6669

Vrangfossdammen

Foto: NVE

Av:

Jorun Aresvik Hals, Unn Yilmaz, David Hauer

Publisert:

31.01.2020

Oppdatert:

31.01.2020

Vrangfossdammen ligger side om side med Vrangfoss sluser, og er den høyeste murdammen i Norge. Etableringen av de to anleggene på slutten av 1800-tallet som del av utbyggingen av Bandakkanalen var av stor betydning for tømmerfløtinga og fremkommeligheten i Skiensvassdraget.

Vrangfoss er fra naturens side et langt og trangt fossestryk i Eidselven, Skiensvassdraget. Her var det ekstra vrient, og farlig, å fløte tømmer.

I tillegg førte lav vannføring om vinteren til driftsstopp ved sagene og møllene langs vassdraget. Sikring av stabil vanntilførsel var derfor et viktig økonomisk argument for bygging av både dammen og av kanalen.

Utbedringsmuligheter

Muligheten for å kanalisere vassdraget fra Skien til Dalen hadde vært et offentlig tema helt siden 1700-tallet. I perioden 1816 ble det opprettet en egen kommisjon som skulle undersøke muligheten for å "rydde fossen". I 1890 ble dammen endelig bygget. 

Da dammen og kanalslusene stod ferdige, var de løsningen på de mange problemene som fantes. Ved Vrangfoss førte løftingen av vannspeilet på Nomevann til at elva ble fremkommelig. Man fikk også sikret seg en minstevannføring og flomregulering.

Utbyggingen av kanalen sikret en tryggere og mer stabil tømmerfløting og mulighet for båtferdsel opp vassdraget, samtidig som den også medførte en regulering av de store vannmagasinene oppstrøms.

Utbyggingen

Under anleggsperioden bød byggingen av dammen på Vrangfoss på store utfordringer. Før dammen lot seg reise måtte det bygges en tunnel som kunne lede vannet utenom anleggsområdet mens arbeidet med dammen pågikk. Tørrleggingen av elva kunne også bare gjøres om vinteren når vannføringen var liten og ikke hindret tømmerfløtingen.

Arbeidet på anlegget må ha vært en kald fornøyelse i et røft miljø. Opphøret i vannføringen fikk også økonomiske konsekvenser for de kraftavhengige brukene. Det var derfor viktig å utnytte vintersesongen på en effektiv måte. I perioder var det derfor opptil 900 mann som arbeidet natt og dag hele vinteren igjennom. I følge et intervju med slusemesteren i 1894 ble det benyttet elektrisk lys slik at arbeidet også kunne pågå om natten.

Dammen ble bygd på nordsiden av elven, og de fem slusekamrene som Vrangfoss sluseanlegg består av, ble bygd på sørsiden av elven. Både slusekamrene og dammen ble bygget av stein som kom fra et steinbrudd litt ovenfor Vrangfoss. Da dammen ble bygd var den Nord-Europas høyeste murdam. Den dag i dag er den med sine 35 høydemeter fremdeles Norges høyeste. I bunnen har den en tykkelse på 21 meter, og smalner av til kun 4 meter på toppen.

murvegg i naturen

Vrangfossdammen er landets høyeste murdam. Foto: David Hauer

Vrangfossdammen som turistattraksjon

Vrangfoss sluser ble åpnet for ferdsel i 1892 som det største av de åtte sluseanleggene i Telemarkskanalen. Vrangfoss har i lang tid vært en av Telemarks turistattraksjoner. I Teknisk Ukeblad blir anlegget i 1892 beskrevet på følgende vis:

 

”-det kunstverk der for alle tider vil stå som et vitnesbyrd om den dyktighet der besjæler denne tids ingeniører i vort land”  

 

Siden 1893 har det vært mulig å beundre anlegget ved Vrangfoss fra plattformen som kalles Kongeutsikten. Her har blant annet kong Oscar 2 og prins Eugen vært, men også annet fintfolk har vært på besøk.

Kraftutbygging

Under planleggingen og anleggsperioden i 1880 og -90-årene var det ikke elektrisk kraft man hadde i tankene. Fossen var likevel attraktiv for utbygging, siden den var det høyeste fallet på strekningen fra Skien til Dalen.

