-
Brannen i Kragerø
Informasjon om fylkeskommunens rolle i forbindelse med brannen i Kragerø sentrum.
-
Millioner til forsking på brynestein
Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune gratulerer Vest-Telemark museum og Kulturhistorisk museum med en full pott til forskingsprosjektet Eidsborg rock – production and trade of whetstone in the Viking Age!
-
Pengedryss til formidling av kulturarv
Hovedutvalg for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett ved leder Maja Foss Five tildeler 1 625 000 kroner til formidling av kulturarv i 2023 til aktører fra hele fylket.
-
Ny studie: Verneverdige boliger har større verdi
I Sandefjord er boligkjøpere villig til å betale noen tusen kroner ekstra per kvadratmeter for å bo i en leilighet i et vernet område, og kulturmiljøet gir arbeidsplasser på Rjukan.
-
Klimaendringene påvirker kulturminner
For å få en god forvaltning av kulturminner er det viktig med vurdering av risiko og sårbarhet. Klimaendringene øker risikoen for skade og tap. Ved å gjennomføre systematiske risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) med vekt på klimarelaterte påkjenninger kan beslutninger om tiltak tas på et mer informert, objektivt og strategisk grunnlag.
-
1,4 millionar til kulturvern
I møte 16. desember 2021 vedtok hovudutval for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett å tildele tilskot frå ordninga «Midler til verneverdige kulturminner i privat eie». I alt mottok fylkeskommunen 27 søknadar om tilskot i 2021.
-
kulturarven skal verdisettes
Forskningsprosjekt skal mildne dragkampen mellom vern av kulturarv og arealfortetting.
-
En milepæl for geofysiske metoder i arkeologi
Vestfold og Telemark fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning har skrevet under den aller første rammeavtalen for bruk av geofysiske metoder i arkeologi i Norge.
-
Arkeologiåret 2020
Gjennom året utfører arkeologene våre en rekke undersøkelser. Kulturminneloven krever at i forkant av all bygg- og anleggsvirksomhet som oppføring av hus, hytter, vei, jernbane, fiberkabel, vann- og avløp og mye annet, må det vurderes om tiltaket kan komme i berøring med det man kaller automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner eldre enn 1537. Dette betyr ikke at vi drar ut på absolutt alle saker, bare der vi tror vi kan gjøre nye, spennende funn. Her er et utvalg av sakene vi behandlet i Vestfold og Telemark i året 2020.
-
Kulturmiljøplaner i kommunene
Kulturminner er samfunnets felleseie og stedenes historiefortellere til glede for både fastboende og besøkende i et område. Det er viktig at kommunene har oversikt over arvesølvet i egen kommune og hvor de ligger.
-
Vikingtidens indre handelsruter - En liten plass for handel og produksjon på Nes i Lågendalen.
I november 2020 gjorde metalldetektoristen Henning Hansen noen funn på gården Nes i Lågendalen. Funnene aktualiserte eldre funn, og ga gårdens historie mer innhold. Gravfeltene kjente vi til, men med nye funn av ni klipp av dirhemer og fem vektlodd ved elvebredden må vi stille spørsmål om det også lå en liten handel- og produksjonsplass på Nes i Vikingtiden?
-
Funn fra metallsøk
Metalldetektorer kom i privat bruk utover på 1990-tallet, og etter en svak økning utover på 2000-tallet eksploderte mengden innleverte funn hos kulturarv i 2014-2015. Ti års erfaringer med miljøene og vurdering av funnbildet, gjør nå at vi i større grad kan si noe om funnene.
-
Fylkesvåpen for Vestfold og Telemark
I desember 2019 fikk Vestfold og Telemark vedtatt sitt fylkesvåpen. Et heraldisk våpenskjold er et kjennetegn som skal formidle hvem som eier det.
-
Fykesordførerkjede for Vestfold og Telemark
Et fylkesordførerkjede har en sterk symbolverdi. Det skal brukes av fylkesordfører og fylkesvaraordfører ved formelle og høytidelige anledninger. Kjedet skal representere fylket med referanser til viktige elementer i fra historien og landskapet.
-
Bygdeborgen på Rugtvedtkollen
På Rugtvedtkollen på Klyve i Skien kommune ligger en bygdeborg fra jernalderen. I dag er det bare noen rester etter murer igjen.
-
Slangesølje fra Heddal
Denne sølja er en av mange bevarte søljer fra 1800-tallet i Norge, og som mange andre har den gått i arv i samme familie i over 100 år. Den kalles for slangesølje, og kjennetegnes ved at den har de karakteristiske buede formene rundt midten av sølja.
