Gokstadhaugen

Fra utgravningen av Gokstadskipet i 1880

Gokstadhaugen ble utgravd i 1880. Tusen år etter at vikinghøvdingen døde.

På folkemunne het det at det nattestid ofte ble sett et blått lys på Gokstadhaugen. To hjemvendte sjømenn ble nysgjerrige og begynte å grave. De fant flere tilhugne trestykker. Eksperter ble tilkalt.

Utgravningen i 1880

Antikvar Nicolay Nicolaysen startet utgravningene 27. april 1880. Allerede første dag ble stevnen avdekket. For første gang fikk verden se en til da ukjent rikdom fra vikingtid. Utgravningene ble avsluttet i begynnelsen av juni.

Gammelt svarthvittbilde av et delvis ødelagt vikingskip nede i bakken. Arbeidere med spader står ved siden av det. Tilskuere ser på dem.
Flere tusen mennesker valfartet til utgravingen i 1880. Legg merke til hvor pent kledd tilskuerne er. Fotograf: Ukjent

Vikinghøvdingen

Olav Geirstadalv, også kalt Digerbein, var lenge den heteste kandidaten når folk lurte på hvem som lå i haugen. Ny datering av skipet har imidlertid vist at det ble bygget i år 901. Da hadde Olav vært død i 60 år. Mannen i haugen må ha vært en annen. Men forskerne vet ikke hvem han var.

I 2007 ble skjelettrestene undersøkt på nytt. Han var drøyt 40 år da han døde, over 180 cm høy og uvanlig kraftig bygget. Mye tyder på at han led av en hormonsykdom som ga ham grove ansiktstrekk og nese, ører og lepper av uvanlig størrelse.

På slagmarken var han en skremmende motstander. Like fullt var det der han døde. Det viser de mange hugg- og stikkskadene på knoklene. Den rike begravelsen viser at han var en viktig person.

Landskapet

 

Flyfoto over Gokstadhaugen og sjøområdene mot syd.
Gokstadhaugen (i det grønne området helt i forkant) ligger i dag en drøy kilometer fra havet, men i vikingtid gikk strandlinjen tvers over jordet i forkant av forretningsbyggene til høyre i bildet. På samme jorde finnes en vikingtids strandbosetting. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

I vikingtid sto havet nesten fire meter høyere enn i dag. Den gangen lå Gosktadhaugen nærmere strandkanten. Høvdingen bodde på en storgård i nærheten. Ikke langt unna har vi navnet Huseby, et navn som ofte ble gitt kongsgårder i vikingtiden.

Skipet

Gokstadskipet er 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har plass til 16 roere på hver side. Bordgangene er klinket sammen med nagler og surret til spantene. Det gir stor styrke, bevegelighet og sjødyktighet. Med firkantet råseil har skipet kunnet seile med minst 10-12 knop. Skipet ble plassert i en grøft da høvdingen skulle begraves. Skroget ble dekket med mose, hasselknipper og sandblandet leire. Så ble haugen lukket. Dette ga svært gode bevaringsforhold og gjorde at skipet holdt seg i 1000 år.

Gokstadhaugen og slettene rundt den er vårgrønne Haugen ses i silhuett mot himmelen. Lette skyer mot blå himmel.
Forsommer. Skipet er fjernet, men store deler av monumentet er urørt. I jordlagene finnes ubrukte muligheter til å finne ut mer om Gokstadhøvdingens liv og død og samfunnet rundt ham. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Dyr i graven

Gokstadhøvdingen fikk med seg minst tolv hester og syv hunder av forskjellige raser i graven. Hesten var viktig i norrøn mytologi og i de aristokratiske sirkler. Ulike typer jakt krevde ulike typer jakthunder.

I graven var det også bein fra to hønsehauker. De ble brukt til falkonering, en eksklusiv jaktform i forhistorisk tid og middelalder. 

Det merkeligste dyrefunnet var restene av to påfuglhanner. De er de eneste vi vet om fra gravfunn i Norden. Påfuglen var forbundet med høy status og symboliserte udødelighet. Ingen vet hvordan fuglene kom til Vestfold.

