Middelalderkirker

Norge har 160 steinkirker og 28 stavkirker bevart fra middelalderen (1050-1537 e.Kr.).I middelalderen var antallet firesifret. 

I Vestfold og Telemark finnes 33 middelalderkirker. De fleste er hele og fine. Noen er ruiner. Men det var mange flere, bare i Tønsberg sentrum var det fem kirker og to klostre på denne tiden. 

I 2006 samarbeidet Kulturarv i Vestfold fylkeskommune med Den Norske Kirke om denne brosjyren:

Vestfolds vakre middelalderkirker.

I Telemark ligger det steinkirker fra middelalderen som perler på en snor langs vassdraget innover i fylket.

Vi vet om 17 steinkirker som har stått i Telemark i middelalderen. Ni av disse er bevart og står fortsatt, mens tre er bevart som ruiner. I tillegg har vi de to stavkirkene Eidsborg og Heddal.

Kirkene ble strategisk plassert langs de viktigste ferdselsårene og ved gamle knutepunkt og maktsentre. Mange av kirkene ble anlagt på eller ved større gravfelt fra førkristen tid.

Kartet under viser tydelig hvordan kirkene følger vannveien innover i Telemark.

Oppført på 1100-tallet

Nesten samtlige steinkirker i Telemark ble oppført på 1100-tallet og flere kan dateres til 1180-årene. Akkurat som middelalderkirkene ellers i landet, ble kirkene i Telemark oppført i en periode vi kaller borgerkrigstiden (1130–1240). Kirkene er også ganske like. De er bygd etter samme mønster som enskipede romanske steinkirker med europeiske trekk, sannsynligvis av et omreisende håndverkslag.

Kirkebygg har sin opprinnelse i nattverden, som er Jesus siste måltid med disiplene før korsfestelsen. De første kristne samlingssteder var spisestuer i private hjem, og de første altere spisebord. I løpet av århundrene etter Kristi fødsel fikk kristendommen et mer fast innhold, og det ble etterhvert reist egne bygninger. Da kristendommen kom til Norge på 900-tallet var kirkene blitt egne bygninger for nattverd og andre kirkelige handlinger.

Kirkene er en av de viktigste byningstypene i norsk historie. De har hatt og har fortsatt stor betydning i samfunnet, og for mange er de knyttet til store begivenheter i livet. Dette vises i omtanken som er gitt i utformingen, plasseringen og kirkens rolle som møtested. Kirkene, både gamle og nye, er derfor viktige og verdifulle kulturminner. Alle kirker fra tiden før 1850 er enten fredet eller listeført.

Stående middelalderkirker bygd i stein

Eidanger kirke, også kalt Moa eller Moos kirke ble oppført på 1100-tallet og viet til St. Maria. Den lille kirken ble utvidet vestover med et tilbygg i tre i 1787.

Gjerpen kirke ble oppført på 1100-tallet og viet til St. Peter og St. Paulus. Den ble utvidet vestover i 1781 og bygd om av arkitekt Christie til en korskirke i 1871–1873. Kirken fikk utsmykning av Emanuel Vigeland i 1920.

Siljan kirke ble oppført på 1100-tallet, og erstattet da en eldre kirke på stedet. Kirken er viet St. Michael. Eldre kalkmalerier ble avdekket i 1945–1947. Kirken har døpefont og krusifiks fra middelalderen. Den er utvidet, ombygd og restaurert i nyere tid.

Romnes kirke på Ulefoss ble oppført på slutten av 1100-tallet, trolig omkring 1180. Kirken ble innviet 26. september og er viet St. Laurentius. Kirken ble nedlagt i 1864. Draperimalerier fra 1450-årene ble avdekket i 1921.

Romnes kirke i Nome
Romnes kirke i Nome ble oppført på slutten av 1100-tallet og viet St. Laurentius. Kirken ble nedlagt i 1864. Draperimalerier fra 1450-årene ble avdekket i 1921. Kirkegården har en rekke gamle og fint utformede gravsteder.

Nes kirke i Sauherad ble innviet 14. september 1186 til apostlene Peter og Paulus. Det er gjort årringsdateringer av treverket i taket i kirkens alterrom som viser at tømmeret der ble felt i 1181–1182. Alle kirker ble innviet på en søndag. Det mest sannsynlige er derfor at Nes kirke ble innviet søndag 14. september 1186. Inne i kirken er korets vegger og hvelv helt dekket med kalkmalerier fra midten av 1200-tallet. Det er den mest komplette romdekor som er bevart fra norsk middelalder!

Sauherad kirke ble oppført på 1100-tallet. Kirken ble innviet 8. august til St. Laurentius. Den har kirkeklokker fra 1441. I 1950- og 1960-årene ble det avdekket kalkmalerier i koret. Flere tusen djevler pryder korveggen. Demonveggen sies å inneholde 2800 djevler. Dagens kirkeinventar er tegnet av slottsarkitekt Linstow.

Bø gamle kirke ble innviet 14. mai 1184 til St. Olav. Årringsdateringer viser at tømmeret ble felt i 1179–1180. Ny kirke ble oppført 1870, men bygda samlet inn penger for å beholde og vedlikeholde den gamle kirken.

Benkene fra 1579 er Norges eldste etterreformatoriske kirkeinventar. Under gulvet er det funnet 28 kister fra 1700-tallet, hvor de døde og deres klær er godt bevart.

Seljord kirke ble oppført på slutten av 1100-tallet, trolig omkring 1180, og viet til St. Olav. Altertavlen fra 1588 er landets eldste etterreformatoriske altertavle. Inngangen ble flyttet fra sør til vest eter kirkebrann på 1600-tallet.

Kviteseid gamle kirke ble trolig oppført ca. 1200 og viet til St. Olav. Fem innvielseskors fra omkring 1200 finnes i koret. Årringsdateringer fra skipets tak er datert til ca. 1260. Kirken har kalkmalerier fra 1500- og 1600-tallet og er rik på rosemaling fra 1700-tallet. Ny kirke ble oppført 1916.

Synlige ruiner etter steinkirker

Olavskirken i Bamble, også kalt Skeidis kirke ble oppført på 1100-tallet. Den er viet til St. Olav med innvielsesdag 4. oktober. Kirken var trolig en hovedkirke i Grenland. Den var den største av de kjente steinkirkene. Erstattet av ny kirke 1845.

Kryptkirken på Kapitelberget i Skien ble oppført på 1110-tallet. Den er en av bare fire kjente kryptkirker fra middelalderen i Norge, dvs. kirker med et rom under alterrommet hvor man oppbevarte relikvier. Kirken ble omtalt som en ruin så tidlig som i 1576. Den ble gjenfunnet i 1783 og restaurert på 1930-tallet. Les mer her.

Holla kirke på Ulefoss ble oppført omkring 1200. Kirken er viet St. Maria. Den var gjenstand for flere utvidelser og ombygginger etter reformasjonen. Koret raste sammen i 1718. Ny kirke ble oppført i 1867 og den gamle middelalderkirken ble delvis revet i 1878.