Verneverdige bygg og anlegg

Kulturminner kan ha ulik vernestatus: Noen er fredet, mens andre er verneverdige. Selv om en bygning eller et område ikke er fredet, kan det ha verneverdi og være kulturhistorisk viktig.
Gateparti fra Snipetorp i Skien. Foto Ingvild Tjønneland

Bevaring etter plan- og bygningsloven


Kulturminner og kulturmiljøer med lokal eller regional verdi kan defineres som verneverdige etter plan- og bygningsloven. Bygninger og områder kan gis et vern på flere måter:

  • Bygninger kan defineres som bevaringsverdige i en kulturminneplan i kommunen
  • Bygninger kan defineres som bevaringsverdige i reguleringsplaner.
  • Områder kan reguleres til hensynssone.

SEFRAK-registeret


SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Registreringen ble utført i perioden 1975-1995. SEFRAK-registeret er nyttig for kommunene og kulturminneforvaltningen.

De fleste bygninger fra før 1900 er SEFRAK-registrerte. Det innebærer ikke at bygningen har et formelt vern, men er en indikasjon på at den kan være verneverdig.

Bygninger eldre enn 1850


Bygninger som er eldre enn 1850 omfattes av kulturminneloven § 25. Dersom det skal iverksettes tiltak som medfører riving eller vesentlig endring av slike bygninger, skal kommunen innhente uttalelse fra fylkeskommunen før vedtak fattes. Merk at bygge- eller rivesøknad sendes til kommunen og at det er kommunen som videresender denne type saker til fylkeskommunen.
 
 
 

Publisert: 11.06.2019 Oppdatert: 16.06.2020