Gravplyndring eller ritual?

Gokstadhaugen og mange andre store gravhauger ble åpnet igjen i vikingtid. Årsakene kan ha vært mange, fra ren skattejakt til å sikre seg mot at den døde gikk igjen. Kanskje ville man hente ut gjenstander av spesiell, magisk betydning for etterslekten. Haugbruddet kan ha foregått som et ritual.

Begravet og hentet ut igjen for andre gang

To menn bærer en metallkiste. De er omgitt av smilende barn.
I 2007 gikk nyheten verden rundt om at ”vikinghøvdingen” på Gokstad ble hentet ut av haugen. Skolebarn og lokalbefolkning fulgte spent arkeologenes bestrebelser for å få blykisten opp fra gravhaugens dyp. Foto: Anitra Fossum


I 1928 ble Gokstadmannens levninger begravet på nytt med pomp og prakt. I 2007 ble haugen åpnet og skjelettrestene hentet ut. Dette skjedde for å sikre knoklene mot ødeleggelse og gjøre dem tilgjengelig for forskning. 

En mann og en kvinne holder en knokkel innsurret i hvit tekstil. Hun smiler.

Ny identitet ved unionsoppløsningen

I 1880 var Norge på leting etter en egen nasjonal identitet etter over 500 år i union. Gokstadskipet ble en enorm inspirasjon som viste at Norge hadde en ærerik historie. Sammen med stavkirkene dannet det forutsetningen for at dragestilen kom til å prege bygninger, møbler og bruksgjenstander i årene frem mot unionsoppløsningen i 1905.

Funnet inspirerte også sjøkaptein Magnus Andersen. Han bygde gokstadkopien "Viking" på Framnes i Sandefjord og seilte skipet over til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Dermed utfordret han den tradisjonelle oppfatningen at Columbus var første europeer som reiste til Amerika.

Gokstadskipet i dag

Etter utgravningen i 1880 ble Gokstadskipet fraktet sjøveien til Oslo. Det sto lenge i et skur før det ble flyttet til Vikingskipshuset på Bygdøy i 1932.

Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet og gravgavene fra haugene er blant landets fremste turistattraksjoner. De gir et enestående innblikk i hvordan det aristokratene levde i vikingtiden.

I 1990 ble skipet Gaia bygget som kopi av Gokstadskipet nå bygges det en mer historisk korrekt kopi på vikingodden i Tønsberg.

Internasjonal forskning

Forskning har belyst hvem vikingen i Gokstadskipet var og hvordan samfunnet rundt ham så ut i prosjektet Gokstad revitalisert 2009-2012

Gjennom utgravninger, analyser av gjenstander og skanning av landskapet og undergrunnen skapte forskningsprosjektet mye ny kunnskap om vikingtiden på Gokstad.

Resultatene viser at Gokstad var et høvdingsete, og at mannen i vikinggraven var høvdingen selv. Det var sannsynligvis han som styrte handelsplassen som ligger noen hundre meter syd for Gokstadhaugen. Høvdingen ble drept i nærkamp.

Prosjektet var et internasjonalt forskningssamarbeid ledet av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Sandefjord kommune, Anders Jahres Humanitære stiftelse, Vestfoldmuseene og Vestfold fylkeskommune var samarbeidsparter.

Her finner du prosjektets hjemmesider


Publisert:

08.01.2018

Oppdatert:

06.03.2018

Kort oppsummert

  • En vikinghøvding ble begravd i Gokstadhaugen. Han ble drept i strid.
  • Gokstadhaugen ble reist rundt år 900.
  • Gokstadskipet var omtrent ti år gammelt da det ble gitt som gravgave. Det er 23,5 meter langt.
  • Gravgavene består blant annet av skjold, senger, båter, hester og hønsehauker.
  • Gokstadskipet og resten av gravfunnet er utstilt på Vikingskipshuset i Oslo.
  • Gokstadhaugen ligger innenfor ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. Gokstad
  • Gokstadhaugen, Oseberghaugen og Borrehaugene er søkt inn på UNESCOs verdensarvliste.

Kulturmiljøer i Vestfold