-
Vannstoffen - Hydrogenfabrikken på Vemork
Tungtvannsaksjonen på Rjukan er den største og mest kjente sabotasjeaksjonen som ble utført i Norge under 2. verdenskrig.
-
Fredningsarbeid
Freding er det sterkaste juridiske verkemiddelet i kulturminneforvaltninga og skal brukast for å sikre langsiktig vern av kulturminne av nasjonal verdi.
-
Gravrøysene på Hvitsteinåsen
Ved Hvitsteintjern i Skien ligger flere gravminner. Gravrøysene er typiske for bronsealderen og forteller om liv og kultur i Telemark for 3000 år siden.
-
Myrfunn på Kjos
På 1980-tallet ble det funnet noen gjenstander av tre på gården Kjos i Seljord kommune. Gjenstandene ble funnet under drenering av ei myr. De ble lagt på låven, og glemt.
-
Bandakkanalen
På midten av 1800-tallet var Norge preget av gryende industrialisering og økonomisk vekst. Behovet for bedre kommunikasjonssystemer ble viktig for å utnytte naturressursene og annen varebefordring.
-
Tinfos kulturmiljø
Tinfos kulturmiljø er representativt for industrialiseringen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Utgangspunktet for industristedet var Tinnelva, som ga tilgang til vannkraft og ble brukt til fløting av tømmer. Anlegget ble fredet i 2014.
-
Admini Notodden
Admini ble bygget som representasjonsanlegg for Hydro på Notodden. Her ble internasjonale finansaktører og samarbeidsparter mottatt. Med sine referanser til både norsk embedsmannsarkitektur og eksklusiv italiensk villaarkitektur demonstrerer anlegget Sam Eydes økonomiske og kulturelle kapital. Admini ble fredet i 2015.
-
Fjøset og Fjøsgårdene på Rjukan
Anlegget bidrar til å illustrere og dokumentere Rjukans plass i norgeshistorien som en industriby reist fra grunnen av. Det er et viktig kulturminne av nasjonal verdi, og ble fredet i 2015.
-
Krossobanen
Krossobanen fra 1928 er en gondolbane som ble initiert av Sam Eyde som et velferdstiltak for å bringe arbeiderbefolkningen opp i sola i vinterhalvåret og generelt lette adgangen til høyfjellet. Hydro presenterte banen som en gave til befolkningen. Billettprisen var billig, slik at alle skulle ha råd. Anlegget ble fredet i 2015.
-
Hydros eldste kalksteinsbrudd
I juli 2015 kom Rjukan-Notodden Industriarv inn på Unescos prestisjefylte verdensarvliste. Over store deler av Telemark er det historier og kulturminner som kan knyttes til verdensarven og Hydros industrieventyr på Notodden og Rjukan. Kalksteinsbruddene ved kysten er et eksempel.
-
Vemork gamle kraftverk
Vemork var verdens største kraftstasjon da den sto ferdig i 1911, og gjennomføringen av anlegget hadde vært et storverk i teknologiske løsninger og logistikk. Anlegget dannet erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge, og er representativ for store kraftverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor viktig at hele anlegget med sine vitenskapelige og kultur- og industrihistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner.
-
Når arkeologer headbanger: Midgardsblot Metal Festival i Borre
Musikkfestivalen Midgardsblot arrangeres hvert år på et viktig arkeologisk viktig område, og vitenskapelige foredrag er en del av programmet.
-
Sud-Åbø i Hjartdal
Sud-Åbø i Hjartdal er fredet.
-
Kraftlinje 16 og 17 på Rjukan
Kraftledninger kan også være kulturminner. Kraftlinje 16 og 17 på Rjukan er et eksempel på kraftoverføringens kulturminner.
-
Vrangfossdammen
Vrangfossdammen ligger side om side med Vrangfoss sluser, og er den høyeste murdammen i Norge. Etableringen av de to anleggene på slutten av 1800-tallet som del av utbyggingen av Bandakkanalen var av stor betydning for tømmerfløtinga og fremkommeligheten i Skiensvassdraget.
-
Bronseøksa fra Sauherad
På 1990 tallet ble det gjort et spennende funn i en åker på Nesodden i Sauherad kommune. Det gårdbrukeren fant viste seg å være en øks som var laget av bronse, en såkalt celt. den ble ikke levert til kulturarv før i 2014. Da viste det seg hvor sjeldne slike funn egentlig er i fylket.
-
jernindustri på Skoje i Sauland
Dei siste åra har lokale entusiastar funne svært mange kolgroper ved Skoje-gardane i Sauland i Hjartal kommune. Funna er overraskande og kan truleg setjast i samanheng med ein småskala jernindustri ved gardane.
-
Kryptkirken på kapitelberget i Skien.
