Rikstelefonlinjen Kristiania - Bergen

Foto: Ingvild Tjønneland

Av:

Jorun Aresvik Hals

Publisert:

22.01.2020

Oppdatert:

22.01.2020

De siste linjestrekkene etter rikstelefonlinjen mellom Kristiania og Bergen står i Notodden og Hjartdal. Linjestrekkene teller 120 stolper og er den eldste bevarte linjekursen i Norge.

Rask utbygging

I 1896 ble det bevilget midler til å begynne arbeidet med linjen. Det ble gitt kr. 80 500,- til prosjektet. Utbyggingen av rikstelefonlinjen tok fire og et halvt år, men allerede i 1898 var det opprettet telefonisk kontakt mellom Bergen og en rekke andre deler av landet.

Rikstelefonlinjen mellom Kristianlia og Bergen ble offisielt åpnet 1. november 1900. På den tiden kostet 3 minutter taletid kr. 1,- noe som tilsvarer kr. 61,- i dag.  Telefonering var en kostbar affære- denne summen utgjorde over en tredjedel av en dagslønn for en dagsarbeider på den tiden. 

Sidelinjer og private anlegg

I tillegg til hovedlinjen ble det også bygget ut sidelinjer. I 1897 ble det for eksempel bygget en sidelinje til Seljord. Rikstelefonlinjen ble også benyttet for private linjenett.

Båtferdslen og tømmerfløtingen på Bandakkanalen medførte et behov for samordning av slusene imellom døgnet rundt. Tilkobling til det ordinære telefonnettet var dermed ikke tilstrekkelig.

I tillegg til en tilkobling til Rikstelefonen hadde Bandakkanalen derfor også private linjer mellom Ulefoss og Eidsfoss, og Ulefoss og Landstad. Linjene var delvis opplagt på Rikstelefonlinjens stolperekke, delvis egne stolperekker. Den siste rest av kanalens private stolperekke stod ved Hogga sluse. Disse fire stolpene ble tatt ned i 2013.

Konstruksjon

I begynnelsen hadde linjen en enkel ledning montert øverst på stolpene på en såkalt «Keiser Wilhelms hatt». Ganske tidlig fikk den et tillegg av en serie ledninger montert etter revolveringsprinsippet.

stolpe med metall øverst og isolator av porselen

Den tidligste typen isolator brukt på Rikstelefonlinjen ble kalt Keiser Wilhelms hatt. Foto: Terje Norli, Telemuseet

De første stolpene var ikke impregnerte og viste seg raskt å være dårlig egnet for montering i bakken. Stolpene ble derfor systematisk utskiftet frem til 1920. Isolatorene er også stort sett fra perioden frem mot 1920. Da linjestrekkene ble fredet var både jern og kobbertråder opprinnelige.

Utbyggingen av et riksdekkende telefonnett medførte også en utbygging av telefonsentraler, talestasjoner og bygninger knyttet til vedlikehold. Flere steder må man anta at det stod talestasjoner, slik det tidligere gjorde ved Tveiten i Hjartdal.

Teknisk utvikling og fredning

Ledningsnettet ble etter hvert samlet i kompakte plastkabler, som igjen har blitt skiftet ut med optisk fiberkabel lagt i bakken. I senere tid har mobiltelefoner kommet til. Nyvinninger gjør gammel teknologi overflødig. Av den grunn har telefonstolper, luftstrekk, talestasjoner og telefonkiosker, som tidligere satte sitt preg på kulturlandskapet, for det meste forsvunnet helt.

toppen av en stolpe mot himmelbakgrunn
Isolatorer og ledninger, Rikstelefonlinjen Foto: Jorun A. Hals

Telefonlinjene i Hjartdal og Notodden er karakteristiske elementer i landskapet de står i, og er de siste spor etter en tidlig fase i vår felles samferdselshistorie. Av denne grunn ble linjestrekkene fredet i 1996.

Dagens utfordringer

Linjene står i dag foran flere utfordringer. I perioden fra fredningen og frem til i dag har linjen blitt utsatt for gjentatte tyverier av kobbertråd. Etter siste tyveri har kobbertrådene blitt erstattet med patinert ståltråd. Denne vil etter hvert fremstå tilnærmet likt de opprinnelige kobbertrådene.

Vedlikehold av linjene er en annen utfordring. Istandsetting og vedlikehold krever spesialkompetanse som etter hvert vil bli vanskelig å fremskaffe. Etter hvert vil det også bli vanskelig å skaffe til veie de materialene som trengs for et antikvarisk vedlikehold. For eksempel er kreosot som stolpene er imprignert med svært helseskadelig og det er strenge regler for bruk.

Telefonlinjer

Telefonstolpe ved Victoria Hotell i Notodden rundt 1910.Foto: Georg Kjellerød, Østfold fylkes billedarkivStrøm- og telefonlinjer Osebakken i PorsgrunnFoto: John Eilertsen Nielsen, Norsk FolkemuseumStrøm- og telefonlinjer i Notodden rundt 1910Foto: Georg Kjellerød, Østfold fylkes billedarkivJernhuset i Helleveien beskyttet veifarende mot nedfall fra taubanen som gikk mellom Vafos Brug og Strand. Isolatorene som sitter igjen i gavlsidene på konstruksjonen kan være spor etter telefonlinjen mellom Skien og Kragerø.Foto: Jorun Aresvik HalsStolperekke fra den private teleforlinjen til Bandakkanalen. Stolpene som stod ved Hogga sluse ble fjernet i 2013.Foto: Agnar Waldemarsen, Telemarkskanalen