Bystrategi Grenland

Bystrategi Grenland er det regionale samarbeidet om areal, transport og klima mellom kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.
Samarbeidet i Bypakke Grenland er formalisert gjennom Bystrategi Grenland. Bamble kommune er ikke med i Bypakke Grenland.

Dagens bypakker og belønningspakker skal fremover samles i det regjeringen kaller byvekstavtaler

Hva skal Bystrategi Grenland oppnå?

Gjennom bystrategisamarbeidet skal Grenland bidra til å oppfylle de nasjonale klimamålene, og skape en attraktiv og konkurransedyktig byregion​​​​​​​​​​​​​​.

Hovedmålene til Bystrategi Grenland:

  • I byområdet Grenland skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
  • Regionen skal være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft
  • Grenland skal være et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode transportløsninger

Om samarbeid og organisering i Bystrategi Grenland

​​​Bystrategi Grenland samarbeider om oppfølging av felles vedtak og langsiktig strategisk arbeid:​​​​​​​

     -     Regional plan for samordna areal og transport i Grenland 2014- 2025 og felles vedtatte       temastrategier

     -     Bypakke Grenland fase 1 2015-2025

     -     Belønningsavtalen 2017-2020

     -     Byvekstavtale Grenland

     -     Videreføring av Bypakke Grenland 

Samarbeidspartene har ansvar for å samordne sine virkemidler for å nå felles vedtatte mål.

Bystrategisamarbeidet har seks temagrupper som bistår sekretariat, prosjektkontor, administrativ og politisk koordineringsgruppe innenfor fagområdene: gåing og sykling, kollektivtransport, arealutvikling, næringsutvikling, kommunikasjon samt statistikk og analyse.   

Organisasjonskart Bystrategi Grenland

imageo9x7n.png

 

Verdiskapende fortetting i Grenland

Grenland er en region med relativ lav tetthet av innbyggere og arbeidsplasser. Det gjelder også i bysentrene. Det har ført til en høy andel biltransport og en næringsutvikling som i liten grad henter ut gevinster gjennom klyngedannelser og tett lokalisering med andre virksomheter.

Porsgrunn og Skien satser stort på kollektivknutepunktene i sine bysentrum. Begge steder jobbes det med å utvikle kompakte og effektive transportløsninger med tett kobling mellom buss og tog og god tilrettelegging for gående og syklende. Stadig flere ønsker å bo i sentrum. Arealene ved knutepunktene, og i gangavstand til disse, er attraktive for å etablere kontorer. For å kartlegge potensialet for nye boliger og næringslokaler, og få mer kunnskap om hvorfor det bør fortettes i sentrum, har Bystrategi Grenland gjennomført en fortettingsstudie for de to knutepunktene.

Lietorvet sett fra Falkumvegen med ny nabolagsplass i forgrunnen (Skien)

Bildet illustrerer Lietorvet i Skien sett fra Falkumvegen med ny nabolagsplass i forgrunnen.

Bildet illustrerer domusbygget i Porsgrunn sett fra Sverresgate

Bildet illustrerer domusbygget i Porsgrunn sett fra Sverresgate

Dette viser fortettingsstudien

Firmaene Spacescape (S) og Vill urbanisme fikk oppdraget med å konkretisere utbyggingsmulighetene i gangavstand fra knutepunktene i Porsgrunn og Skien. Bolig- og arbeidsplasspotensialet er beregnet gjennom en metode som ser drivkreftene i et område opp mot begrensningene. Drivkreftene må være større enn begrensningene for at et areal har fortettingspotensial. Flere eiendomsutviklere i Grenland ble spurt om hvilke drivkrefter som er viktige for etablering i bysentrum. Nærhet til et godt kollektivtilbud ble rangert høyest.

Studien viser at det er et stort utviklingspotensial i begge byene, med i størrelsesorden 80-100 prosent økning i antall beboere og ansatte i gangavstand til knutepunktene. Andre studier viser at det er en sterk sammenheng mellom det servicetilbudet som er i en by og den mengden beboere og ansatte som nås innenfor en kilometer via gatenettet. Den beregnede veksten i beboere og ansatte vil derfor gi en tilsvarende vekst av kafeer, restauranter og andre servicetilbud, det vil si mer byliv. Samtidig som studien viser potensialet for flere beboere og ansatte, viser den også muligheter for mer grøntareal i sentrum. Dette er fordi fortetting skal skje med kvalitet, og det må da inkluderes nye grøntarealer i deler av sentrum hvor dette er mangel på i dag.

Studien peker på syv prinsipper som kommunene bør ta hensyn til for å få til en det den kaller en verdiskapende fortetting. Til slutt illustreres fortettingspotensialet i seks områder, som eksempler på hvordan fortetting i Porsgrunn og Skien kan se ut. Fortettingsstudien blir en viktig del av grunnlaget for de nye regionale og kommunale arealplanene som skal utarbeides i Grenland de neste årene, og som inspirasjon for planleggere og utviklere som jobber med sentrum i Skien og Porsgrunn.

Verdiskapende fortetting i Grenland - full rapport

Verdiskapende fortetting i Grenland - kortversjon

 

 

 

Publisert: 21.10.2019 Oppdatert: 14.01.2021 kl.12.41

Birgitte Hellstrøm
Rådgiver
Olav Risholt
Prosjektleder
Birgitte Finne Høifødt
Kommunikasjonsansvarlig