Kirkeruinen på Kapitelberget i Skien er en av bare fire kjente kryptkirker fra middelalderen i Norge.
-
Isproduksjon i Bamble
Isproduksjon var en svært viktig næring i kystnære strøk i Vestfold og Telemark på sent 1800- og tidlig 1900- tall.
-
Siljuhaugen kultursti
Siljuhaugen er et monumentalt gravminne fra jernalderen som ligger ved Siljan kirke i Siljan kommune.
-
Ulefos drivhus - Norges eldste.
En stor engelsk have omkranser Ulefos Hovedgaard i Nome. Litt bortgjemt mellom trærne i denne haven ligger en liten hemmelighet: Norges eldste bevarte drivhus.
-
Hauen transformatorstasjon
Midt mellom Porsgrunn og Skien finner vi den høyreiste Hauen transformatorstasjon. Tusenvis av biler kjører forbi bygget hver dag, men det er nok ikke like mange som tenker over at det er et betydningsfullt kulturminne for fremveksten av industrien i Grenland som ligger langs vegen ved Menstadbrua.
-
Kvammen
Kvammen er en gammel fjellgård i Åmotsdal. i Seljord kommune På tunet omringet av kulturlandskapet ligger ei lita stue, som den siste tiden har vært under restaurering.
-
Kullproduksjon i Nissedal i jern- og middelalder
Sommeren 2014 ble til sammen nærmere femti kullgroper funnet innenfor et begrenset areal i utmarka på henholdsvis Sandnesodden og Bakkebufjellet. Mengden kullgroper vitner om en mer intensiv kullproduksjon i området enn vi tidligere var klar over. Kullgropene forteller indirekte en mye større historie om jernfremstilling og samfunn i Nissedal i yngre jern- og middelalder.
-
Gardsanlegget på Gauksland
I 2013 vart det teke ut ei kolprøve på Gauksland i Vinje. Dagsettinga av prøven syner at ein byrja med jordbruk der for allereie 1 500 år sidan.
-
Kullmila ved Stupåsen
Kullmila ved Vold ble brent en gang mellom 1450 og 1640. Den er den eldste som er datert i Telemark.
-
Kulturlandskapet i Nordbygdi
Nordbygdi i Hjartdal er eit kulturlandskap av nasjonal verdi. Landskapsrommet, byggeskikken og det økologiske mangfaldet knytt til tradisjonell drift gjer Nordbygdi til eit ein viktig formidlar om norsk landbrukshistorie. God skjøtsel av slike landskap er av avgjerande tyding for at kunnskapskjelda ikkje skal tørke ut.
-
Bø Prestegård
Prestegårdene har sammen med kirkene vært viktige institusjoner og møtesteder i lokalsamfunn rundt om i landet. De bærer derfor ofte på en rik historie og har stor fortellende og identitetsskapende verdi for stedet der de ligger. Bø prestegård er et eksempel.
-
Et fangstanlegg i Hjartdalsfjella
Dypt inne i Hjartdalsfjella, i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde, ligger et relativt nylig oppdaget fangstanlegg for rein.
-
En skiferpilspiss fra Arabygdi – spor etter jakt i yngre steinalder
Under en gåtur på stranden i vestenden av Totak, fant Liv Anne Reinsviki våren 2015 en pilspiss av skifer fra yngre steinalder.
-
Lerstang gjennom 4000 år.
På østsiden av Eidangerfjorden ligger Brønnstadbukta. Med våren i anmarsj er det mange som ser frem til late sommerdager her. Det mange ikke vet er at et steinkast fra stranda ligger noen av de flotteste kulturminnene i Porsgrunn.
-
PM5
PM5 er fredet og er et av fylkets viktige teknisk-industrielle kulturminner. Bygningen er en av de få bevarte bygg etter bybrannen i Skien sentrum i 1886. Bygningen ligger på Smieøya mellom Hjellevannet og Bryggevannet, godt synlig ved innfarten til Skien sentrum, og forteller om fylkets og landets tidlige industrihistorie.
-
Rikstelefonlinjen Kristiania - Bergen
De siste linjestrekkene etter rikstelefonlinjen mellom Kristiania og Bergen står i Notodden og Hjartdal. Linjestrekkene teller 120 stolper og er den eldste bevarte linjekursen i Norge.
-
Nes middelalderkirke i Midt-Telemark
Den rikt dekorerte Nes kirke i Sauherad er en av Telemarks ni bevarte steinkirker fra middelalderen. Kirken har Norges mest komplette romutsmykning fra middelalderen.
-
Middelalderbyen Skien
I middelalderen var det bare åtte byer i Norge. To av dem, Tønsberg og Skien lå i vårt fylke. Skien er derfor en av Norges eldste byer og har en lang og spennende historie.
