Klimarapportering

Klimarapportering er et forholdsvis nytt felt i Vestfold og Telemark fylkeskommune, men et felt som har høy prioritet. Klimarapporteringen består av budsjett og regnskap.

60 prosent kutt innen 2030

Fylkestinget i Vestfold og Telemark har vedtatt at regionen skal kutte 60 prosent i direkte klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 2009. 2030 er kun et delmål på veien mot lavutslippssamfunnet. På sikt skal alle utslipp kuttes, utnyttes, fanges og lagres. Derfor må det jobbes på flere arenaer samtidig, slik at samfunnet legger til rette for god ressursutnyttelse i alle ledd.

Se statistikk om utslipp av klimagasser

Les mer om klimagassutslipp og hvordan vi jobber med å nå utslippsmålene

I 2018 var klimagassutslippene i Vestfold og Telemark på 4,34 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med 2009 var det en nedgang på 4 prosent, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig nedgang på i overkant av 18 000 tonn hvert år fra 2009 til 2018. Fra 2017 til 2018 økte imidlertid utslippene med 8,5 prosent, hovedsakelig grunnet økte utslipp fra industri og veitrafikk. Figur 1 viser utslippene i Vestfold og Telemark fordelt på ulike utslippskilder fra 2009 til 2018, og en lineær utslippsbane som illustrerer målet i 2030. Gitt 60 prosent reduksjon, styres det mot utslipp i 2030 som tilsvarer ca. 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For å nå dette målet, må utslippene i snitt reduseres med i overkant av 212 000 tonn hvert år framover. De viktigste sektorene for utslipp i regionen er industri, olje og gass, veitrafikk, sjøfart og jordbruk.

Statistikken som ligger til grunn er hentet fra  Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner og fylker og omfatter kun direkte utslipp. Det betyr at bare deler av de totale klimagassutslippene tilknyttet aktiviteter i fylket er med. Flere store utslippskilder er utelatt, slik som innkjøp av energi, varer og tjenester. Dette bør drøftes i det videre arbeidet med klimabudsjettet, selv om disse utslippene ikke får direkte innvirkning på utslippsstatistikken i regionen. Smarte innkjøp, smart arealbruk og energieffektivisering gir uansett god ressursutnyttelse, og bygger opp under flere av bærekraftmålene. Fordi det skal store omstillinger til for å nå de globale utslippsmålene er det viktig å både gjennomføre tiltak med kjent effekt, samtidig som det legges til rette for nytenkning og verdiskaping gjennom grønn omstilling i industri og næringsliv.  

 

Figur 1. Utslipp av klimagasser i Vestfold og Telemark 2009-2018, samt utslippsbane mot 2030

 

Figur 1. Utslipp av klimagasser i Vestfold og Telemark 2009-2017, samt utslippsbane mot 2030

Fylkeskommunen kan påvirke klimaarbeidet i nytt fylke ved å skape en felles forståelse for mål og bidra til handlekraftige allianser som arbeider effektivt med utslippskutt. Vestfold og Telemark fylkeskommune har lagt opp til at partnerskapsarbeid skal være en hovedsatsing. Det overordnede partnerskapet «Bærekraftige Vestfold og Telemark» skal samle samfunnsaktører og forene krefter for en bærekraftig utvikling i regionen. Under partnerskapet skal det etableres et felles klimanettverk for offentlig forvaltning, næringsliv og kunnskapsmiljøer i Vestfold og Telemark. Klimanettverket skal lage møteplasser, bidra til å utvikle kompetanse og løsninger som fremmer grønn omstilling, dele erfaringer og bidra til å oppnå regionale og nasjonale klimamål. Mobilisering til forskning, utvikling og innovasjon innen grønn omstilling, blant annet gjennom regionalt forskningsfond, vil også spille en viktig rolle for å nå målene.

