lagt ned betydelig arbeid og ikke minst økonomi i opprettelse av ny fylkeskommune.

Det er feil å reversere den nåværende fylkeskommune.

Vi har kulturforskjeller og geografiske avstander, men det er utfordringer som vi må prøve å løse på en god måte til beste for alle. I vår digitale verden er mulighetene mange.

Vestfold og Telemark fylkeskommune gir muligheter for samhold og samarbeid. Det gir muligheter for økt verdiskapning innenfor mange felt, bl.a. kultur, næring, forskning og utvikling.

FFO Vestfold og Telemark mener at kulturforskjeller kan gi muligheter for nye ideer, tanker og godt samarbeid.

Mange av våre medlemsorganisasjoner har fulgt sammenslåingsprosessen og opprettet organisasjonene i tråd med dette.

Etter vår mening vil det være økonomisk uforsvarlig å foreta en deling når etableringskostnadene har vært så høye for hver enkelt.

Det vil alltid være utfordringer i et nyetablert «partnerskap».

FFO Vestfold og Telemark vil ønske den «nye» fylkeskommunen lykke til i sitt videre arbeid.

Færder ungsdomsråd

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Ungdomsrådet mener det er for kort tid å uttale seg på i en så viktig sak, og mener at ungdomsråd burde blitt hørt tidligere i prosessen. Det er spesielt viktig å høre de unges stemmer som er fremtidens viktigste stemme.

Ungdomsrådet er opptatt av å bevare en bedre lokalpolitikk og ivareta behovene som skiller seg fra by og distriktspolitikk. Med den korte behandlingstiden Ungdomsrådet i Færder har fått til å uttale seg støtter vi foreløpig Færder kommunestyre i å gå mot en fylkesdeling av Vestfold og Telemark.

Grenland næringsforening

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Grenland Næringsforening er opptatt av å sikre en framtidsrettet utvikling av regionen. Det innebærer at en arbeider for å få de beste rammebetingelser for at dette lar seg gjennomføre.

Det er grunn til å tro at disse betingelsene vil være av dynamisk karakter i et langsiktig perspektiv. Samtidig vil det være behov for at rammebetingelsene må være forutsigbare.

Grenland Næringsforening mener at en oppsplitting av Vestfold og Telemark fylkeskommune vil gi næringslivet i Grenland og dets innbyggere et dårligere tilbud og sette regionen tilbake, på kort og lang sikt.

Grenland Næringsforening (GNF) er innforstått med at opprettelse av to nye fylkeskommuner også vil kunne gi gevinster. Den nye fylkeskommunen har valgt å organisere seg med åtte sektorer i tillegg til to utviklingsenheter. Dette oppleves for tiden som en mer kompleks struktur enn tidligere, og det tar tid før brukerne finner ut av hvordan ny struktur fungerer.

Imidlertid vil en oppsplitting av fylkeskommunen bety et steg tilbake og gi mindre tyngde til å løse de viktigste oppgavene fylkeskommunen har som tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og myndighets-utøver.

Næringslivet trenger å være del av en sterk region, og vi mener næringslivet i Vestfold og Telemark er best tjent med å stå sammen. Industrien i den nye regionen har nasjonal tyngde og næringslivet for øvrig er komplementær. Dessuten har universitet i regionen 5 campus i Vestfold og Telemark, samt at regionen omfattes av betydelig privat forsknings- og utviklingskompetanse.

Infrastrukturen i den nye regionen er vel utviklet og gjør at befolkningen og næringslivet nyter godt av vei-, ferge-, jernbane- og flytilbud. Havnene i regionen har sterkt fergenettverk med nord-Jylland og har for øvrig aktiviteter innenfor alle transportmodus. Veiinfrastrukturen er i ferd med å styrkes med stor aktivitet på E18 og tilknytning til E134. Vestfold og Telemark har felles motivasjon for ytterligere styrking av jernbanetilbudet. Det arbeides aktivt med å tilrettelegge for at Norges største industri- og næringsområder i regionen skal sikre seg nødvendig areal, energi og infrastruktur slik at en kan tilby attraktive rammevilkår for framtidsrettet næringsvirksomhet. Torp Sandefjord lufthavn er i dag regionens viktigste flyplass og gir et godt tilbud til både befolkning og næringsliv. Vi ser fram til videre utvikling av Torp Sandefjord med tilhørende IC-togstasjon i gangavstand.

Vestfold og Telemark har felles kystlinje og regionen er opptatt av hvordan en kan styrke dette i forhold til næringsutvikling og bosetting. Dagens fylkesmodell legger godt til rette for et utvidet samarbeid med tidligere Vestfold. Vestfold og Telemark utgjør i stor grad én felles bo- og arbeidsmarkedsregion.

Reversering av sammenslåingen har som konsekvens at energi tas fra oppgaver som fylkes-kommunen har som oppdrag å forvalte. En splitting av fylkeskommunen har vesentlige økonomiske og tidsmessige konsekvenser; penger og tid som bør prioriteres til å løse viktige samfunnsoppgaver som bidrar til å styrke næringslivet og skape arbeidsplasser i vår region.

Grenland Næringsforening konkluderer med at en ser seg tjent med en videreføring av dagens fylkesmodell.

Kragerø Næringsforening

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse for dette er:

Næringslivet i Kragerø har flere fordeler ved at man fortsatt er et stort fylke.
Fra å være to ulike kulturer, opplever vi at det nå, mer og mer begynner å smelte sammen.

Spesielt ser vi at det nye fylket har bedre kvalitetssikring og høyere krav til videregåendeopplæring. Dette er viktig for fagutdannelse, fremtidig rekrutering og at vi har bedre forutsetninger til å henge med resten av landet når det gjelder kompetanse.

Det er nå flere og bredere samhandlingsarenaer for næringslivet en tidligere. Eksempel på dette er Energi og klimanettverket og Partnerskapskonferansen. Nettverk, kunnskap- og erfaringsutveksling er ekstremt viktig for næringsutvikling, jobbskaping og for å lykkes med det grønne skiftet. Ved å være en del av noe større, og med det flere som bidrar til endring og utvikling, jo mer inspirerende og motiverende vil det være å bidra.

Kragerø som kystkommune har flere fellesnevnere med kystregionen i tidligere Vestfold en i kommuner i sitt eget gamle fylke, kanskje spesielt innenfor reiseliv, men også innenfor kystsoneforvaltning.

Oppsummert ser Kragerø Næringsforening på det å beholde storfylket som en fordel og mer framtidsrettet, en å reversere en sammenslåing hvor ringvirkninger av den ikke har fått lov til å virke lenge nok. Uansett om kostnadene ved en deling dekkes av fylket eller statsbudsjettet, så er det penger som kunne vært brukes på mer samfunnsnyttige fellesgoder enn det å reversere en sammenslåing som knapt har sett dagens lys.

Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) Sandefjord 

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Saken er diskutert i styret i LOP Sandefjord som konkluderte enstemmig med at eksisterende Fylkeskommunen bør deles i Vestfold og Telemark.