-
Det var en gang for 11000 år siden...
En solfylt dag i fjor høst gjorde arkeologene på E18-prosjektet et oppsiktsvekkende funn ved Kokkersvold, nær Langangen i Porsgrunn kommune. På en liten berghylle, nesten 128 meter over havet, ble det påvist en liten boplass fra den aller tidligste delen av steinalderen.
-
Skeisteinen
Skeisteinen står på Molandsmoen i Fyresdal, ganske tett inntil riksveien. Den er en knapp meter høy, og synes til tider nesten ikke over busker og lyng. Steinen har runeinskripsjon fra 1100-tallet.
-
Bergkunst
Helleristninger er blant våre eldste kulturminner. I Vestfoldområdet er funnet få eksempler, men Telemark har mange, og de er spredt fra nord til sør. På denne siden presenterer vi noen av dem i 3D, lenker til andre artikler om bergkunst finner du under.
-
Den tause bergkunsten
På gården Skjelbreid i Lårdal ble det i 2006 funnet fem skipsfigurer hugget inn på en stor flyttblokk.
-
Bergkunst i Skien
Gjerpensdalen i Skien har en av Norges største tetthet av helleristninger fra bronsealderen. Det er en rikdom av motiver som knapt finnes andre steder i landet.
-
Stua fra Busnes
Busnesstugo fra Austre Busnes i Gransherad, er automatisk fredet og står i dag på Heddal bygdetun.
-
Hovestua
Hovestua fra Lisleherad er en av mange bygninger som gjennom de siste hundre årene er flyttet til et museum i Norge.
-
Bortgjemte skatter i Sannidal kirke
Under gulvet i Sannidal kirke i Kragerø skjuler det seg veggplanker fra en gammel stavkirke. De har dekor fra både middelalderen og 1600-tallet, og har hittil vært en godt bevart hemmelighet, kun sett av noen få. En dendrokronologisk undersøkelse viser at treet plankene kommer fra ble hogd mellom 1280 og 1300.
-
Fyrtårnene på Jomfruland
Fønikerne er noen av de første vi kjenner til som brukte fyrlys til å navigere etter, den gang i form av varder. I dag navigeres det blant annet etter fyrtårn og to av disse fyrtårnene står på øya Jomfruland, utenfor Kragerø.
-
Stangnes fiskerhjem
Stangnes ligger ytterst i havgapet på Portørhalvøya i Kragerø, mellom svaberg, kratt og små jordstykker. På tross av gjengrodd kulturlandskap og noe hyttebebyggelse er det fortsatt mulig å lese sporene etter jordstykkene, fjøset og beddingen for tjæring av båter på svaberg i fjæra.
-
Helleren på Håøya
På den vakre Håøya i Porsgrunnsskjærgården ligger en bratt bergformasjon med overheng. Innunder overhenget, eller helleren, fant man sommeren 1940 restene av en ca. 5000 år gammel boplass. Helleren og dens plassering gikk imidlertid litt i glemmeboka – helt til den nylig ble «gjenoppdaget» - i følge med en anekdote fra 2. verdenskrig.
-
Helleristninger på Venstøp
Gjennom arkeologiske registreringer har arkeologene i fylkeskommunen funnet hittil ukjente helleristninger!
-
Tollboden i Kragerø
Tollboden i Kragerø er et verdifullt og helhetlig tollstedsanlegg fra første halvdel av 1800-tallet. Anlegget er fredet.
-
Arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn
Arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Norsk maritimt museum og fylkeskommunen har samarbeidet i et treårig prosjekt på Møsvatn. Prosjektet har tittelen «Fra myr til marked» og har fokus på jernutvinningen som foregikk her i stor skala.
-
Helleristningene i Gjerpensdalen
Gjerpensdalen i Skien har en av Norges største tetthet av helleristninger fra bronsealderen. Det er en rikdom av motiver som knapt finnes andre steder i landet.
-
Svartmetallsøk på Borre/ Blackmetaldetecting at Borre
Midgardsblot har blitt arrangert på Borre siden 2015. Fylkeskommunen foretok i årene 2017-19 metallsøk på markeds- og festivalområdet, nå er rapportene klare. Midgardsblot has been held annually since 2015. Here are the reports of artefact remains discovered by detetector in the years 2017-19.
-
EU- millioner til Vestfold
Kulturarv i Vestfold fylkeskommune deltar i verdens største forskningsprogram om hvilke konsekvenser klimaforandringer har for våre kulturminner.
-
Verdiskapningsprosjekter 2019
I regjeringens budsjettforslag er det satt av 8,232 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter på kulturminneområdet. Fristen for å søke støtte er 7. januar 2019.