Klimarapportering

Klimarapporteringen vil være et viktig verktøy for å nå FNs bærekraftmål 13 – stoppe klimaendringene, og det vil være grunnleggende å samarbeide med alle samfunnsaktører for å nå målene, bærekraftmål 17. Vestfold og Telemark fylkeskommune vil følge utviklingen i klimagassutslippene, både i samfunnet, og i egen organisasjon.

De siste årene har det vært stort fokus på klimatiltak i Vestfold og Telemark fylkeskommuner. Tiltakene har blitt drevet frem av politiske føringer regionalt, som for eksempel har ført til utbyggingen av nye Horten videregående skole i plusshusstandard, og bruk av biogass og el i kollektivtransporten. Statlige føringer, som forbudet mot bruk av mineraloljer til oppvarming, har også bidratt til klimatiltak i fylkeskommunenes egen virksomhet. Fylkeskommunene har de siste årene konkretisert og systematisert klimaarbeidet internt, med blant annet å lage klimaregnskap for egen drift og jobbet systematisk med rammeverket til Miljøfyrtårn. Klimabudsjettet for ny organisasjon tar utgangspunkt i klimaregnskapene i de to fylkeskommunene i 2018. Framskrivningene i klimabudsjettet viser at politiske føringer vil gi direkte resultater i lavere klimagassutslipp.

Klimaregnskap

I 2018 hadde Vestfold og Telemark fylkeskommuner kartlagte målte utslipp på 18 600 tonn CO2-ekvivalenter. Klimaregnskapene presenterer reelle forbrukstall, der disse finnes, hvilket betyr at det er mye som ikke er med. Regnskapene for de to tidligere fylkeskommunene er slått sammen, slik at nye Vestfold og Telemark fylkeskommune har et felles utgangspunkt i arbeidet med videre kutt i klimagassutslipp fra egen drift. Klimaregnskapet vil videreutvikles ettersom vi får bedre tall fra flere utslippskilder.

Klimaregnskap for Vestfold og Telemark fylkeskommune ligger som vedlegg til budsjett- og økonomiplan 2020-2023. Du finner klimaregnskapet i bunn av dokumentet, under vedlegg, side 142.  

Se klimaregnskapet

Klimabudsjett

Et klimabudsjett er et styringsverktøy for å overvåke og redusere utslipp av klimagasser. For at arbeidet skal bli målrettet og effektiv må det settes i et system med konkrete mål om utslippsreduksjoner. Budsjettet må bygge på et kunnskapsgrunnlag som overvåker utslippene over tid i et detaljert klimaregnskap.

Vestfold og Telemark har startet prosessen med å koble økonomi og klima i budsjettprosessen, slik at sammenhengene mellom pengebruk og klimagassutslipp blir tydelig. På sikt vil arbeidet med å kutte utslipp bli like naturlig som arbeidet med å planlegge økonomien, og klimabudsjettet blir et rammeverk for å nå felles mål.

Klimabudsjettet vil i årene som kommer utvikle seg ettersom tallgrunnlaget og systemene blir bedre, teknologien forbedres og samfunnsutviklingen i trolig stadig større grad vil preges av at klima står høyt på dagsordenen.

Det er flere tiltak som vil bidra til reduksjon av klimagassutslipp i egen drift i årene som kommer, både direkte og indirekte. Utfasing av oljefyr, utskifting av bilparken, en stadig høyere andel biogass og elektrisitet i bussparken, og overgang til utslippsfrie ferger [1] er hovedtiltakene som vil kunne bidra til utslippskutt.

Driftsområdene der det er størst potensiale for utslippskutt er imidlertid der det ikke foreligger tall i dag, og som derfor ikke ligger inne i klimaregnskapet. Dette gjelder blant annet utslipp fra drift og vedlikehold av fylkesveier, skoleskyss, anleggsvirksomhet og tjenestereiser, i tillegg til innkjøp av andre forbruksvarer og tjenester. For å få full oversikt må det lages systemer for rapportering og oppfølging av disse utslippskildene i det videre arbeidet med klimarapportering. De regnskapsførte utslippene vil derfor øke i årene som kommer ettersom flere utslippskilder kartlegges. Utslippene vil samtidig reduseres ettersom fylkeskommunen igangsetter tiltak, både for kartlagte og ikke-kartlagte utslippskilder.