Dette fordi de demokratiske prosesser fungerer best når det er mest mulig nærhet mellom politikerne i Fylkeskommunen og innbyggerne. Telemark utgjør en stor fylkeskommune, Vestfold en av de minste i landet. Politikerne i Vestfold har neppe stor kunnskap om Telemark, og omvendt.

Vi har en representant i Eldrerådet i Fylkeskommunen som skal gi uttalelser og råd i forbindelse med saker i både Telemark og Vestfold. Representantene i Eldrerådet fra Vestfold har svært liten kunnskap om kommunene i Telemark, og omvendt, så dette fungerer dårlig er vår mening.

At en deling fører til en god del utgifter, kan etter vår mening ikke være avgjørende. Det viktigste er å få en Fylkeskommune som fungerer best mulig for sine innbyggere med en best mulig nærhet mellom politikere og innbyggerne.

LO Vestfold og Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Høring om deling av Vestfold og Telemark

LO Vestfold og Telemark har mottatt høringsbrev fra Vestfold og Telemark Fylkeskommune om deling av Vestfold og Telemark med svarfrist 27. januar. Der er vi bedt om å svare på to spørsmål

1. Om kommunen/din organisasjon mener at Vestfold og Telemark fylkeskommune skal deles eller ikke deles

2. En begrunnelse for kommunen/din organisasjon sitt standpunkt

I utgangspunktet var LO Vestfold og Telemark imot sammenslåingen fordi vi hadde et vedtak fra tidligere som også inkluderte Buskerud. Slik det var i en tidligere forsøksperiode med Buskerud, Vestfold og Telemark som ble avsluttet.

Det viktigste spørsmålet vi har stilt oss i prosessen er hva er våre innbyggere og næringsliv best tjent med på lang sikt. Etter en behandling og drøfting med våre forbund, samt at vi har gått igjennom beslutningsgrunnlaget har vi trukket den konklusjonen at det er flere ulemper ved å skille fylkene igjen enn å opprettholde dagens struktur.

Svar på spørsmål 1 er da at LO mener at Vestfold og Telemark fylkeskommune ikke skal deles.

LO Vestfold og Telemark var imot sammenslåingen. Mye basert på usikkerhet og at de som skulle leve med beslutningen ikke ble tilstrekkelig hørt. I begge de gamle fylkeskommunene Vestfold og Telemark var det vedtak på at man ønsket Buskerud, Vestfold og Telemark som region.

En større og sterkere region vil sikre at vi lettere kan utvikle og ikke avvikle det regionale nivået. LO vil jobbe for og å ytterligere forsterke regionen med å tilføre nye oppgaver til fylkeskommunen.

Vi er bekymret for den posisjonen fylket setter seg i hvis vi nå skal gå løs på nok en omstilling der viktige utviklingsprosesser og arbeid blir satt på vent fordi vi skal finne igjen den gamle organiseringen.

Gjennom to år har den nye fylkeskommune hatt betydelige utfordringer, slik både kommuner og nasjonen har hatt, med pandemien. Likevel har man bygget en ny organisasjon, etablert fagmiljøer og startet utviklingsarbeid. Trolig hadde man kommet enda lenger om hverdagen hadde vært normal.

Resultatet av en oppsplitting betyr mye ressursbruk på å splitte fagmiljøer, organisere ansatte, etablering av fagsystemer, harmonisering av nye ansattgrupper - ja, alt som ikke handler om utviklingsarbeid og drift for å levere best mulig tjenester til innbyggere, næringsliv og besøkende i fylket.

Vi skal behandle de ansatte på en forutsigbar og ordentlig måte. Ved å sikre dagens organisering, skapes det trygghet og motivasjon til en fortsatt helhetlig utvikling hos alle kommuner i Vestfold og Telemark.

LO er også av den oppfatning at det å bruke ytterligere 100 millioner kroner på å splitte opp fylket igjen er dårlig bruk av ressurser. Dersom staten har så mye ressurser til rådighet vil vi heller at det brukes på tjenester til innbyggerne i form av vei, skole og kulturtilbud.

LO Vestfold og Telemark vil også legge vekt på hva næringslivets gjennom deres egen organisasjon NHO i fylket sier i sitt vedtak. NHO sier at gjennom det nye fylket får bedriftene tilgang på riktig og tilstrekkelig kompetanse for å lykkes. Vestfold og Telemark sammen gir ett bo- og arbeidsmarked hvor folk kan tilby sin kompetanse over et større geografisk område. Vi har sett at struktur bygger kultur på den måten at det nye fylket har fått folk til å oppdage jobbmuligheter i hele regionen fremfor for eksempel kun å rette blikket innover mot hovedstaden. Bedrifter og bransjer har funnet hverandre i nye samarbeid. Industribedrifter i gamle Vestfold er blitt med i den grønne industriklyngen i Grenland, næringsmiddelindustrien og verdikjeden «fra jord til bord» har et enda sterkere fotfeste når vi ser regionen under ett og reiselivet og kulturbransjen ser nå helt nye muligheter i markedet med et helhetlig tilbud fra kyst til fjell med vår spennende kultur, historie og natur. Universitetet har 5 campus i Vestfold og Telemark, og sammen med de videregående skolene, Fagskolen og private aktører bidrar de til nødvendig kompetanseutvikling i samarbeid med arbeidslivet. Det er viktig å se dette tilbudet samlet.

Mange er bekymret for den geografiske avstanden i et stort fylke, men pandemien har vist oss at avstand har langt mindre betydning enn tidligere, fordi vi benytter oss av digitale løsninger.

Forutsigbarhet for bedriftene er viktig. Det må være enkelt å forholde seg til myndighetene når en bedrift ønsker å utvikle arbeidsplasser og verdier i fylket sitt. Nå har vi nettopp vært gjennom en sammenslåing og vi er ennå ikke ferdig med koronapandemien. En ny oppdeling av fylket vil gi usikkerhet og kompleksitet, og en slik prosess vil også ta energi fra de oppgavene vi mener er aller viktigst nå – nemlig å skape arbeidsplasser samtidig som vi løser bærekraftsutfordringene.

LO Vestfold og Telemark mener at tjenestetilbudet til innbyggerne i fylket ikke er tjent med en deling. Ingen fylkesveger blir bedre, ingen får bedre tannhelse, ingen får bedre videregående opplæring, og det blir garantert ingen bedre næringsutvikling på å først bruke to år på å slå sammen og deretter bruke to år på å splitte opp. LO Vestfold og Telemark er selvfølgelig klar over at de ansatte i fylkeskommunen er delt i spørsmålet om splitting eller ikke, og at de ansattes organisasjoner har avgitt nøytrale høringsuttalelser. LO er likevel av den oppfatning at brukerne av fylkeskommunens tjenester er tjent med at det nye fylket ikke splittes opp igjen.

