1189

Kulturmiljøer i Færder

Foto: Rune Nordseter

I middelalderen var Teie og Nøtterøy skilt fra Tønsberg med et smalt sund, kalt Skiljasteinsund. I løpet av Håkon Håkonssons regjeringstid (1247-1263) ble en kanal gravd ut gjennom sundet, noe som var et stort og unikt tiltak i norsk middelalder.

Teies historie 

Kulturmiljøene i færder ligger alle tre på Teie, det eldste senteret på øyene.

Teie hovedgård var bispegård og tilhørte Oslo bispestol frem til reformasjonen. Etter Svartedauden (1349/50) var Teie ødegård, men driften ble gjenopptatt i 1580. Dagens hovedbygning stod ferdig i 1803. I 1838 var Teie den største gården på Nøtterøy.

Ved utvidelsen av Tønsberg bys grenser i 1877 ble en stor del av gårdens innmark med bygninger, park og hage lagt til byen. Skipsverftet, reperbanen og Tønsberg bryggeri fulgte med. I tillegg til Teie hovedgård lå det nord på Nøtterøy to Ørsnes-gårder i 1396, som kan ha vært deler av en gammel storgård som opptok hele stranden fra kanalen og sørover.

Rundt 1800 bodde storparten av Nøtterøys sosiale og økonomiske elite på Ørsnes, Teie, Kaldnes og Ramdal. Ørsnes var i 1770- og 80-årene eid av den danske admiral Jacob Arenfeldt

Like før første verdenskrig ble det bygget en rekke boliger for både arbeidere og den økonomiske elite langs Fjellveien, Kirkeveien, Teglverksveien og Ørsnesveien, deriblant skipsreder Thoresens villa på Rosanes og teglverkets bestyrerbolig Rosahaug. Dette er i stor grad sveitserhus med uthus.

Økonomisk vekst fra århundreskiftet og frem til 1920, samt den økende sel- og hvalfangsten ga Vestfold en sterk posisjon og førte til velstand for mange. Veksten ga fysiske utslag både i rederhus, hvalfangernes hjem samt mekaniske verksteder som leverte varer hvalfangstindustrien hadde behov for.

Etter at teglverket la ned produksjonen var det nesten ikke industri igjen på Teie. 1917 fantes det 26 landhandlerier i kommunen. I mellomkrigstiden ble antallet butikker mangedoblet. Handelsnæringen var i voldsom vekst, mens jordbruksnæringen var i endring og tilbakegang.

I 1918 startet arbeidet med å bygge en flyfabrikk (Norsk Aeroplanfabrikk) på Ørsnes. Feilvurderinger av markedet gjorde at etterspørselen uteble, og i 1919 gikk man i stedet over til å produsere møbler. Dette endret seg, og etter hvert ble flere fly likevel produsert. Naboene mente at støy og støv fra bedriften var sjenerende, og stevnet ledelsen for retten. Fabrikken gikk konkurs, og ble nedlagt rundt midten av 1920-tallet.

En handelsnæring i vekst, og en jordbruksnæring i tilbakegang, ga livsgrunnlaget for tettstedet Teie. Hagebyideologien gikk ut på å hente det beste både fra byen og landsbygda. Reguleringsplanen for «Nøterø Haveby» kom i 1919-1920. Vinnerutkastet var tegnet av arkitekt Kristoffer Lange som advarte mot karakterløs og dråpevis utbygging.

 Den første bygningen ved det planlagte torget ble oppført i 1927. Langs strandkanten ble det i begynnelsen av 1930-årene anlagt en småbåthavn og langs land var det badesteder. 

Ørsnes var et mye brukt utstillingsområde i mellomkrigstiden, bl.a. ble fylkesutstillingen i 1925 avholdt her.

Etter krigens slutt i 1945 var det stor mangel på boliger. Befolkningsveksten i mellomkrigstiden hadde vært størst på Teie. Rekkehusbebyggelse og firemannsboliger ble foretrukket for å ivareta prinsippet med å bygge frittliggende hus med hageflekk rundt.
Nå ble et større område av Teieskogen, fra bygrensen ved Banebakken til Fjellveien, regulert til boligformål med plass til ca. 200 festetomter for villamessig bebyggelse.

 Også etterkrigsbebyggelsen er oppført i tråd med hagebyplanens krav om eneboliger og maksimumhøyder. Nye reguleringsplaner regulerte de nyeste boligområdene, mens nyere enkeltbygg som bankbygget, bensinstasjonen i Kirkeveien og Bellevue-senteret ikke er plassert etter hverken 1921-planen, eller i henhold til noen nyere vedtatt reguleringsplan.

