Fredede bygg og anlegg

Kulturminner og kulturmiljøer som har nasjonal verdi, kan fredes etter kulturminneloven. Fredning er den sterkeste form for vern. Fredning etter kulturminneloven skal sikre at et representativt utvalg kulturminner blir bevart.
D/F "Ammonia" er den siste gjenværende dampdrevne jernbanefergen i verden.

Vestfold og Telemark - et Norge i miniatyr


I Vestfold og Telemark finnes det mange fredede kulturminner. Det er alt fra loft og stabbur fra middelalderen til teknisk-industrielle kulturminner fra 1900-tallet. Fredningslista vitner om et variert fylke som strekker seg fra kyst til fjell og omfatter kystkultur, flatbygder, fjellbygder, tettsteder, industri og jordbruk. 

Noen eksempler er Mo Øvre, Grenlandsbrua, Ulefos og Jarlsberg Hovedgårder, Jomfruland fyr, Villa Busk og D/F "Ammonia".

Verneverdi

Kulturminner vurderes ut fra et sett vernekriterier eller verneverdier. Det kan være representativitet og sjeldenhet, autentisitet/opprinnelighet, arkitektonisk verdi, miljøverdi, symbol og identitetsverdi, bruksverdi m.fl.

Mo-OEvre-og-Mo-Nedre-i-Austboe-Vinje.jpg

Mo Øvre og Mo Nedre i Austbø, Vinje kommune. Foto: Unn Yilmaz © Riksantikvaren

Automatisk fredet og vedtaksfredet

Automatisk fredet:

Faste kulturminner fra før 1537, stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537-1649 og samiske faste kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Middelalderbygg fra før 1537, både i tre og i stein, er automatisk fredet. 

Vedtaksfredet:

Bygninger, anlegg, kulturmiljøer og fartøy yngre enn 1649 kan fredes etter vedtak. 

Reformasjonen i 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og årstallet benyttes som en markør i kulturminneforvaltningen med tanke hvilken paragraf et kulturminne fredes etter. Kulturminner som er yngre enn 1537 kalles etterreformatoriske/nyere tids kulturminner.

Kulturminner kan både være enkeltbygninger, kulturmiljøer, kirker, båter og bruer. En fredning kan omfatte både eksteriør, interiør og et område rundt en bygning.

Slik foregår en fredning

Landsverneplaner og forskriftsfredninger

En landsverneplan er en oversikt over offentlige eiendommer som en sektor i samarbeid med Riksantikvaren ønsker å bevare.

Det er en målsetting å bevare bygninger som viser bredden i statens virksomhet og som kan bidra til forståelse for det norske samfunnets historie og utvikling. For å synliggjøre dette mangfoldet, skal alle statlige eiere av kulturhistoriske eiendommer utforme sektorvise landsverneplaner og forvaltningsplaner for sine eiendommer.

Landsverneplanene danner grunnlag for å vurdere forskriftsfredning i henhold til kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som utfører forskriftsfredningene. Statsbygg er en viktig eiendomsforvalter av de mange kulturhistoriske bygningene som er i statlig eie.

 

Publisert: 11.06.2019 Oppdatert: 16.06.2020