LO Vestfold og Telemark er selvfølgelig klar over at de ansatte i fylkeskommunen er delt i spørsmålet om splitting eller ikke, og at de ansattes organisasjoner har avgitt nøytrale høringsuttalelser. LO er likevel av den oppfatning at brukerne av fylkeskommunens tjenester er tjent med at det nye fylket ikke splittes opp igjen.

Lunde og Flåbygd Bondelag

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Lunde og Flåbygd Bondelag mener at Vestfold og Telemark Fylkeskommune må deles.

Lunde og Flåbygd Bondelag er en interesseorganisasjon for landbruksnæringen i Nome kommune.

Primærnæringene i Nome forvalter rundt regnet 30.000 dekar produktivt jordbruksareal, og 285.000 dekar produktivt skogareal.

Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Nome er 65 millioner kroner. Legger en til skogbrukets førstehåndsverdi er den totale verdiskapingen 75 millioner kroner.

I primærnæringene er den indirekte verdiskapingen langt større enn den direkte.

Forvaltning av naturressurser – både jord, skog og dyr – medfører et stort ansvar. Produksjon av ren, nær og trygg mat er en grunnforutsetning i alle velfungerende samfunn.

Det er disse interessene og verdiene vår medlemsorganisasjon forvalter. På vegne av våre medlemmer. Medlemmer som er kunnskapsrike, hardtarbeidende og engasjerte mennesker.

Vi som er tillitsvalgte forvalter derfor en tillit. En tillit vi er gitt av våre medlemmer, for å tale deres sak, og målbære deres meninger, innspill og forståelse i de sakene vi behandler og engasjerer oss i.

Det er slik en demokratisk organisasjon fungerer.

Lunde og Flåbygd Bondelag er av den bestemte oppfatning at slik bør demokratiet fungere også for samfunnets tillitsvalgte på regionalt nivå. Folkevalgte.

Vi kunne skrevet et langt, grundig, detaljert og analytisk velbegrunnet høringsinnspill om hvorfor vi mener en deling av Vestfold og Telemark Fylkeskommune er det beste for vår næring.

For det mener vi bestemt at det er.

Men for Lunde og Flåbygd Bondelag er denne saken enklere.

Det er godt kjent og dokumentert at det var en massiv folkelig motstand mot sammenslåingen av de to fylkene Vestfold og Telemark.

På tross av folkeviljen gjennomførte våre folkevalgte en sammenslåing.

Etter en tids ekteskap er folkeviljen den samme. Innbyggerne i Vestfold og Telemark fylke vil at fylket skal deles.  7 av 10 vil dele fylket.

I mange sammanehenger i samfunnet blir morgendagens generasjon løftet frem som viktige stemmer. Det er i dette bildet interessant at blant de under 30 år i vårt nye fylke, er over 75 prosent for en deling.

For Lunde og Flåbygd Bondelag, så blir spørsmålet om en skal dele eller beholde Vestfold og Telemark fylke derfor et spørsmål av mer grunnleggende og alvorligere dimensjoner enn næringspolitiske, geografiske og kulturelle argumenter.

Det blir et spørsmål om demokratiets legitimitet, og folkets tillit til dere politikere som våre folkevalgte representanter.

Lunde og Flåbygd Bondelag oppfordrer på det sterkeste Vestfold og Telemarks folkevalgte om å vise seg sitt mandat verdig, lytte til folkeviljen, og si ja til deling av Vestfold og Telemark fylke.

NHO Vestfold og Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Vi mener det er store muligheter for fremtidens næringsliv i den nye regionen. Det er altfor tidlig å konkludere med om man har lykkes eller ikke med å utnytte disse mulighetene. Næringslivet trenger å være en del av en sterk region og vi mener vi oppnår langt mer ved å stå sammen, særlig fordi vi konkurrerer i et internasjonalt marked. Vi ønsker oss et fylke med en offensiv tilnærming til hvordan bedriftene kan skape arbeidsplasser, øke verdiskapingen, utvikle ny teknologi og samtidig løse samfunnets bærekraftutfordringer! Hvor man retter blikket fremover og ikke ønsker seg tilbake til der man var – dit kommer vi uansett aldri igjen!

Vi ser mange områder hvor vår region kan ta en tydelig posisjon. Det innebærer at bedriftene får tilgang på riktig og tilstrekkelig kompetanse for å lykkes. Vestfold og Telemark sammen gir ett bo- og arbeidsmarked hvor folk kan tilby sin kompetanse over et større geografisk område. Vi har sett at struktur bygger kultur på den måten at det nye fylket har fått folk til å oppdage jobbmuligheter i hele regionen fremfor for eksempel kun å rette blikket innover mot hovedstaden. Bedrifter og bransjer har funnet hverandre i nye samarbeid. Industribedrifter i gamle Vestfold er blitt med i den grønne industriklyngen i Grenland, næringsmiddelindustrien og verdikjeden «fra jord til bord» har et enda sterkere fotfeste når vi ser regionen under ett. Reiselivet og kulturbransjen ser nå helt nye muligheter i markedet med et helhetlig tilbud fra kyst til fjell med vår spennende kultur, historie og natur. Universitetet har 5 campus i Vestfold og Telemark, og sammen med de videregående skolene, Fagskolen og private aktører bidrar de til nødvendig kompetanseutvikling i samarbeid med arbeidslivet. Det er viktig å se dette tilbudet samlet.

God infrastruktur er avgjørende for bedriftene våre! Moderne Intercity gjennom hele Vestfold frem til Skien, som igjen muliggjør en fremtidig sammenkobling med Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. Gode rammebetingelser for videreutvikling av TORP Sandefjord lufthavn med tilhørende IC-togstasjon i gangavstand fra terminalen. 4-felts E-18 også gjennom Porsgrunn, Bamble og Kragerø, en utbygget E-134 over til Vestlandet, vedlikeholdte fylkesveier og god bredbåndsdekning i hele regionen. Ved å stå sammen i disse sakene vil Vestfold og Telemark få mye større gjennomslag enn om vi jobber hver for oss. Mange er bekymret for den geografiske avstanden i et stort fylke, men pandemien har vist oss at avstand har langt mindre betydning enn tidligere, fordi vi benytter oss av digitale løsninger.

Forutsigbarhet for bedriftene er viktig. Det må være enkelt å forholde seg til myndighetene når en bedrift ønsker å utvikle arbeidsplasser og verdier i fylket sitt. Nå har vi nettopp vært gjennom en sammenslåing og vi er ennå ikke ferdig med koronapandemien. En ny oppdeling av fylket vil gi usikkerhet og kompleksitet, og en slik prosess vil også ta energi fra de oppgavene vi mener er aller viktigst nå – nemlig å skape arbeidsplasser samtidig som vi løser bærekraftutfordringene.

Norges forskningsråd

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Vi takker for anledningen til å gi innspill i forbindelse med vurderingen av fylkeskommunestruktur.