-
Geologi og geofysikk
Geologi og geofysikkGeologi og geofysikk inngår i fellesbetegnelsene geovitenskap og geofag, som begge omhandler all vitenskap knyttet til jorden.
-
Kulturmiljøer i byer og tettsteder
En bærekraftig samfunnsutvikling i Vestfold og Telemark innebærer at vi må lykkes med å skape attraktive og livskraftige byer og tettsteder der folk vil arbeide, bo og oppholde seg. Regional plan f...
-
Kulturmiljøer i Færder
I middelalderen var Teie og Nøtterøy skilt fra Tønsberg med et smalt sund, kalt Skiljasteinsund. I løpet av Håkon Håkonssons regjeringstid (1247-1263) ble en kanal gravd ut gjennom sundet, noe som var et stort og unikt tiltak i norsk middelalder.
-
Kulturmiljøer i Tønsberg
I følge Snorre ble Tønsberg grunnlagt før slaget ved Hafrsfjord på slutten av 800-tallet, men det er ikke gjort arkeologiske funn som bekrefter historien. I dag heller man mot at byen ble grunnlagt på 1100-tallet. Tønsberg er dermed blant de eldste byene i Norge.
-
Kulturmiljøer i Sandefjord
Det eldste skriftlige belegget for navnet Sandefjord finnes i Sverres saga. Sandar gård er her omtalt. Byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell (Preståsen). Her var det i middelalderen gode havneforhold og handel med tømmer skulle, som for flere andre byer i Vestfold, få en avgjørende betydning for fremveksten av Sandefjord.
-
Kulturmiljøer i Holmestrand og Sande
Verken arkeologiske funn eller historiske kilder tilsier at det var fast bosetning i Holmestrand før middelalderen. Den første «Holmestranda» lå på innsiden av Tranberghaugen, der veien går nå, og er trolig oppkalt etter de tre holmene som da preget landskapet. Det er likevel naturlig å anta at de rike ressursene i havet har vært utnyttet også før den tid.
-
Kulturmiljøer i Larvik
På begynnelsen av 1600- tallet ble det dannet 25 nye byer i Norge. Larvik var en av dem, men det spesielle var at her var det grevskapet som eide grunnen. Larvik fikk formell status som kjøpstad i 1665.
-
Kulturmiljøer i Horten
Den første kjente kilden hvor Horten er nevnt er fra 1582. I kilden beskriver biskop Jens Nilssøn sin reise dette året via Horten som ferjested som var knyttet til Horten gård.
-
Tunsberghus på slottsfjellet i Tønsberg
I middelalderen lå kongens residens på Slottsfjellet i Tønsberg. I dag er fjellet et symbol for byen.
-
Skiltede vikingsteder
Vestfold er full av kulturminner fra vikingtiden, en av våre oppgaver er å formidle dem. I dette prosjektet har vi skiltet en rekke steder.
-
Bymusikanten
På 1700-tallet var det like populært som i dag å være musiker. Forskjellen for Arve Larsøn Helleman var at han hadde grevens garanti for at han var Larviks eneste popstjerne.
-
Grevedatteren og hennes utro far
Du er ni år gammel. Du sitter i en vogn som ruller fra storbyen København mot den lille byen Laurvig langt oppe i den lille provinsen Norge, som du aldri har sett. Ditt liv som datter av en greve h...
-
Metallsøkdebatt i lokalavisen
Et leserbrev i Tønsbergs Blad i februar 2017 startet en debatt om metallsøking.
-
Tunsbergleden
I 2019 var 110 kilometer pilegrimsled gjennom Vestfold klar for vandring.
-
Overinspektørens hage
Det startet med en ganske ordinær arkeologisk registrering i hagen foran den gamle overinspektørboligen på Fritzøe jernverk i november 2008. Tomta skulle klargjøres for fremtidig underjordisk parkeringskjeller. Etter fem dager med gravemaskin, spader og graveskjeer satt vi igjen med store mengder slagg, trekull, teglstein, en del av en steinmur, krittpiper fra tidlig 1600-tall, og spennende nok: Rester etter flomlag.
-
Gården Them nedre
Gården ligger på Sem i Tønsberg kommune og har vært i samme slekt siden slutten av 1500-tallet. Den eldste delen av huset er fra ca 1480. Det er etterkommere av Helge Them som idag eier gården.
-
Seterbruket i Vestfold
Vestfolds setrer er opptil 1800 år gamle.
-
Oseberg og Gokstadskjelettene
Vikingskjeletter ble hentet ut av gravhaugene. Mye tydet på at skjelettene i de berømte vikinggravene ble gradvis ødelagt. Sammen med Kulturhistorisk museum åpnet vi haugene og hentet ut skjelettene. Prosjektet viste at minst ett av dem kunne vært ødelagt et år senere.
