Arkeologiåret 2020

Gjennom året utfører arkeologene våre en rekke undersøkelser. Kulturminneloven krever at i forkant av all bygg- og anleggsvirksomhet som oppføring av hus, hytter, vei, jernbane, fiberkabel, vann- og avløp og mye annet, må det vurderes om tiltaket kan komme i berøring med det man kaller automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner eldre enn 1537. Dette betyr ikke at vi drar ut på absolutt alle saker, bare der vi tror vi kan gjøre nye, spennende funn. Her er et utvalg av sakene vi behandlet i Vestfold og Telemark i året 2020.

Januar- drenering i gravfelt

Basberg gammel drenering_en gravhaug på hver side.jpgPå Basberg i slagendalen ligger det tett med gravhauger. På denne tomta som ligger midt i et gravfelt var det akutt dreneringsbehov i kjelleren, og det måttte graves for nye rør. I slike tilfeller er vi med å overvåker gravingen. Overvåkningen ble foretatt i løpet av noen morgentimer, og det er staten som betaler for dette siden det er et mindre privat tiltak. Det ble ikke påvist noen nye kulturminner. 

Februar- Steinalder i Kragerø

På grunn av mild og snøfattig vinter startet feltsesongen rekordtidlig med nyregistrerte kulturminner allerede i februar. Arkeologene fant 3 steinalderboplasser ved Barlandskilen nær Kjølebrønn i Kragerø kommune.

Her lages det reguleringsplan for utvidelse av eksisterende næringsområde med blant annet lagerhaller for vinteropplag av båter.
 
granskog med snø på bakken
Sandtangen - ID 267996 - Boplass fra steinalder. Der den gule jakken ligger ble det gjort prøvestikk og funnet bearbeidede pilspisser. 

Det er utfordrende å illustrere en steinalderboplass med bilder, for det var helt annerledes vegetasjon den gangen. Fra denne delen av Kragerø er det registrert relativt få kulturminner, men fra de omkringliggende gårdene skal det gjennom tidene ha blitt levert inn en god del gjenstander fra steinalder til Kulturhistorisk museum, noe som vekker interesse for området.

biter av stein med målestokk
Pilspisser. begge er eneggede og den til venstre er mulig uferdig. Disse er typiske for midtre del av steinalder

Funntettheten i planområdet, og størrelsen på spesielt lokalitet id 268000, peker mot at området må ha blitt benyttet regelmessig over en lengre periode i overgangen mellom eldre og yngre steinalder, og langt inn i yngre steinalder.

Sandtangen - kart med strandlinje 20 meter.jpgHever man strandlinjen til f.eks. 20 meter over dagens nivå, ser man hvorfor. Lokalitetene ligger nærmest i det man kan kalle et veikryss ved utløpet til en smal fjordarm, som forbinder fjordbassenget (Kilsfjorden) med storhavet.

Knipen og kollene i vest har gitt området svært god skjerming, spesielt med tanke på bølger og urolig farvann. Strømmer og sund er ofte er svært rike på marine ressurser og skogen med alt den har å by på av vilt, trevirke og annet var ikke langt unna. Derfor blir Barlandskilen og omegn et særdeles attraktivt område sett i et steinalderperspektiv. 

Mars- Ny fiberkabel i Slagendalen

I Slagendalen er det tett mellom kulturminner fra oldtiden, her ble også det verdensberømte Osebergskipet funnet. Det er derfor ofte utfordrende å bygge ny infrastruktur.

kart
de runde formene i gult er registrerte kulturminner. Her gjelder det å snike seg rundt!

I dette tilfellet skulle ny fiberkabel og strømkabel legges langs Romsveien, og det måtte overvåkes i områdene der det allerede var kjent både gravhauger og bosetningssporDet viste seg at en del av de planlagte kabeltraseene ikke kunne brukes, og i samarbeid med lokalkjent arkeolog ble grøftene lagt innimellom kulturminner og fjellknauser, og til dels i tilknytning til eksisterende grøfter.  

Det ble funnet 2 lokaliteter med kokegroper i den ene traseen, og de ble datert til bronsealder. Lokalitetene ligger rett i nærheten av bosetningsspor og gravhauger som allerede var kjent, og passer inn i det store bildet over menneskelig aktivitet her i bronsealder og jernalder 

April-Lengere aktivitet ved Glenne Nedre i Horten kommune.