[1] Forutsetter politiske vedtak om finansieringsordning og endelig valg av miljøkrav/ drivstoff.

Les mer om forventede utslippsreduksjoner for egen drift frem mot 2025

Figuren under viser forventede utslippsreduksjoner frem mot 2025. Utgangspunktet er kartlagte klimagassutslippene fra klimaregnskapet 2018.

Utslippsreduksjonene som ligger inne i framskrivingen er: 

2020:                                                                                                                  Utslippsreduksjon:

- Utfasing av oljefyr i 2019                                              -500 tonn CO2-ekvivalenter/år

- Erstatning av fossilbiler med elbiler på begge fylkeshus   - 20 tonn CO2-ekvivalenter/år

- innfasing av biogass og el i kollektivtransporten              -739 tonn CO2-ekvivalenter/år

2021:

- planlagt nullutslippsferge i Brevik (50 % eierskap)          - 254 tonn CO2-ekvivalenter/år

2022:

- innfasing av biogass og el i kollektivtransporten              - 3 327 tonn CO2-ekvivalenter/år

- mulig nullutslippshurtigbåt i Kragerø (50 % eierskap)      - 93,75 tonn CO2-ekvivalenter/år

2023:

- mulig én utslippsfri bilferge i Kragerø (50 % eierskap)     - 93,75 tonn CO2-ekvivalenter/år[2]

2024:

- antatt halvering av utslipp fra kollektivtransporten           - 4 975 tonn CO2-ekvivalenter/år

- antatt halvering av utslipp fra klimafokus 1 (elbilutvikling)- 75 tonn CO2-ekvivalenter/år

2025:

- antatt nullutslipp fra kollektivtransporten                         - 4 975 tonn CO2-ekvivalenter/år

- antatt nullutslipp fra klimafokus 1                                   - 75 tonn CO2-ekvivalenter/år  

 

[2] Båten i Kragerø som ikke byttes ut står for 50 % av de totale utslippene fra Kragerø-båtene. Resten av utslippene er i denne fremstillingen fordelt likt på de to andre båtene. Antakelsene om båtene i Kragerø kan være noe optimistiske, og dermed bli skjøvet på etter hvert.

Miljøfyrtårn

Fylkeskommunen arbeider godt med Miljøfyrtårn. Fylkeshuset i Vestfold ble miljøfyrtårnsertifisert i 2008, og fylkeshuset i Telemark ble sertifisert i 2011. Fylkeshusene er i hvert sitt fylke sertifisert som hovedkontor i Miljøfyrtårn sin modell. Det er lagt videre planer for Miljøfyrtårnarbeidet i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Som sertifisert Miljøfyrtårnenhet må det settes opp nye mål og tiltak hvert år som bidrar til flere klimavennlige valg gjennom innkjøp, reduksjon i restavfall, energieffektivisering og drivstofforbruk.

Klima og miljørapport

Som miljøfyrtårnbedrift blir det årlig sendt inn en rapport til stiftelsen Miljøfyrtårn over året som har gått. Leveransefristen er hver år 1. april. Her blir det rapportert på arbeidsmiljø, innkjøp, papirforbruk, avfall, energi og transport. i tillegg skal det rapporteres på gjennomførte tiltak på de samme områdene. Klijma og miljørapportene er offentlige og tilgjengelige i de to klikkbare lenkene under.

Klima og miljørapport for fylkeshuset i Skien

Klima og miljørapport for fylkeshuset i Tønsberg

 

Publisert: 25.10.2019 Oppdatert: 28.10.2020 kl.10.52