I 2019 ble prosjektet «Hagearkeologi – Herregården i Larvik» opprettet med Larvik kommune som eier. Samarbeidspartnere i prosjektet er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune, og Vestfoldmuseene ved Larvik Museum. Ett av hovedmålene for det hagearkeologiske prosjektet er å få en avklaring på hva som finnes i bakken av fysiske spor etter Herregårdens hage. Videre er det behov for et kunnskapsgrunnlag supplert med funn fra arkeologiske undersøkelser for planene som Larvik kommune har for det gamle hageområdet. En reetablering av et hageanlegg og utvikling av Larvik Museum innenfor dette historisk viktige området ble politisk vedtatt i 2021.
Et fyrstelig anlegg
Det historiske hageanlegget lå i tilknytning til grevenes residens som på folkemunne bare kalles Herregården. Herregården ble oppført som residens og representasjonsbolig av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve i 1674. Gyldenløve var første eier av Larvik grevskap. Dette grevskapet gikk deretter i arv til etterkommerne – helt til Gyldenløves tippoldebarn Frederik lensgreve Ahlefeldt-Laurvig så seg nødt til å avhende grevskapet til kongen i 1805.
Herregårdens hage, som hadde sin fulle utstrekning fra 1680-tallet til 1840-tallet, var et symmetrisk hageanlegg etter tidens idealer. I dag kjenner vi det som det første og største barokke hageanlegget i Norge. Kart og skriftlig kildemateriale forteller om et standsmessig anlegg med dammer, fontener og alleer, med en plassering som også var synlig fra fjorden. Her kan du lese mer om hagens historie.
Arkeologiske undersøkelser i tre år
Med økonomisk støtte fra Riksantikvaren begynte de første undersøkelsene i september 2020. Arkeologer fra fylkeskommunen utførte skanning av et utvalg områder med georadar for å lete etter spor fra Herregårdens hage under overflaten. Det ble gjort interessante funn, men disse måtte suppleres med fysisk arkeologi. Riksantikvaren bevilget så nye midler til utgravninger i 2021, og sjakter ble åpnet innenfor et område på drøyt 400 kvadratmeter. I løpet av en septemberuke ble det funnet spor etter blant annet gangveier, dam, dyrkingsfelt og plantegroper. Rapporten kan leses her. Den foreløpige konklusjonen var at det var stort potensial for flere funn etter barokkhagen. Ett av veivalgene for videre undersøkelser var å få definert midtaksen. En påvisning av midtaksen ville kunne gi mye informasjon om anleggets retning og størrelse.
Allerede første dag i utgraningen i 2022 ble delene av murene til en større bygning blottlagt under et høyt lag med jordmasser. De følgende dagene fortsatte arbeidet med å avdekke større flater med murfundamenter. Gyldenløves «steenhuus» var funnet, og rapporten kan du lese her.
Nye Undersøkelser 30. mai - 9. juni
Arkeologene skal nå i gang med en ny runde undersøkelser. Et av målene for årets undersøkelser er å finne spor etter en massiv mur oppført i 1765, 30 meter lang, 3 meter høy og med blåglasert tegltak. I midten ruvet en 4,4 meter høy blå port. Vi ønsker også å finne ut mer om «Banketten», et platå lengst nord i hagen, samt resten av terrasseringen og gjerne mer om steinslottet.
Prosjektets organisering:
Larvik kommune: Kristine Borvik, Ingerid Heggelund, Kolbjørn Hem, Eva Susanne Drugg
NMBU: Annegreth Dietze-Schirdewahn og Bjørn Anders Fredriksen
Vestfold og Telemark fylkeskommune: Trude Aga Brun, Julie Karina Øhre Askjem, Petra Schneidhofer og Christer Tonning
Larvik Museum, Vestfoldmuseene: Aina Aske og Aleksander Vågen Oxholm