I tillegg til pålagte undersøkelser i kulturminneloven har vi en ordning i fylkeskommunen hvor vi tilbyr å undersøke arealer som kommunene setter av til fremtidig utbygging. Ved å avklare dette på forhånd kan utbyggerne slippe å betale for arkeologisk registrering når det bygges. 

et jorde
Det ser ikke så spennende ut, men undersøkelsesområdet ligger i et område med flere automatisk fredete kulturminner og det er potensial for å finne ytterligere slike innenfor planområdet.

Rett ved undersøkelseområdet ble det året før funnet en sannsynligvis 8000 år gammel. steinalderboplass Det var derfor sannsynlig å finne mer her. Og ganske riktig ble det funnet en del arkeologiske strukturer fra eldre bronsealder og romertid. Det var funn av både keramikkskår og og flintavslag i en av sjaktene. Totalt ble det funnet ni nedgravninger og en kokegrop.

Bakkenteigen kart.jpg

jord med mørk flekk
Kokegrop. Et av de vanligste funnene vi har.

 

snitt gravet i bakken

Fra denne nedgravningen ble det sendt inn en kullprøve som ble  datert til 1643-1504 f.Kr. som er eldre bronsealder.

Som kan sees på bildene var strukturene vanskelige å se mot undergrunnen. Det var ikke før undergrunnen hadde tørket litt at strukturene “poppet opp” som fuktigere flekker med en svak forskjell i farge ellers. Det ble funnet en del flintavslag både i og ved strukturene 

Mai-Skolmerød næringsområde i Sandefjord

Bakgrunnen for planen er å legge til rette for et attraktivt næringsområde. Undersøkelseområdet ligger på raet, tett inntil en større gravhaug ID 49524. Området ble kjørt over med georadar i 2017 i forbindelse med en arkeologisk evaluering av området. Det var seks av anomaliene som ble vurdert som potensielle funn av typen groper eller nedgravninger, tre av disse viste seg å være automatisk fredete kulturminner i form av kokegroper.  

skolmerød kulturminnesøk.PNG

Totalt ble det funnet 9 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet fordelt på fire lokaliteter. 4 kokegroper ble funnet sammen og en lå alene. tre av lokalitetene er kulturlag, et utrykk vi bruker på et jordlag hvor man finner spor etter menneskelig aktivitet. En av disse igjen hadde også en kokegrop. 

jord og stein
Her er det gjort et snitt gjennom en av kokegropene, steinene ble varmet opp i et bål og pakket rundt kjøttet som blir kokt i varmen.

Det ble sendt inn kullprøve fra et par kokegroper som viste at de har vært i bruk i yngre bronsealder

Her ble metallsøk benyttet i de åpnede sjaktene, i håp om å finne dateringsbare gjenstandsfunn.  Dette var med hovedfokus på sjaktene med kulturlagene.  

biter av metall
Det ble funnet tre gjenstandsfunn med metallsøker ved undersøkelsen. en blyklump, en bronseplate og en jernnagle. 
 

Juni-10 steinalderboplasser på samme sted. 

På Skjeggestadåsen like ved Revetal sentrum i Tønsberg kommune ønsker man å legge til rette for boligutbygging med inntil 350 boenheter. Her ble det funnet spor etter hele 10 boplasser fra steinalder, sammen med nyere kullfremstillingsanlegg.

steingjerde i en skog
Området undersøkes visuelt og kulturminner registreres, dette steingjerdet er fra nyere tid.

De 10 boplassene fra eldre steinalder ble funnet i høyder mellom 69-42 moh. Det første man gjør i slike undersøkelser er å heve havnivået til slik det var i steinalderen. Hvor er da da best å legge til med en kano? Det neste vi gjør er å ta prøvestikk og her fant vi flint i mange av prøvestikkene. Boplassene på Skjeggestadåsen strandlinjedateres til bruk mellom 7300 og 5000 f.kr som er i den mellomste og seneste delen av eldre steinalder (mellommesolitikum og senmesolitikum). 

Skjeggestadåsen kart.jpg

Lidar er et fantastisk verktøy som du kan bruke selv på hoydedata.no. her kan man finne et punkt på kartet og fjerne all vegetasjon. bildet viser da hvordan bakken ser ut. På et flyfoto ser man kun trær.