Forskningsrådets rolle

Forskningsrådet bidrar til at næringsliv og offentlig sektor i hele landet får mulighet til å ta bruk forskningsbasert kunnskap og teknologi for verdiskaping. På vegne av Stortinget investerer Forskningsrådet vel 11 mrd. kroner årlig i forsknings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet, i offentlig sektor og i forskningsinstitusjoner i alle regioner og fylker.

Forskningsrådets midler lyses ut i åpen konkurranse og midlene investeres på basis av de søkte prosjektenes kvalitet, nytte og gjennomføringsevne, uavhengig av geografi. Noe under en prosent av midlene er gitt til Forskningsrådet for målrettet regional utvikling. Til tross små regionale midler har Forskningsrådet et godt og stadig mer konkretisert samarbeid med fylkeskommunene.

Forskningsrådet utarbeider kunnskapsgrunnlag med data og analyser av det enkelte fylkets forsknings og innovasjonsprofil. Forskningsrådet deltar i utviklingen av regionale strategier og planer og i regionale partnerskap. Vi leverer også tjenester til fylkene i form av søknadsbehandling, mobiliseringsarbeid og læringsarenaer. Fylkeskommunene og Forskningsrådet har også sammen aktiv innsats for å koble regionale, nasjonale og internasjonale (særlig EU) tiltak og virkemidler.

Fylkeskommunene har en positiv utvikling

I fylkeskommunenes samfunnutviklerrolle er innsats for forskning og innovasjons blitt stadig viktigere. Fylkeskommunene har høy politisk og administrativ oppmerksomhet om utdanning, forskning og innovasjon. Det er nå utviklet strukturer for næringsutvikling og forskningsdrevet innovasjon som styrker mulighetene for samspill i regionene, og mellom regionale, nasjonale og internasjonale tiltak. Fylkeskommunenes virkemidler har blitt flere de senere årene gjennom eierskapet i Innovasjon Norge og gjennom Regionale forskningsfond, mobiliseringsmidler, næringshager, inkubatorer, bedriftsnettverk, EU rådgivere mm.

Kvaliteten og ressursene i fylkesadministrasjonene er viktig for å samle og styrke forsknings- og innovasjonsarbeidet. Det er helt vesentlig med tilstrekkelige størrelse, robusthet og ressurser i det regionale forsknings- og innovasjonssystemet og hos de utførende aktørene. Solide analyser og klare mål, mer samarbeid og økede grad av smart spesialisering i tråd med regionenes styrker og profil er viktig for regionen, og for landet.

Regionale forskningsfond

De regionale forskningsfondene har gått fra opprinnelig å være sju fylkesoverskridende fond, til dagens 11 fond i tråd med fylkesstrukturen. Det er en styrke at fondene er knyttet til fylkeskommunen og deres strategier, men størrelsen pr fondene har blitt stadig mindre. Fylkene har nå flere virkemidler for forskning og innovasjon - og ser fondet sitt i sammenheng med disse både strategisk og administrativt, noe som er en positiv effekt av regionreformen. Ved en eventuell oppdeling av fylker må det sikres at fondene og andre forsknings- og innovasjonsordninger ikke blir underkritiske i størrelse, organiseres uhensiktsmessig for brukere eller blir administrativt kostbare.

Oppsummering

Forskningsrådet har sett en positiv utvikling i de regionale forsknings- og innovasjonssystemene de senere årene, og med stadig bedre kvalitet og regional relevans i prosjekter og aktiviteter. Forskning og innovasjon er nå aktivt koblet til regionenes samfunns- og næringsutvikling og de regionale myndighetene er i aktivt samarbeid med aktørene for utdanning, forskning og innovasjon. Måloppnåelse er avhengig tilstrekkelig styrke og soliditet hos aktørene i hver region og det er viktig at fylkeskommuner viderefører den positive og forsterkende innsatsen vi har sett de siste årene.

 

Norsk sykepleierforbund Vestfold og Telemark

I tilknytning til regionsreformen hadde Norsk Sykepleierforbund en grundig gjennomgang av vår egen organisering av våre fylkeskontor. Vi konkluderte med at vi så fordeler med større kontormiljø rundt i landet, og besluttet at våre fylkeskontor skulle følge de nye fylkesgrensene. Dette innebar at Vestfold sitt tidligere kontor i Tønsberg, og Telemark sitt tidligere kontor ble nedlagt. Kontorene ble sammenslått til ett nytt felles fylkeskontor for Vestfold og Telemark med kontorsted Porsgrunn.

Som organisasjon har vi brukt mye ressurser på sammenslåing. Vi ser mange fordeler av å utveksle kompetanse og erfaringer i et større geografisk område, samt å ha et større fagmiljø på kontoret. Det er derfor ingen selvfølge at vi som fylkeskontor igjen vil deles dersom VTFK velger å deles.

Av våre 9200 medlemmer i Vestfold og Telemark NSF er det 56 medlemmer som jobber i Fylkeskommunen. De har levert egen høringsuttalelse. Ut over det jobber våre medlemmer i kommunesektoren, i sykehus, stat, eller privat sektor Vi finner derfor ikke grunn til å gi noen klar anbefaling på spørsmålet om eventuell deling av VTFK.

Oslofjordens Friluftsråd

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse:

Innledningsvis vil vi beklage at denne saken sendes på høring med en så kort høringsfrist. Dette gir liten tid til behandling i våre styrende organer.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) mener Vestfold og Telemark FK (VTFK) ikke bør deles opp. Oslofjorden står overfor store miljømessige utfordringer, i tillegg til at nedbygging og privatisering truer tilgangen til strandarealene for allmennheten. En robust fylkeskommune med god kompetanse og kapasitet er viktig for å løse disse utfordringene.

OF er en organisasjon for kommuner og fylkeskommuner langs Oslofjorden. Den ble stiftet i 1933 for å arbeide for en god miljøtilstand og tilgang til fjorden for friluftslivet. Opprinnelig var kommunene i Vestfold fylke og Vestfold FK medlemmer. Vestfold og Telemark FK har videreført medlemskapet. Kystkommunene i tidligere Telemark er medlemmer i Grenland Friluftsråd.

Fra fylkeskommunen mottar OF prosjektfinansiering, både over fylkeskommunens eget budsjett og formidlet via statlige ordninger. Vi har også et godt faglig samarbeid med administrasjonen i VTFK innenfor blant annet:

• Fremme av og tilrettelegging for friluftsliv

• Prosjekter for å forebygge og rydde opp i marin forsøpling

• Forvaltning av fremmede arter, f.eks stillehavsøsters

• Forvaltning av statlig sikrede områder

• Areal og byggesaker, inkludert ny kystsoneplan for Vestfold og Telemark

• Universell utforming og tilrettelegging av friområder

• Kyststi

OF opplever at VTFK har fått styrket kompetanse og kapasitet på våre fagområder. Økonomisk er VTFK mer slagkraftig og egnet til å løfte større prosjekter enn tidligere. Vi er bekymret for at arbeidet med å ivareta Oslofjorden og legge til rette for friluftsliv vil svekkes av en oppdeling av fylket.