-
Vassås Ødegård
I skogen på Vassås ble det funnet rester etter en forlatt gård fra middelalderen.
-
Åsgårdstrand - kunstnerbyen i Vestfold
De fleste kjenner til Edvard Munchs bilder fra Åsgårdstrand som faktisk er gjengitt så riktig at bildene blir som et kikkhull inn i en annen tid. Det spesielle lyset i området har trukket til seg...
-
Kulturminner i kommunene
Riksantikvaren har satt i gang et prosjekt som skal styrke kulturminnevernet på kommunalt nivå.
-
Fuglefangst på Mølen
Det ligger rekker med små steinrøyser på gravfeltet på Mølen i Larvik. Er de fundament til fangstnett for fugl og ikke gravrøyser?
-
Hvor gammel er Tønsberg?
Atkomst fra sjøen var viktig for tidlige handelsplasser og byer. Hva kan kildene fortelle om dette i Tønsberg?
-
Bolærne
Øygruppen Bolærne ligger i skjærgården øst for Nøtterøy. Her er noen glimt fra historien der ute.
-
Til Elise
Tenåring på 1800-tallet Elise Bollerud ble født i Hof i 1867 og døde i 1957. Hennes far arbeidet på Eidsfoss jernverk. Elise vokste trolig opp til klangen fra stanghammeren, fresingen fra...
-
Istrehågan
Steinsettingene på Istrehågan er blant de mest spektakulære kulturminnene du kan finne i Vestfold.
-
Farger og figurer i kongshallene
Vikingene var glade i farger og livlige motiver. Malt interiør og fargerike veggtekstiler viste status og fortalte historier.
-
Gildehallen på Borre
Yynglingekongen Sett deg tilbake til Borre i år 822. En konge holder til der. Vi vet ikke navnet hans, men han er av ynglingeætt. I likhet med andre høvdinger og konger regner han ætten sin tilbake...
-
Søylene i Gildehallen
Søylene inne i Gildehallen er laget som eksempler på hvordan vikingkongen kan ha vist frem sitt slektskap med gudene. Odinkulten og krigeraristokratiet står i sentrum. Her finnes konger, men også sterke kvinneskikkelser. Gaver overrekkes, og ekteskap blir inngått. Allianser bygges, mens helter og monstre kjemper rundt søylene. I den storslagne hallen skal makten synliggjøres og utøves.I 822 ville tilskueren nikket gjenkjennende til fortellingene på søylene. I dag trenger vi hjelp til å forstå bildene.
-
Fredriksvern
Fredriksvern verft i Stavern er et av de best bevarte militære anlegg fra barokktiden i Danmark-Norge. Området er fredet.
-
Garnisonssykehuset
Garnisonssykehuset i Stavern er ett av svært få synlige minner fra norsk sykehushistorie.
-
Mynter
Gamle mynter dukker opp på arkeologiske utgravninger, under kirkegulv, i graver og på jorder. Noen er mistet, noen er lagt ned med hensikt.
-
Falkefangst
Hvorfor ligger det rovfugler i nordiske jernaldergraver? Og hva drev hollenderne til fjells på 1500-tallet?
-
Middelalderkirker
Kirkene er spor av generasjoners glede og sorg rundt om i bygd og by.
-
Drapsmaskiner på vinger
Rovfugler var for lenge siden elitens kostbare leketøy. Hvordan egnet forskjellige fugler seg til jakt?
-
Moderne trusler mot rovfugler
Rovfuglene var statussymboler for fyrstene i vikingtid og middelalder. På 1800-tallet ble de stemplet som skadedyr.
-
Prinsesse Kristina og falkene
I 1258 giftet kongsdatteren Kristina seg med den spanske kongsbroren Don Felipe. Hoffene i Norge og Castilla var begge opptatt av falkonering.
-
Falkonering på Borre
En liten bjelle kan være det eneste bevarte sporet av falkefangst på Borre. Falken var svært verdifull og forbeholdt aristokratiet.
-
Gokstadhaugens hønsehauker
Jakt med falk var utbredt i vikingtidens aristokrati.
-
Falkonering
Krigerkonger, farao og falker. Falkonering var elitens syssel.
-
Herregården i Larvik
Herregården er en av våre flotteste bygninger fra barokktiden.
-
Jarlsberg Hovedgård
Jarlsberg hovedgård var residensen i grevskapet Jarlsberg og fikk navnet sitt i 1685.
-
Våle Prestegård
Prestegården har røtter tilbake i middelalderen og har vært samlingssted for bygda.