Det høye antallet boplasser funnet fra steinalder kan forklares med beliggenheten åsen hadde i eldre steinalder. Da havet sto mellom 70 og 40 meter høyere enn i dag lå åsen på fastlandssiden i et lite sund i en fjord, med antageligvis god tilgang til naturressurser.  

 Det ble også funnet 4 kullfremstillingsanlegg, hvorav 2 var fra middelalder og 2 var fra nyere tid. 

Kullfremstillingsanleggene produserte kull som ofte ble brukt til utvinning av jern i jernalder og middelalder, men også i nyere tid. C14-dateringene fra kullgropene fra Skjeggestadåsen viser at 2 av anleggene var i bruk på 12-1300-tallet, mens 2 har vært brukt i nyere tid. 

skog
Gamle transportveier for skogsdrift.

Juli-2 leirplasser fra eldre steinalder ved Kongens dam.

I Bamble kommune var det oppstart av planarbeid for Kongens Dam på Herre for å utvikle et regionalt friområde og å sikre allmennhetens bruk.

landskap med innsjø
Anne samler inn funn fra en leirplass fra steinalder

Vi undersøkte og fant to leirplasser fra midtre del av steinalderen. Fra tidligere var det ikke kjent et eneste automatisk fredet kulturminne rundt dette vannet. I tillegg til leirplassene ble det også gjort funn av enkeltliggende flint-avslag flere andre steder langs vannet. Fra å ha ingen spor etter aktivitet – fikk vi plutselig en hel del! 

stener på bakken
Her lå flinten rett på bakken!

Hellestveitvannet er også spennende med tanke på at det ikke ble en innsjø før mot slutten av steinalderen, da havet gikk lavere. Funnene vi gjorde i år stammer derfor mest sannsynlig fra den tida da hav og saltvann slo mot strandbredden.  

skog
Her lå det en leirplass en gang...

 August- Bronsealder på fotballbanen i Tveitanlia.

I forbindelse med reguleringsplan for Tveitanlia, i Porgrunn kommune registrerte vi arkeologiske funn på en fotballbane. Bakgrunnen for planen er å legge til rette for boligområde med tilhørende infrastruktur innenfor tomter som tilhørte en nå nedlagt barnehage 

gress
Ikke mye som avslører kulturminner her, så vi skrellet av topplaget i sjakter med gravemaskin. 

Det ble funnet tre nedgravninger,påvist ved sjakting. den ene ble datert med kullprøve til 1783-1666 f.Kr. (eldre bronsealder), og en ble datert til 1885-1734 f.Kr (slutten av senneolitikum –begynnelsen av eldre bronsealder).

mørk flekk på bakken
Slike strukturer, nedgravning med ukjent funksjon, er ganske typiske fra bronsealder.
bakke med hull
Vi snitter den mørke flekken, og kan se hvor dyp den er.

September- Kullfremstilling i Vinje kommune

landskap
Hyttefeltet ligger vakkert til i landskapet.

I Tyrvelid i Vinje ble det gjennomført en registrering i forbindelse med detaljregulering for videreutvikling og fortetting av et etablert hyttefelt.

Det første vi gjør i en slik undersøkelse er å se på Lidarkartet på datamaskinen. (hoydedata.no) Her så vi tre kullgroper og fant en til ved overflateregistrering, altså ved å se på landskapet da vi var der. Det ble sendt inn kullprøve fra den ene som ble datert til 1120-1222 e.Kr, altså tidlig middelalder

Lidar kart
Slik ser Lidarkartet utnår vegetasjon og bygninger er fjernet.

Kullgroper er rester etter produksjon av kull, som man trenger smien, er et av de vanligste kulturminnetypene i øvre deler av Telemark. I nærheten til planområdet ligger elleve slike kullgropslokaliteterKullgroper var stort sett i bruk i jernalderen og middelalderen, selv om det finnes eksempler fra nyere tid. 

 

Fordypning i bakken
Det er lett å se fordypningen i bakken der hvor kullgropen har vært. Ved et lite prøvestikk finner vi kull som kan dateres.

Oktober- 

 

Publisert:

18.03.2021

Oppdatert:

24.03.2021 kl.15.45