Det er mer enn 2 mill mennesker som bruker Oslofjorden som en friluftslivsarena. En av de største truslene for allmenhetens tilgang til fjorden, er nedbygging og privatisering. At fylkeskommunen har kompetanse og ressurser til å følge opp kommunens arealplaner og dispensasjonssøknader er helt avgjørende. Kyststier og naturområder går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Et samlet VTFK vil kunne bidra til en mer helhetlig forvaltning og tilrettelegging for et bærekraftig friluftsliv.

Helhetlig Tiltaksplan for Oslofjorden omfatter alle kystkommunene i VTFK og fylkeskommunen er et viktig nettverk for kompetanse og erfaringsutveksling mellom kommunene, næringslivet og organisasjonene som må samarbeide for å løse utfordringene. En samlet VTFK vil være en langt bedre støtte for oss i arbeidet med å redde Oslofjorden, både fra forurensning og nedbygging/privatisering.

Pensjonistforbundet Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Vi takker for at vi fikk muligheten til å bli med på høringen. Det ble litt kort tid, så derfor dette brevet etter høringsfristen.

Fylkesstyret i Pensjonistforbundet Telemark er enige om at delingen av Fylkeskommunene er noe som kan gjøres politisk i Vestfold og Telemark og i kontakt med partiene.

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) TVB

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Vi viser til brev fra dere om høring av oppdeling av Vestfold og Telemark. Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) i Vestfold og Telemark ønsker herved å besvare denne høringen med bakgrunn i funksjonshemmedes situasjon i Vestfold og Telemark.

Om vi tar utgangspunkt i Vestfold og Telemark fylke på overordnet politisk nivå, skal fylkestinget legge til rette for best mulig innflytelse og brukermedvirkning for utsatte grupper. Derfor er det lovpålagt at fylkestinget skal oppnevne blant annet Råd for funksjonshemmede for å sikre at funksjonshemmede blir hørt i saker som er viktige for funksjonshemmede. Det er fylkestingets ansvar å legge til rette for gode politiske prosesser, herunder skolering, slik at rådet for funksjonshemmede blir en naturlig del av saksgangen i fylkestinget. Om man får til gode politiske prosesser, vil rådets medlemmer oppleve at de blir hørt i saker som er viktige for oss.

Våre erfaringer er at det nye fylket ikke har lagt til rette for gode politiske prosesser og at dette igjen har ført til at funksjonshemmedes situasjon i det nye fylket er dårligere sammenlignet med tidligere. Dette har blant annet kommet til syne ved at det er gjennomført liten eller ingen opplæring for medlemmene i kommunalt råd for funksjonshemmede og rådets medlemmer opplever heller ikke at de blir hørt i viktige saker for funksjonshemmede. Som eksempel kan nevnes TT-ordningen for funksjonshemmede. Selv om denne tjenesten ikke er lovpålagt, skal tjenesten være et tilbud som skal bidra til at funksjonshemmede kan delta på lik linje med andre i samfunnet. Den TT-ordningen som det nye fylket nå har vedtatt er en klart dårligere tjeneste enn den ordningen som var før fylkene ble slått sammen.

Vårt inntrykk av det nye fylket, er at det fort ble fokus på reduksjon av utgifter, og ingen eller i hvert fall i alt for liten grad fokus på bedring av kvalitet på tjenestetilbudet til funksjonshemmede.

Ved større enheter og for ensidig fokus på økonomi, ser vi en risiko for at antallet kommuner med svak økonomi blir større i en sammenslått enhet, og at dette kan påvirke Fylkeskommunen til å akseptere dårligere ivaretakelse av de sårbare gruppene.

Vi tenker at en større enhet (sammenslått fylkeskommune) vil kunne være en fordel hvis det var et uttalt og faktisk fokus på kontinuerlig kvalitetsforbedring. Imidlertid oppfatter vi ikke dette som realistisk i dagens situasjon med ensidig kostnadsfokus.

Med bakgrunn i det overnevnte er vår konklusjon at fylkene bør deles.

Skolelederforbundet

Skolelederforbundet organiserer flertallet av skoleledere i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Våre medlemmer har i hovedsak sin arbeidsplass ute på de videregående skolene, og sitter naturlig nok tett på de prosesser som genereres fra fylkesadministrasjonen.

Skolelederforbundet mener fylkeskommunen har en viktig rolle i å bidra til regional utvikling og verdiskapning i vår region. Vi er naturlig nok spesielt opptatt av utdanningssektoren, og hvordan vi her løser vårt samfunnsoppdrag.

Mange ansatte har fått nye oppgaver og hverdagen vår har vært preget av omstilling over tid. Både sammenslåingsprosessen, implementering av nytt skoleadministrativt system (VIS) og pandemien har vært en stor belastning for skoleledere.

Større politiske og administrative endringer bør bygge på fakta, frivillighet og god forankring. Skolelederforbundet er opptatt av at de fylkeskommunale oppgavene bør vektlegges høyt i vurderingen av hvorvidt Vestfold og Telemark skal søke om deling eller ei.

I forkant av høringen har skolelederforbundet gjennomført en kartlegging av medlemmenes syn. Både på en reversering av sammenslåingen og på erfaringene med en felles fylkeskommune etter to års drift.

Våre Medlemmer er delt i synet på om det bør gjennomføres en deling. Skolelederforbundet vil derfor ikke ta stilling til om fylkeskommunen bør deles.

Skolelederforbundet er svært bekymret over hvordan samhandlingen mellom fylkesadministrasjonen sentralt og skolene oppleves etter to års drift.

Flertallet av skolelederforbundets medlemmer melder om at det både administrativt og pedagogisk er blitt kvalitativt dårligere, at det genereres et arbeidskrevende pedagogisk byråkrati på mange områder som ikke oppleves som relevant. Videre opplever man at beslutninger sentraliseres, og at man i økende grad blir detaljstyrt i daglig pedagogisk drift.

Telemark Bonde og Småbrukarlag

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Grunnngjeving:

Samanslåinga av Telemark og Vestfold mangla lokal demokratisk forankring og oppslutning blant innbyggjarane. Dei to tidlegare fylka var svært ulike, Også på jordbruksfeltet, utan ein felles identitet. Det er eit dårleg utgangspunkt for ein velfungerande region.

Samanslåinga har sentralisert arbeidsplassar, makt og tenester. Dette skapar større avstand, mindre tilgjenge og svekkar lokalkunnskap i forvaltninga. TBS ser også at fleire organisasjonar med regionalt nedslagsfelt har tilpassa seg den nye fylkestrukturen ved å slå seg saman, då vert også organisasjonslivet sentralisert.

TBS anerkjenner den jobben som er gjort frå tilsette og folkevalde for å få den nye fylkeskommunen til å fungere, og ser at ei deling vil føre til ein forlenga periode med omstilling.

TBS meiner likevel at ein forlenga periode med omstilling og dei kostnadene ei deling vil medføre, er verdt prisen for å tilbake ein meir balansert geografisk og demografisk region.

