1122

Stokke prestegård og kirkested


Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden.

På 1100-tallet ble det reist en steinkirke der nåværende Stokke kirke står. Den var viet St. Peter og var på slutten av 1300-tallet hovedkirke i et prestegjeld. Dagens kirke ble bygd i 1886. Rundt den ligger fortsatt middelalderens kirkegård.

Stor hvit bygning
Hovedbygningen på Stokke prestegård. Foto: Trude Aga Brun
en kirke bygget i murstein
Stokke kirke. Foto: Trude Aga Brun

Historien

Allerede på 1300-tallet hadde presten eget gårdsbruk, trolig der tunet på prestegården ligger nå. I 1552 skulle den nye presten, Jørgen Pedersen, flytte inn, og stedets herligheter ble besiktiget. Det ble slått fast at husene var råtne og sto til forfalls. Av løsøre og annet inventar ble det notert en hest, seks kuer, fire griser, to høner, en pundervekt, tre gamle kar, en smørkjerne, en vannbøtte og en gryte. Hovedbygningen er fredet. De senere år er bygningen blitt ført tilbake til slik den så ut da den ble reist i 1752-53. 

Gammelt bilde av folk på jordet med høygafler foran kirken
Forpakteren med familie og besøkende i høyonna på prestegårdsjordet i 1910. Kirken og prestegården i bakgrunnen. Fotografiet tilhører Stokke Historielag

Landskapet

Rett nordøst for kirken og prestegården ligger åkerstykket Korsane. Det kom i prestegårdens eie i 1650. Rundt 1900 var det et eget gårdsbruk. Navnet Korsane er nevnt første gang på 1500-tallet da det ble kalt Korsen. I 1604 skrives det Kaarsseng – en sammenstilling av ordene kors og eng. Det kan naturligvis bety en korsformet eng eller en eng nært et veikryss. Men navnet forteller nok heller at det sto et kors ved denne engen i middelalderen. Den gangen var det vanlig i Norge å reise kors på steder der det hadde skjedd noe spesielt – et under, et drap eller en åpenbaring. Da kunne folk søke til korset for å minnes hendelsen og si frem sine bønner. Skikken finnes fortsatt i Syd-Europa. 

Få hundre meter sør for prestegården, på et sted som heter Prestehagen, ligger restene av et større gravfelt. Ved den gamle veien nordover fra kirken lå det tidligere 12 gravhauger. Det er også funnet gravgaver fra vikingtid på prestegården, så området rundt kirken og prestegården har vært hellig grunn også i hedensk tid. Det er fortsatt bevart veier mellom gården og gravhauger omkring.

Gammelt bilde av festkledde folk foran kirken
Sogneprest Breien med frue foran i bildet. Breien var sogneprest i Stokke 1882-1903. Fotografiet tilhører Stokke bygdetun

 

 

flott spenne i metall fra vikingtiden
Denne draktspennen i bronse ble funnet sommeren 1865 i en gravhaug under Stokke prestegård. Velstående kvinner i vikingtid bar to slike spenner som del av en flott drakt. Foto: Adnan Icagic, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Navnet

Navnet Stokke er i sin gamle form et flertallsord (stokkar) som ble brukt på ett eller flere trange sund til sjøs eller et smalt landskap inne i landet. Navnet er blitt hengende ved prestegården og er vel også dens opprinnelige navn. I middelalderen fantes to administrative enheter i området: Stokkaherad og Angrheimsherad. 

sort hvitt bilde av et gravfunn i messing, vi ser tydelige fine ornamenter
En av flere messingspenner funnet sammen med et kleberstenskar sommeren 1865 i to forskjellige gravhauger på Stokke prestegård. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Publisert:

02.01.2018

Oppdatert:

06.03.2018

Stokke prestegård og kirkested

Kart

Dette er et utvalgt kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold og Telemark fylkeskommune. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Kulturmiljøer i Vestfold