Bergkunst

Helleristningsfeltet på Løberg i Skien er en av de vakreste i Vestfold og Telemark. Foto: Kulturarv

Publisert:

20.01.2020

Oppdatert:

20.01.2020

Helleristninger er blant våre eldste kulturminner. I Vestfoldområdet er funnet få eksempler, men Telemark har mange, og de er spredt fra nord til sør. På denne siden presenterer vi noen av dem i 3D, lenker til andre artikler om bergkunst finner du under.

I ett av skipene sees store, høye skikkelser med dyreformede hoder. Feltet har fem enkeltstående sirkelfigurer som er bygget opp av konsentriske sirkler. Ytterligere to sirkelfigurer er knyttet til andre figurer og danner uforklarlige avbildninger. To fotsåler kan sees nede i høyre hjørne. Feltets mest interessante figurer er imidlertid 11 hestefigurer, to av dem med rytter. Dette er en svært sjelden avbildning på helleristninger i Norge.

Løberg helleristningsfelt ligger på privat grunn, men er tilrettelagt med parkering og informasjonskilt. Helleristningene er tilgjengelig for alle.

 

Fossum

Helleristningene på Fossum er over 2700 år gamle, og ett av over 40 helleristningsfelt som er funnet i Skien. Bergflaten inneholder nærmere 50 ristninger som domineres av 29 store og dype sirkelfigurer. Konsentrasjonen av sirkelfigurene på Fossum er uvanlig i norsk sammenheng, og tolkningene av dem er vanskelig. Sirkelfigurene kan kanskje representere avbildninger av konkrete gjenstander som skjold eller vognhjul.

Det er tilrettelagt med parkering, sti, rampe og informasjonsskilt. Lokaliteten er universelt utformet og tilgjengelig for alle.

Helleristningsfeltet ligger vakkert til i et gammelt kulturlandskap rundt Fossum hovedgård, som er en severdighet i seg selv.

I det opprinnelige landskapet i bronsealderen ble helleristningene trolig etablert i et gammelt åkerlandskap.

Sporanes

Et av de mest spesielle bergkunstfeltene på Østlandet finner du på Sporanes. De skiller seg ut ved at det finnes både veide- og jordbruksristninger på den samme bergflaten. Feltet er også det største innlandsfeltet på Østlandet.
Det dominerende motivet på feltet er fotsålepar, og forekommer i varierende størrelse og utforming. Fotsåler er et vanlig motiv i nordisk bergkunst, men her er det altså særlig mange av dem. Det er også disse sporene som har gitt feltet sitt navn. Det finnes også flere menneskefigurer, flere sirkelfigurer samt et skip med streker som er tolket til å være mannskap. Alle disse ristningene er fra bronsealderen.

Av veideristningene er det noen figurer som skiller seg ut med unike figurer og komposisjoner. De mest spesielle er tre elger som er hogd inn nær to rektangulære figurer, som trolig avbilder fangstgroper. Dyrefigurer er en vanlig figurtype blant veideristningene; ristninger av fangstgroper derimot, forekommer svært sjelden i Norge og viser således til feltets unike karakter. Fangstanleggene med fangstgroper var en viktig fangstinnretning i Norge helt fra steinalderen og helt frem til 1700-tallet. Kanskje viser ristningen til en spesielt god fangst eller eieforholdet til et fangstanlegg?

Forekomsten av to ristningstradisjoner på Sporaneset tyder på at det har vært en utstrakt kontakt mellom fjell- og kystområder i Norge i slutten av yngre steinalder og bronsealder. Helleristningene på Sporaneset forteller oss kanskje noe om hvordan en hjemlig jakt og fangsttradisjon har tatt opp i seg elementer fra en fremmed billed- og symbolverden knyttet til jordbruk og kveghold.

Det nærliggende å forestille seg at Sporaneset kan representere et hellig sted som gav liv til mytiske fortellinger i tallrike generasjoner. Selv i dag kan denne følelsen oppleves av den besøkende. Helleristningsfeltet ligger vakkert til på et lite nes i Totak i Vinje kommune. I perioder er feltet vanskelig tilgjengelig på grunn av is og vann.

Det er tilrettelagt med parkering og sti ut til vannet. Siste del av adkomsten til neset er berg med noe ujevn overflate.

Munkeskrifta

Munkeskrifta”, Ovnen ved Trontveit i Nissedal kommune. Dette er en av få hellemalinger i Norsk sammenheng. Navnet kommer av et lokalt sagn der det heter at et brudefølge druknet på stedet på sin vei til kirka. En munk skulle i ettertid ha laget tegningene (skrifta) på fjellet for å minnes tragedien. Et tilsvarende sagn er knyttet til hellemalingen på Vefall i Seljord kommune