6664

Bronseøksa fra Sauherad


Av:

Sindre Arnkværn

Publisert:

31.01.2020

Oppdatert:

31.01.2020

På 1990 tallet ble det gjort et spennende funn i en åker på Nesodden i Sauherad kommune. Det gårdbrukeren fant viste seg å være en øks som var laget av bronse, en såkalt celt. den ble ikke levert til kulturarv før i 2014. Da viste det seg hvor sjeldne slike funn egentlig er i fylket.

Hva er en celt?

Bronsecelt3.jpgbronsecelt2.jpg

Celten eller holkøksa var den dominerende øksetypen gjennom hele bronsealderen (ca. 1700 – 500 f.Kr). I motsetning til dagens økser ble celtens blad festes til et vinkelbøyd treskaft ved hjelp av et hult skaftrør i forlengelse av bladet. Gjennom at celten ble gjort hul og skaftet stikkes inn i bladet, fikk man en funksjonsdyktig arbeidssøks med et minimalt bruk av bronse. Man tenker seg at celten først og fremst har vært benyttet til daglig arbeid som f.eks. snekkerarbeid.

På celten fra Sauherad er det ingen spor etter dekor, men den viser tydelig spor etter bruk. Celter er blant de vanligste metallfunnene i bronsealder, men vanlige er de ingen måte. I Norge er det til sammen kun registrert et hundretall økser. 

Bruk av bronse

Rundt 1700 f.Kr ble de første metaller tatt i bruk her i landet. Det dreide seg i all hovedsak om bronse, men også gull ble benyttet enn om i begrenset omfang. Dette er bakgrunnen for at perioden fra ca. 1700 til 500 f.kr har fått navnet bronsealder.

Bronse var imidlertid aldri noe bruksmetall i Norge, og redskapene var hovedsakelig fortsatt som i steinalderen lagd av ulike bergarter.

Bronse består av en legering av kobber og tinn og finnes ikke i naturen. For å produsere bronse trengte man derfor både en kobberforekomst, som er ganske vanlig, samt tinn som på den andre side er en sjelden vare. Bronsen kom derfor langveisfra og gjenspeiler vår kontakt med Sør- Skandinavia hvor bruk av bronse var langt vanligere. Funn av støpeformer i kleberstein vitner likevel om at celter og bronse har vært bearbeidet i Norge. Det er funnet svært få bronsegjenstander i Telemarkområdet, totalt rundt 30. Disse er datert til bronsealderen.

Gjenstander av bronse slik som celten fra Sauherad var derfor forbeholdt de få. Til tross for at vesentlige deler av bronsealderens kultur var den samme som i steinalderen, i form av jordbruk, jakt og fiske, var dette en ny tid på mange måter.

For bronsealdersamfunnet stod jordbruket sentralt, og økningen i jordbruksproduksjonen førte til at enkelte fikk muligheten til å skape et større overskudd enn andre. Samfunnet ble av den grunn i større grad preget av lagdeling og rangordning enn tidligere. Det er naturlig å se for seg en form for byttehandel som del av storbondens opprettholdelse av sin makt, hvorpå bronse og gull ble viktige maktmarkører.

Bronsealderen førte også med seg en endring i gravskikken, og folk begynte nå å bygge synlige gravminner over de døde. Bronsealderens gravminner finner vi ofte strategisk plassert langs kysten og vassdragene innover i landet. De er sammen med statuspregede gjenstander som celten minner etter de få som trolig utgjorde makteliten i samfunnet.

en øks

Replikaen viser hvordan skaftholken er bundet sammen med øksa. Foto: Kulturarv

Hva kan funnet fortelle oss

Omfanget av bronsealderens bosetning i fylket er ikke godt avklart, men enkelte indikasjoner finnes på at det kan ha vært flere lokalt viktige områder i bronsealderen i området.

Ser vi konkret på området rundt Nesodden hvor celten ble funnet tegner det seg et bilde med relativ høy tetthet av gravminner fra bronsealderen. Dette er ikke så rart med tanke på den strategiske plasseringen Nesodden har langs en viktig vannvei som binder fylket sammen.

Celten fra Nesodden gir oss kanskje ingen indikasjoner på et maktsenter i Sauherad i bronsealder, men forteller muligens heller historien om en rik gårdsdrift med overskudd nok til å skaffe seg en øks laget av bronse.