-
Færder fyrstasjon
Færder fyr ble opprettet i 1697. Det er landets nest eldste fyr. Det eldste er Lindesnes.
-
Villa Midtås
Eiendommen Villa Midtås ligger høyt hevet nord for Sandefjord sentrum.
-
Yttersø
"Grevlingen" Johan F. Sartz overtok en del av Larvik grevskap fra danskekongen i 1817 og bygde sin staselige sommerbolig på Yttersø.
-
Vikingskip
Det er funnet fire vikingskip i Vestfold. Osebergskipet, Gokstadskipet, skipet i Skipshaugen på Borre og Klåstadskipet.
-
Slagene på Re
Snorre skriver om dramatiske kamphandlinger i Re i 1163 og 1177. Død og tragedie er levende historie i Re kommune.
-
Heierstadstua
Den fredete bygningen Heiestadstua ble demontert og bakken undersøkt av arkeologer.
-
Hulveier i Vestfold
Hulveier kan være mer enn 2000 år gamle.
-
Kaupang
Kaupang var i vikingtiden et levende bysamfunn med 500 mennesker. Restene etter Norges eldste by ligger under jordene i Kaupangkilen i Larvik.
-
Grimestadskatten
I Norge vet vi om omtrent 160 edelmetalldepoter. Grimestadskatten er det største av fem depoter i Vestfold.
-
Borrehaugene
Borrehaugene har lenge vært sett på som minner fra rikssamlingen og vikingtidens kongemakt.
-
Gokstadhaugen
Gokstadhaugen ble utgravd i 1880. Tusen år etter at vikinghøvdingen døde.
-
Andre verdenskrig
Et av de svarteste kapitler i europeisk historie har etterlatt seg mange vitnesbyrd i Vestfold.
-
Tradisjonsfiske i Lågen
Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige typer fiskeinnretninger.
-
Svenner
Svenner var allerede i middelalderen en viktig uthavn for lokale fiskere og andre sjøfarende. Fyret er fredet og tilgjengelig for allmennheten.
-
Nevlunghavn
Nevlunghavn har tjent som havn og fiskerleie med fiskemottak, los og tollstasjon. Tettbebyggelsen består av rundt 70 bygninger som til sammen er et viktig minne om fylkets kystkultur.
-
Mølen og Oddane fort
Områdene rundt Mølen og Oddane fort byr på kulturminner med høy opplevelsesverdi. Gravfeltet på Mølen troner på den monumentale istidsmorenen. Det fredete Oddane fort har et rikt bygningsmiljø fra siste verdenskrig og minner fra norsk militærhistorie.
-
Barkevik
Det en gang så travle industrisamfunnet er nå en bortgjemt, liten perle for turgåere og båtturister. Gamle fortøyninger for seilskutene, en og annen grunnmur og restene av en isdam er vitnesbyrd fra industrien på stedet.
-
Berg gamle kirke og Manvik
Det lille dalføret fra Hallevannets utløp ned til fjorden har en svært så variert og spennende historie. Kult, religion og makt har satt dype spor her fra jernalderen og langt frem mot vår tid.
-
Tanum, Aske, Gui og Brunla
Landskapet er typisk for søndre Vestfold med brede sletter og lave åser lett skrånende fra raet mot sjøen. Her finnes steinalderboplasser, gravhauger, rester av gamle gårder og veier. Tidsdybden og variasjonen i kulturminnene gir området høy verdi.
-
Fredriksvern og Citadelløya
Fredriksvern verft er et av de best bevarte militære anlegg fra barokktiden i Danmark-Norge. Den eldste delen ble bygd på Citadelløya i 1677. Fredriksvern med Citadelløya rommer mer enn 300 års militærhistorie.
-
Herregården og Tollerodden
Herregården ble reist som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Den ble påbegynt i 1674 og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. På Tollerodden etablerte tollere seg allerede i 1684. Området har velbevarte miljøer fra 16- og 1700-tallet.
-
Hammerdalen
Sagbruk og jernverk forandret Hammerdalen fra en stri elvedal til et levende og viktig industrisamfunn. De siste tiårene har den 600 år gamle industrihistorien blitt omdannet til en bydel med boliger, næringsvirksomhet og møteplasser for kunst og kultur.
-
Bøkeskogen
Bøkeskogen er en grønn lunge med intakte kulturminner tett på byen. Her finnes boplasser, gravhauger og gamle veier. Bøkeskogen lå senere under Herregården i Larvik. Området har lenge vært viktig for friluftslivet og den lokale identiteten.
-
Bisjord
Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.
-
Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad
Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, kanskje lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.
-
Bommestad veiminne
Bommestad har nasjonal verdi som veiminne. Dette er et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie. Området omkring Roligheten – Rauan viser gamle, intakte landskaps- og bosetningsstrukturer.