I 12907 kjøpte kammerherre Cappelen vannfallet av Staten, men det tok lang tid før et kraftverk ble realisert. Dammen fikk først fra 1962 en funksjon knyttet til kraftproduksjon. Da ble det anlagt et elvekraftverk inne i fjellet på nordsiden av elva.

I forbindelse med kraftutbyggingen ble dammen i 1962 utbedret. Da ble den tettet, og det bygd på en betongplate på vannsiden. Kraftstasjonen eies i dag av Norsjøkraft AS, og Statkraft står for driften. I 2011 fikk Telemarkskanalen den norske damkomiteens hederspris, og Vrangfoss dam ble spesielt fremhevet.

Litt damhistorie

De siste 100 årene har de fleste dammene som har blitt bygd, blitt brukt i kraftproduksjon. Disse er i hovedsak betongdammer eller steinfyllingsdammer.

Før dette ble det bygget dammer i Norge av andre årsaker. Dammer ble brukt til å skaffe vann til blant annet annet sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift, tømmerfløting og isproduksjon. Disse dammene var som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). Mange av murdammene står fremdeles. Dette er Vrangfossdammen et eksempel på.

Isdammer har det vært mange av blant annet i Kragerø og Bamble. Her ble det produsert is blant annet til eksport.

Dammer i Telemarkområdet

Grottevatn dam er reguleringsmagasin til kraftverket Mår. Dette ble påbegynt i regi av tyskerne i 1941, men sto ikke ferdig før i 1948. Foto: Jack Hagen, Øst-Telemarken BrukseierforeningKongens dam Kongens dam i Herreelva stod ferdig i 1903. Navnet ”Kongens Dam” sies å komme av at området etter reformasjonen ble overført fra Gimsøy Kloster til kongen. I elva har det vært kverner og sagbruk drevet med vannhjul helt siden 1500-tallet. Foto: Ingrid StrandeDalsfos dam Dalsfosdammen inngår i Dalsfos kraftverk fra 1907. Opprinnelig var det anlagt en tømmerrenne ved siden av inntaket. Foto: Helena Nynäs, NVEMøsvatn dam Møsvatn dam sto ferdig i 1906 og var viktig som del av Vemork kraftverk fra 1911, Såheim kraftverk fra 1916 og Frøystul kraftverk fra 1926. Dammen demmer opp Møsvatn, Telemarks største innsjø. Foto: Jack Hagen, Øst-Telemarken BrukseierforeningGorningen dam Opprinnelig var Gorningen dam sannsynligvis en tømmerkistedam brukt til fløting. I dag er den reguleringsdam for kraftproduksjon. Det finnes fremdeles spor etter tømmerfløtingsperioden i dammens nærområde.Foto: Helena Nynäs, NVEKjeldal dam Kjeldal dam ligger ved siden av Kjeldal sluse og er del av Telemarkskanalens andre byggetrinn (1887-1891). Opprinnelig var Kjeldal dam en dam av stålbukker med nålestengsel, som i 1988 ble erstattet med en luftfylt gummimembran montert på et betongfundament. Foto: Knut Ove Hillestad, NVEØkteren dam Økteren dam slik den ser ut i dag ble anlagt i 1840 av Fossum jernverk. Fra tidlig 1700-tall stod det en dam her av stein og jord, som ble oppført av bønder til tømmerfløtning. Foto: Thomas Konow, NVEVenemodammen Venemodammen ble anlagt i 1963 i forbindelse med den store statlige Tokkeutbyggingen. Dammens flomavledning er et uvanlig ringformet overløp i betong som leder vannet ned i en vertikal sjakt til en flomtunnel. Foto: STATKRAFTGausbuvatn dam Den første dammen i Gausbuvatn var en tømmerkistedam, brukt til tømmerfløting og senere kraftproduksjon i tilknytning til Åmdal verk. Dammen er i dag sperredam, og brukes ikke til aktiv regulering. Foto: Skafså kraftverkTinfos dam Tinfosdammen er en betongplatedam med steinfylling på begge sider, og ble anlagt som tredje generasjons vannkraftanlegg i Tinfos i 1955. Foto: Ingrid Strande