TBS meiner at ei deling av fylkeskommunen må føre til ei tilsvarande deling av Statsforvaltaren sine administrasjonsgrenser.

Telemark friidrettskrets

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnelse:

Friidrettskretsen er fortsatt 2 kretser i fylket, så i det daglige betyr det ikke så mye om vi er et eller to fylker. Det er et utmerket samarbeid uansett – men:   

  • Det oppleves som et større byråkrati etter sammenslåingen. Det er lengre fra kretsen til administrasjonen i fylket. Vi mener at systemet nå har blitt mer tungrodd, og mindre tilgjengelig, samt at identiteten har forsvunnet litt. To kretser skal inn til den samme fylkeskommunale administrasjonen                                                                                                     
  • I tillegg ble tilskudd/støtte til Telemark friidrettskrets etter sammenslåing en del lavere. Om det betyr at Vestfold har fått mer enn vanlig, eller at der totalt sett er delt ut mindre midler, er dette uansett negativt for Telemark.                                                                                           
  • Som en konsekvens av fylkessammenslåing ble også idrettskretsen sammenslått. Her, som i fylkesadministrasjonen, oppleves et økt byråkrati med lengre fra klubbene/kretser til sentrale folk.                                            
  • Samtidig ser vi at det vil koste mange millioner å skille fylkene, noe som er trist, da disse pengene kunne gått rett til idrett, eller til å rette opp kommuneøkonomien
Telemark husflidslag

Telemark Husflidslag har dessverre mottatt høringsdokumentene svært sent, pga. utsending av brev til feil adressat. Det innebærer at styret ikke har fått behandlet uttalelsen så grundig som vi hadde ønsket. Vi vil allikevel sende inn våre synspunkter, da saken er av så stor samfunnsmessig betydning.

Vår innsendte uttalelse er behandlet digitalt i styret.  Styret besluttet å kun uttale seg om situasjonen husflidslaget som frivillig organisasjon har erfart, før sammenslåing og etter.

VÅRE ERFARINGER MED DET SAMMENSLÅTTE FYLKET VESTFOLD OG TELEMARK

Organisasjon/ nærhet/ samarbeid

Egen organisasjon:

Vestfold og Telemark Husflidslag har opprettholdt sine respektive fylkeslag. Imidlertid har opprettelsen av det nye fylket bidratt til å forsterke fokuset på samarbeid og å skaffe seg kunnskap om vår søsterorganisasjon i gamle Vestfold. Dette oppleves utelukkende stimulerende og lærerikt.

Uten det sammenslåtte fylket, må nok Telemark Husflidslag erkjenne at vi ikke hadde brukt så mye av vår tid til å bli bedre kjent med Vestfold Husflidslag.

Fylkesadministrasjonen:

Før sammenslåingen mottok Telemark Husflidslag ingen fylkeskommunal støtte til vårt arbeid med videreformidling av immateriell kulturarv. Laget opplevde lite engasjement og hadde ingen fast kontaktperson i administrasjonen. Det eksisterte (dette gjelder for øvrig også i dag) ingen tilskuddsordninger vi kunne søke på til vår virksomhet: De tilskuddsordningene som fantes/ finnes, er innrettet for å sikre materiell kulturarv.

Etter sammenslåing til ett fylke, har vi opplevd et vesentlig økt samarbeid med og engasjement fra fylkesadministrasjonen, og vi mottar i dag fast tilskudd til vårt arbeid. Vi opplever ikke at fylkesadministrasjonen- tross større geografiske områder- er blitt fjernere eller mer kompliserte å få kontakt med- tvert imot! Som organisasjon opplever vi en vesentlig positiv endring.

Tinn bondelag

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt.

Begrunnelse:

Begrunnelsen er at Vestfold og Telemarks har såpass store landbruksmessige forskjeller at det er vanskelig å jobbe for felles interesser i regionen.

Utdanningsforbundet Vestfold og  Telemark

Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark ønsker å svare på høringen om deling av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Vi vil ikke ta konkret stilling til om vi mener fylkeskommunen bør deles eller ikke deles, men vil benytte oss av anledningen til å gi innspill og kommentarer som berører oss som organisasjon og våre over 14.000 medlemmer i fylket.

Fra Utdanningsforbundets sentralstyre og vår politikk har vi med oss følgende: 

Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon, og organiserer seg etter den til enhver tid gjeldende politisk og administrativ inndeling. På den annen side så skal selvsagt Utdanningsforbundet ta vare på sine medlemmers lønns- og arbeidsvilkår, og derfor spiller fylkesinndelingen en stor rolle for våre medlemmer i videregående opplæring.

Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark har gjennom interne prosesser innhentet syn fra våre ansatte i videregående opplæring gjennom våre arbeidsplasstillitsvalgte, og fra lokallaga i den enkelte kommune.

Vi vil med bakgrunn i de interne prosessene problematisere noen fordeler og ulemper knyttet til dagens situasjon med et sammenslått fylke. Vi vil også kommentere det utsendte beslutningsgrunnlaget.

Til det utsendte beslutningsgrunnlaget:

Videregående opplæring og de videregående skolene er en stor og viktig del av fylkeskommunens virksomhet og oppdrag. I lys av dette opplever vi det som svært overraskende at de videregående skolene er viet så liten oppmerksomhet i dokumentet. Flere av våre tillitsvalgte og medlemmer mener at grunnlagsdokumentet ikke gir nødvendig innsikt i utfordringene rundt driften og organiseringen av de videregående skolene i fylket på virksomhetsnivået. Dette dreier seg særlig rundt finansieringsmodellen, inntaksordningen, eksamen, administrative strukturer og pedagogisk oppfølgingsarbeid utenfor virksomheten. Det er etter vårt skjønn en klar mangel i dette kunnskapsgrunnlaget når våre folkevalgte skal ta sine beslutninger.

Flere av våre arbeidsplasstillitsvalgte reagerer også på det som oppfattes som manglende medvirkning fra tillitsvalgte på alle nivå i utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget, særlig med tanke på konsekvensene denne beslutningen vil ha for veldig mange ansatte i hele fylkeskommunen.

Ulemper med dagens organisering:

Fra flere av våre medlemmer i gamle Vestfold påpekes det at de videregående skolene opplever en økt byråkratisering og at det er lengre avstand til den øverste ledelse i fylket. Dette mener mange har ført til at det tas mindre hensyn til lokale forhold og lokale behov, herunder skoletilbudet.

I tillegg påpekes det at oppgaver knytta til økonomi, eksamen og rådgiving har blitt vanskeligere på grunn av økt avstand og sentralisering/byråkratisering av oppgavene. Økt reisevei trekkes også fram som en utfordring ved omplassering, gjennomføring av eksamen/sensur, samarbeid i fagmiljøene og andre oppgaver.

En del skoler har også fått mindre økonomisk handlingsrom gjennom innføring av en ny, felles finansieringsmodell.