Teie hageby

Teie hageby ligger nord på Nøtterøy i Færder kommune. Området hever seg fra sjøen i vest, og over Teiehøyden mot Teieskogen i øst. Velstandsøkning og offentlig planlegging har vært en vesentlig faktor for utviklingen av bebyggelsen innenfor Teie hageby.
Teie hageby består av to delområder som tydelig viser utviklingen av området over tid: Gimle/Teiehøyden og Rosahaug/Sentrumsområdet/Stjerneplassen. I vest og nordvest ligger de eldre, selvgrodde strukturene som ble anlagt før 1900, sammen med den mer planmessige bebyggelsen ved Gimle og på Teiehøyden som ble anlagt mellom 1900 og 1920. Den eldste bebyggelsen må ses i lys av skipsfarten betydning på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet. Denne velstanden ble intensivert med hvalfangsteventyret i første halvdel av 1900-tallet.
Bebyggelsen i området for øvrig er anlagt mellom 1920 og frem til i dag med utgangspunkt i prinsippene som er gjort gjeldende i reguleringsplanen for «Nøtterø haveby. Den utbygde strukturen med bebyggelse, veier, akser og torg er langt på vei i tråd med hagebyplanen. Bebyggelsen er preget av villaer i grønne hager samt forretningsbebyggelse rundt Teie Torg. Bygningshøyden er holdt i to etasjer. De fineste bygningene er oppført på sentrale hjørnetomter. Hagebyen ble i hovedsak bygd ut rundt 1930 i jugendstil og i overgangen fra nyklassisisme til funkis. Bebyggelsen som omkranser den planlagte Stjerneplassen ligger slik som den ble planlagt i 1921. Senere har nye bygninger kommet til i tråd med hagebyplanens overordnede prinsipper. Fra slutten av 1900-tallet utfordres disse prinsippene i større grad, og da for eksempel ved etablering av Bellevue-senteret. 

Kulturmiljøet Teie hageby dokumenterer skipsfartens og hvalfangstens betydning for samfunnsutviklingen tilbake til 1800-tallet, samt om hvordan bebyggelsens utforming og struktur har endret seg som følge av en mer overordnet planlegging fra 1920. Teie hageby er en viktig del av Færders og Tønsbergs sosialhistorie, og er interessant å se i sammenheng med for eksempel arbeiderklassebebyggelsen i Tønsberg i samtiden.

Sitronskiva

Sitronskiva ble regulert i 1960 som et nytt interessepunkt/ tyngdepunkt i hagebystrukturen. Bebyggelsen forholdt seg fortsatt til hagebyplanens prinsipper ved at byggehøyden på to etasjer ikke ble oversteget, og at alle boliger hadde tilgang til hage. Samtidig var fortettingen et brudd med prinsippet om at alle eiendommer skal grense mot en vei.

Bygningene utgjør sammen med gateløp, hager og vegetasjon et helhetlig kulturmiljø. Sitronskiva er et typisk eksempel på plangrep som viderefører viktige prinsipper i havebyplanen. Det er dette som gir kulturmiljøet Sitronskiva regional verdi.

Ørsnesalléen

Kulturmiljøet Ørsnesalléen bindes sammen av et av de eldste veifarene på Teie. Området er etablert med utgangspunkt i gården Ørsnes, og ble frem mot 1945 bygd ut med praktvillaer med tilhørende hageanlegg. I Ørsnesalléen bodde samfunnets øverste ledere innen hvalfangst og shipping. Andre viktige personer i næringslivet holdt imidlertid også til her. For eksempel står både bolighuset og verkstedet til Albert Hovde fra 1933 fortsatt i Ørsnesalleen.
Kulturmiljøet Ørsnesalléen har vokst frem over tid, men bebyggelsen har likevel klare fellesstrekk i utforming og struktur. Gateløpet og bebyggelsen preges av fasjonable trevillaer i 1-2 etasjer. De fleste bygningene er oppført med malt tømmerpanel, og har detaljeringer i form av for eksempel inndelte vinduer og sprosser i mønene.

Bebyggelsen har saltak, valmtak eller mansardtak, og gjerne flere spisse arker. Det arkitektoniske uttrykket er variert, og av høy kvalitet. Bolighusene omgis med store hager, noe som er med på å understreke områdets fasjonable karakter. Bygningene utgjør sammen med gateløp, hager og vegetasjon et helhetlig kulturmiljø som bindes sammen av alléen som følger det historiske veiløpet. Ørsnesalléen vitner om velstanden seilskutetida og senere hvalfangsttida førte med seg for deler av befolkningen i Vestfold. Den sosiale historien knyttet til strøket, kombinert med arkitektur og helhet i området, gjør at området har nasjonal og regional verdi.

 

 

 

 

Publisert:

30.07.2018

Oppdatert:

06.08.2018