Verdiskapning gjennom grønn omstilling og samhandling for å løse komplekse samfunnsutfordringer er to viktige målsettinger for fylkeskommunen, og som det er tverrpolitisk enighet om.
Grønn vekst
Grønn vekst er smart og ofte lønnsomt. Å ikke satse på en grønn omstilling er langt mer kostbart på sikt. Det «grønne skiftet» innebærer bedre ressurseffektivitet og fornybare og «grønne» system design. Fylkeskommunen er med å bidrar til å fremme økonomisk verdiskaping som gir lavere samlet miljøbelastning. Økt effektivisering i næringslivet er for framtiden ikke nok.
Vestfold og Telemark fylkeskommune ønsker å bidra til at offentlige og private virksomhetsledere i enda større grad skal flytte fokuset fra å kun se på egne klimagassutslipp og effektivisering av produksjonen, til å fokusere på nye grønne markeder, innovasjon og nye forretningsmodeller som bedre utnytter mulighetsrommet i «det grønne skiftet».
Grønt næringsliv
Den sirkulære økonomien er et satsingsområde som skaper nye markedsmuligheter, arbeidsplasser og bygger nytt grønt næringsliv. I en sirkulær økonomi utnyttes ressursene effektivt ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Produkter brukes effektivt ut sin levetid og gjenbrukes, gjerne også utover sitt opprinnelige formål. I den sirkulære økonomi sees avfall som en ressurs, og produkter designes slik at materialene lettest mulig kan gjenvinnes. Et godt eksempel på dette har vi ved Den Magiske Fabrikken.
Det er sterke internasjonale og nasjonale drivkrefter for grønn vekst i tiårene som ligger foran oss. Produkter og tjenester med lav miljøbelastning foretrekkes av stadig flere. For at næringslivet skal kunne omstille seg og vinne i de nye markedene, kreves en tydelig grønn strategi og ledelse, så vel fra myndighetene side, som fra næringslivets ledere og deres styrer.
Felles for utviklingen av miljøpolitikk i Norge og EU er at man i stadig økende og tydeligere grad kobler økonomi, konkurransekraft og grønn utvikling. Reduserte utslipp og andre skadelige miljøkonsekvenser bygger først og fremst på bedre ressursutnyttelse. Og god ressursutnyttelse er god økonomi og konkurransekraft.
Fylkeskommunens arbeid
Fylkeskommunen arbeider med å forbedre sine innkjøpsrutiner og har etter hvert høstet resultater av å være en krevende innkjøper. Et godt eksempel er nye Horten videregående skole, et +Hus (BREEAM Outstanding) som produserer mer energi enn bygget bruker. Den offentlige innkjøpsmakten er stor og må benyttes. Ikke for å gjøre det vanskelig for lokale leverandører, men heller for å bidra til at regionalt næringsliv utvikles mot et marked som stadig setter flere og strengere miljøkrav til produkter og tjenester. Slik kan regionalt næringsliv vinne i den nasjonale og internasjonale konkurransen.
Klima- og energinettverket
Samhandling er et viktig stikkord for å løse komplekse samfunnsutfordringer. Fylkeskommunen har derfor etablert et klima- og energinettverk. Nettverket jobber for å redusere medlemmenes klimagassutslipp og samarbeide om grønn samfunns- og næringsutvikling. Gjennom å dele erfaringer og utvikle kompetanse og løsninger som fremmer grønn omstilling, bidrar nettverket til å samle kreftene og oppnå regionale og nasjonale klimamål.
Les mer om klima- og energinettverket her!
Samhandlingsarena for grønn industri
Samhandlingsarena for grønn industri er en møtearena som sikter mot å skape et bredt samarbeid mellom aktører i regionen på tvers av teknologi og geografi. Målet er å finne løsninger for å bli en klimapositiv industriregion med god kraftbalanse. Vi legger opp til tre til fire møter i året.
Tidligere møter
Fylkeskommunen arrangerte aller første møte for Samhandlingsarena for grønn industri tirsdag 07. februar 2023, på fylkeshuset i Skien. Over 80 deltakere var til stede. Les mer om første møte her!
Se Sverre Gotaas sin presentasjonen om energikommisjonen fra siste møte her.
Kommende møter
Vi sikter mot et møte høsten 2023. Følg gjerne med på vtfk.no og på fylkeskommunen sin LinkedIn-side. Oppdateringer kommer.
Samhandlingsarena for grønn industri er en videreføring av Ringvirkningsprosjektet for karbonfangst og lagring (CCS) i Vestfold og Telemark. Les mer om Ringvirkningsprosjektet under.
Ringvirkningsprosjektet for CCS i Vestfold og Telemark
Fylkeskommunen har tatt initiativ til å starte et ringvirkningsprosjekt for karbonfangst og -lagring (carbon capture and storage, CCS). Satsingen kommer i kjølvannet av regjeringens prosjekt «Langskip» som innebærer etablering av et fullskala karbonfangstanlegg ved Norcem i Brevik. Denne etableringen gir muligheter for vesentlige ringvirkninger og verdiskaping i vår region, også utover de som er direkte knyttet til utslippsreduksjon.
Hvilke ringvirkninger kan "Langskipet" bidra med for regionen vår?
Vestfold og Telemarks største utfordringer for å oppnå et bærekraftig samfunn er definert i Regional planstrategi 2020-2024: 1) lav verdiskaping, 2) høyt utenforskap og 3) betydelige klimautslipp.
Etablering av fullskala karbonfangst i regionen kan på sikt bidra til både økonomisk bærekraft gjennom konkurransefortrinn og økt lønnsomhet i industrien, sosial bærekraft gjennom nye grønne arbeidsplasser, og miljømessig bærekraft ved reduksjon i klimagassutslippene. For å oppnå dette, er det avgjørende at vi bidrar til samordnet innsats for prioriterte ringvirkninger av CCS i regionen.
Gjennom kartlegging av ringvirkninger og konkrete løsninger for realisering av dem vil dette samarbeidsprosjektet bidra til kunnskap om optimal utnyttelse av mulighetene CCS gir for regionen. Eventuelle begrensninger i infrastruktur eller kraftsituasjon vil søkes avdekt.
Hva ønsker vi å oppnå med ringvirkningsprosjektet?
Effektmålet for prosjektet er å øke aktivitet og konkurranseevne i industrien som gir grønn verdiskaping i relatert næringsliv og akademia i Vestfold og Telemark.
Mer informasjon om prosjektets oppbygning finnes her.