Fordeler med dagens organisering:

Fra mange av våre medlemmer i gamle Vestfold påpekes det at lønns- og arbeidsvilkåra i videregående opplæring har blitt bedre i det nye fylket gjennom en harmonisering av funksjoner som kontaktlærertillegg og rådgivertillegg. I tillegg har det kommet på plass en bedre og mer forutsigbar økonomisk ordning for lærere som tar videreutdanning. Fagmiljøene på SMI-skolen og kompetansebyggeren har blitt bedre og de ansatte der opplever en forbedring av tilbudet som blir gitt til innbyggerne.

Mange av våre tillitsvalgte og medlemmer på skolene, særlig i gamle Telemark, har ingen sterke meninger rundt spørsmålet om en deling av fylket, men påpeker at kostnadene ved en deling både for fylkeskommunen og for samfunnet i sin helhet kan være uforholdsmessig store.

Langt de fleste av Utdanningsforbundets medlemmer som jobber i administrasjonen er svært kritiske til en deling av fylket. Det er lagt ned et omfattende arbeid med sammenslåingen, et arbeid man nå mener å se positive konturer av i form av sterke fagmiljøer og forbedrede tjenester til innbyggerne. Noen få påpeker utfordringer ved lengre avstander – både fysisk og byråkratisk – som en utfordring.

De innspillene vi har fått fra Utdanningsforbundets ledere på de videregående skolene er entydige på at det ikke ønskes en deling.

Andre momenter

Vi ønsker at beslutningstakerne også tar med seg i sine vurderinger at konsekvensene ved en deling av fylket ikke bare er rent fylkeskommunale. Det har kommet garantier fra regjeringen om at de tar regningen for en deling av fylkeskommunene. Dette vil likevel ikke gjelde alle andre organisasjoner som har slått seg sammen på grunn av sammenslåingen, inkludert Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark. Mange organisasjoner har slått seg sammen med bakgrunn i sine vedtekter, som sier at organisasjonene til enhver tid skal følge det gjeldende forvaltningsnivået. Dette vil gjelde flere frivillige organisasjoner, fagforeninger og andre sivile aktører som har brukt store beløp på en sammenslåing i form av fysisk samlokalisering, nye IT-løsninger og andre bemanningsmessige forhold. Våre medlemmer hos Statsforvalteren og Nav er også svært bekymret for framtida. Vi oppfordrer derfor de folkevalgte om å ta med seg denne siden av saken i sine vurderinger og se på hvordan denne merkostnaden spiller inn ved en deling av fylket, og hvordan den bør kompenseres ved en eventuell deling.

Vi vil også påpeke at slitasjen sammenslåingsprosessen har medført for mange av våre ansatte i administrasjonen i fylkeskommunen har vært stor. Politikerne i fylkestinget, som det øverste organ i fylkeskommunen, har et særlig ansvar for å ivareta de ansatte i den videre prosessen i denne saken uavhengig av utfall.

Vestfold Bygdekvinnelag

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Etter avstemming i i sak 22/00079 "Høring om deling av Vestfold og Telemark", stemte 2 styremedlemmer mot deling og 4 styremedlemmer for deling.

Vestfold Bygdekvinnelag går dermed inn for deling av Vestfold og Telemark

Vestfold krets av Norges speiderforbund

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse:

Vi mener at det vil bli for kostbart både økonomisk og i form av menneskelige ressurser å dele opp igjen fylkeskommunen. Mye fungerer bra med den nye fylkeskommunen og svært mange mennesker vil bli negativt berørt av en mulig oppsplittelse.

Vestfold og Telemark idrettskrets

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse:

VTIK er opptatt av et godt og nært samarbeid med fylkeskommunen, og mener at dette eksisterer i dag.

For VTIK har sammenslåingen tatt mye tid, og kommet samtidig som Covid-19 og nedstenging av norsk idrett. Konsekvensen av dette har vi ikke sett omfanget av enda, men vi må i årene fremover rekruttere flere frivillige, både i organisasjonen og ute i idrettslagene. Alt dette samtidig som vi jobber med de 4 strategiske satsingsområdene til idretten: Livslang idrett – bedre idrettslag – flere og bedre idrettsanlegg – bedre toppidrett.

Gjennom fylkessammenslåingen har VTIK fått styrket sine totale rammebetingelser, og vi opplever at det er et større og mer profesjonelt kompetansemiljø vi møter i VTFK. Vår antakelse er at dagens fylkeskommune på sikt vil gi bedre tjenester med høyere kvalitet.

Sammenslåingen har også gitt som resultat at vi (VTIK) har fått et større kompetansemiljø hvor vi har spisset ansvarsområdene. Dette bidrar til at vi som organisasjonsledd kan yte bedre tjenester med høyere kvalitet enn om vi fortsatt skulle vært to organisasjoner.

VTIK har hørt særkretsene og idrettsrådene, og av tilbakemeldinger vi har fått er det delte meninger mellom de kretsene som har slått seg sammen, og de som ikke har gjort det.

Viser her til vedlegg.

Vest-Telemark Bonde og Småbrukarlag

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes delt

Grunnngjeving:

Grunngjevinga vår er tufta på at fylka er tvangssamanslegne. Me legg avgjerande vekt på at ulikskapen i busetjingsstruktur, avstandar og eigenart mellom gamle Vestfold og øvre Telemark er svært stor.

Vest-Telemark Bonde og Småbrukarlag legg til grunn at ei deling i så fall inneber ei tilsvarande deling av Statsforvaltaren sine administrasjonsgrenser

Vikinger i Vestfold og Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse:

Vikinger i Vestfold og Telemark (ViVT) er en paraplyorganisasjon for vikinglag i fylket og har sitt opphav i gamle Vestfold. Allerede før sammenslåingen hadde vi et godt samarbeid på tvers av fylkesgrensene og dette samarbeidet er blitt svært mye bedre etter sammenslåingen. Per i dag organiserer våre medlemslag rundt 1.300 vikinginteresserte mennesker som er levende formidlere av denne delen av historien vår.                              

Vestfold og Telemark har en tydelig og unik forankring i vikingtiden som vi forventer at blir bare mer viktig og verdifull. Potensialet er stort, og grunnlaget er solid. Det er en tydelig stolthet av og bevissthet om at Vestfold har en viktig vikinghistorie som gjenspeiles i rike funn og skriftlige kilder. Det er økende kunnskap om at Vestfold og Telemark utgjorde en uløselig helhet i vikingtiden. Vestfold var utadrettet og begivenhetsrikt og i Telemark foregikk en enorm verdiproduksjon som var drivstoffet for hele samfunnet. Telemark produserte bla. store mengder brynestein og jern som ble handlet via Vestfold og til utlandet. For å ha en helhetlig innlevelse i og formidling av vikingtiden så er det et gjensidig behov for tilknytning mellom Vestfold og Telemark. ViVT representerer et fantastisk nettverk av entusiaster og frivillige i hele fylket. Organisasjonen og medlemmene har laget et solid fundament for å bygge noe som er mye større enn det vi har kunnet få til før vi ble slått sammen. Når vi igjen skal bli verdens viktigste vikingregion så trenger vi helheten som Vestfold og Telemark har. Å bygge videre på «Vikingveien» fra fjell til kyst vil kunne gi fylket et svært godt og allsidig tilbud til turister fra hele verden. Innenfor svært korte avstander finner man stort sett hele landets historie, natur og geologi i en fantastisk innpakning.                                                                     

Vi mener derfor at Vestfold og Telemark bør bestå som ett fylke også i fremtiden.