-
Hedrum kirke og gravfelt
Hedrum kirkested er et godt eksempel på sammenheng mellom kult og religion i hedensk og kristen tid. Dagens kirke er fra 1150. Det kan ha stått en eldre kirke her før. Og aller eldst er gravhaugene som ble lagt her lenge før kristendommen kom til bygda.
-
Jåberg, Istrehågan, Marumdalen, Haugen og Vestad
Veisystemet, gårdsnavnene og kulturminnene forteller at dette jordbrukslandskapet er svært alderdommelig. Landskapet er typisk for den søndre delen av fylket. Mest kjent av kulturminnene er steinsetningene på Istrehågan og helleristningene på Haugen.
-
Auve
Tunet på Auve er fredet. Gården har flere hundre år lang historie. Nordvest for gården ligger en 6000 år gammel boplass som er svært viktig for forskning på yngre steinalder. Området var bosatt også i jernalderen.
-
Gokstad
Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.
-
Fevang
Fevanggårdene ligger på raet sammen med mange andre gamle gårder. Det er tette forbindelser mellom jernaldergårdene, gravfeltene og ferdselsveier.
-
Stokke prestegård og kirkested
Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden.
-
Sundåsen, Bogen og Langøy
Kystfortet på Sundåsen er viktig norsk militærhistorie. Dette og Melsomvik havn var to av de viktigste stedene under unionsoppsløsningen i 1905. Bogen og Strand var levende strandsteder fra 1600-tallet av. Kulturmiljøet viser nære forbindelser med sjøen.
-
Høyjord stavkirke
I kanten av jordbrukslandskapet på Høyjordplatået troner den eneste bevarte stavkirken fra middelalderen i Vestfold.
-
Hella, Skjærsnes og Melsom
Kulturmiljøene på hver sin side av Vestfjorden har felles historiske røtter. Veier, gravminner, gamle gårder, ferjesteder, ladestedet Hella og tettstedet Melsomvik dekker flere hundre år med sjøen som viktigste forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet.
-
Mellom Bolæren
Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.
-
Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby
På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.
-
Jarlsberg hovedgård
Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte slottsanlegg. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Landskapet er ikke brutt opp av ny bebyggelse.
-
Oseberghaugen og Slagendalen
Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.
-
Edvard Munchs hus
Edvard Munch (1863-1944) er landets fremste maler. Eiendommen i Åsgårdstrand er det eneste bevarte hjemmet hans. Mange av de mest berømte bildene hans har motiv fra Åsgårdstrand og stranden nedenfor eiendommen. Stedene kan oppleves den dag i dag.
-
Borre
Landskapet fra Langgrunn i nord til Fjugstad i sør er et lite stykke norgeshistorie. Jernalderens aristokrati har satt monumentale spor i Borreparken. Skogsområdene i sør skjuler dyrkningsspor fra eldre jernalder frem til i dag.
-
Karljohansvern, Indre havn, Løvøya og Falkensten
Karljohansvern Orlogstasjon står i en særklasse som militærhistorisk kulturminne. Løvøya kapell var valfartsted. Og storgården Falkensten var en gang adelig. Sjøen skjuler trolig skipsvrak. Området viser stor bredde i typer og alder på kulturminner.
-
Linnestad
Snorre Sturlason beskriver to slag på Re på 1100-tallet. Ett av dem er oppdaget på Linnestad. Dette er Nordens eldste påviste slagsted. Rester av veier og graver viser at området er et gammelt knutepunkt.
-
Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker
Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid.
-
Holmsvannet og Revåvannet
Området rundt Holmsvannet og Revåvannet er et av de riktig gamle bosetningsområdene i indre Vestfold. Gravfelt, gårdene og veiene viser alderdommelige mønstre. Mellom vannene ligger bygdeborgen på Tjuvberget omgitt av skoger som før var setermark.
-
Eidsfoss
På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet. Eidsfoss er et levende kultur- og bomiljø også i dag.
-
Vesetrene
Åkrer, steinrøyser og husrester på Vesetrene forteller om gammel utmarksbruk på en seter eller kanskje en forsvunnet gård. Sporene er viktige kilder til kunnskap om seterbruket i hele Vestfold.
-
Oseberghaugen
Oseberghaugen har gitt oss verdens rikeste gravfunn fra vikingtid. To kvinner lå i skipsgraven sammen med fantastisk treskjærerarbeid, og store mengder dyr.
-
Hanekleiva
I denne fjellskråningen ligger flere tusen år gammel veihistorie. Akkurat her hvor åsen mellom kysten og innlandet er overkommelig, er veiminnene tett sammenvevd med landskapet.