Visit Telemark

Vestfold og Telemark fylkeskommune ønskes ikke delt

Begrunnelse:

Reiselivet er ikke et hierarki, men et økosystem. Reiseliv er bosteds attraktivitet og det er nærings attraktivitet. Forsking, analyse og statistikk viser til at skal man lykkes med helhetlig utvikling for regionen, så må man satse på reiselivet. Reiselivet involverer mange næringer; samferdsel, landbruk, kultur, plan & bygg, utdanning, idrett og arrangementer, osv.

Visit Telemark har de to siste årene jobbet tettere med fylkeskommunen enn noen gang. Dette i lys av utfordringer rundt pandemien, men også i regi av utvikling av reiselivsstrategien for regionen.
Vi har også hatt jevnlig tett dialog med politikere både i VTFK og alle 17 kommuner i Telemark.

I arbeidet med VTFK har vi sett en fylkeskommune som er dedikert, fremoverlent, tilstedte og genuint opptatt av at vi som helhetlig region og nytt fylket skal lykkes i fellesskap.
Dette på tross av utfordringene med korona, hjemmekontor, og en tvangssammenslåing som har krevet sitt internt i VTFK.
Og i regi av denne tvangsammenslåingen, så er det ikke bare fylkeskommunen som har slått seg sammen, men også organisasjoner, idrettslag, foreninger, næringsliv I Vestfold og Telemark.
Visit Telemark og Visit Vestfold har fulgt etter, og har etablert destinasjonsselskapet Vestfold Telemark Reiseliv AS. Og hovedgrunnen for dette er ikke fordi fylkeskommunen har blitt en, men man har sett verdien av å stå sammen.

Vi har forståelse for at politisk ledelse skal være «egoistisk» for sin egen kommune, men her må man løfte blikket opp fra sin egen tue. Skal vi lykkes i dag, så må man samhandle. Dette underbygger FNs Bærekraftsmål nr 17. Og de som er ulike, de utfyller hverandre.

Vestfold og Telemark er lavest i landet på verdiskapning, sysselsetting av unge/innvandrere og har skyhøyt fotavtrykk mtp transport. Alle 3 målsetninger som reiselivet skal bidra til å løse.
Skal dette fylke lykkes med å imøtekomme fremtiden vi står ovenfor, og da mener vi ikke bare fylket og den offentlige etat, men også næringslivet; så må vi stå sammen. Vi må bygge opp, ikke ned.
Vi må bli større og kraftigere.

Vestlandet og Nord-Norge, fra et reiselivsperspektiv har en samhandlingsplattform som vi i Vestfold og Telemark, foreløpig bare drømmer om.
Vi klarer ikke å konkurrere om internasjonale utviklingsmidler, vi sparker i grusen. Og hvorfor, jo fordi vi har ikke samhandlet eller jobbet med utvikling i en mye større skala som andre nasjonale regioner i Norge. Man har sittet i sin egen lille tue hele veien, og tenkt mitt og ikke vårt.

Endelig ser vi muligens enden på denne pandemien, VTFK er samstem og vi begynner å rigge oss for fart. Og da er ikke løsningen å bygge ned….

Som land står vi ovenfor en enorm omstilling i lys av digitalisering og klima. For å få til dette trengs det ressurser. Og ressurser er det lite av. Så hvis vi skal få til utviklingen vi har nå satt mål om å gjennomføre, så må vi utnytte de ressursene vi har på best mulig måte. Da kommer vi mye lenger hvis vi holder sammen. En oppsplittingsprosess vil også være en økonomisk, personalmessig og en utviklingsmessig katastrofe. Denne regionen bør bruke sine ressurser på utvikling, ikke avvikling. Det er ikke alltid slik at det man alltid har gjort fungerer, vi må kunne snu oss og utnytte mulighetene som nå ligger der.
Gjennom to år har den nye fylkeskommune hatt betydelige utfordringer, slik både kommuner og nasjonen har hatt, med pandemien. Likevel har man bygget en ny organisasjon, etablert fagmiljøer og startet utviklingsarbeid. Trolig hadde man kommet enda lenger om hverdagen hadde vært normal.

Resultatet av en oppsplitting betyr mye ressursbruk på å splitte fagmiljøer, organisere ansatte, etablering av fagsystemer, harmonisering av nye ansattgrupper – ja, alt som ikke handler om utviklingsarbeid og drift for å levere best mulig tjenester til innbyggere, næringsliv og besøkende i fylket.

Ved en deling og en ny lang omorganiseringsprosess av Vestfold og Telemark fylke er vi redd for at momentum og kraft i reiselivsssatsingen forvitrer. Det vil gjøre det svært vanskelig å nå utviklingsmålene for reiselivet. Dersom vi beholder dagens organisering og utnytter momentet kan i stedet vår region oppleve et løft i utviklingsarbeid og posisjonering sett opp mot andre regioner. Nå, mer enn noensinne, bør vi utnytte mulighetsrommet og styrke vår region fremfor å reversere oss til landets nest minste.

Vi er mer opptatt av at fylket og regionen har en slagkraft og vilje til utvikling som gjør det mulig å få til vekst. I den nye regionale reiselivsstrategien er det et tydelig mål at vi skal øke andelen internasjonale gjester. Både nasjonal og regional reiselivsstrategi peker på de nære markedene i Nord-Europa. Sammen med Vestfold har vi innfallsporter og reiselivsopplevelser som gir oss svært gode muligheter for å lykkes med dette. Vi må utnytte kulturforskjeller og ulike kvaliteter fremfor å fremstille de som utfordringer. Det er ulikheten som utfyller dette fylket til å være en solid region i nasjonal målestokk.

Avslutningsvis vil vi komme med et eksempel fra reiselivet.
Dette er Danmark inndelt i kommuner. Kommuner og regioner man ikke kan på rams eller vet navnet på. Men denne delen av Danmark markedsfører seg som Jylland.
De kommuniserer og utvikler som en region.
Og Jylland hadde 19 millioner tyskere på besøk i 2019, Vestfold og Telemark hadde 38.000.

Vestfold og Telemark skal øke internasjonale turister med 40 % innen 2030. Fult mulig å nå, men skal vi lykkes, så må vi tenkte utvikling på et større nivå for å optimalisere ressursene. Ikke minst, vi må gå fra 4 millioner i kampanjemidler til 30 millioner. Også fult mulig, men da må alle være med. I ett fylke.

 

 

Publisert: 17.01.2022 Oppdatert: 04.02.2022 kl.08.56