Det røyner på nå, for mange av dere. Jeg vet det. Alle vet det. Derfor skal ikke dette innlegget handle om korona-status ved skolen eller smittevernregler. Det skal handle om dere.
Dere har vært 14 måneder i unntakstilstand. Dere har sett TV-bilder fra andre land, hvor situasjonen er mye verre, og dere har opplevd at smitten har kommet nært, før den ble borte igjen en stund. Dere har vært med på at samfunnet og skolen ble stengt ned, og alt var rødt. Og dere hadde håpet om at nå skulle det bli lettere, med vaksiner, vår, varme og russetid. Så smalt det for alvor.
Det er lett å forstå at dere er frustrerte, sinte og motløse over situasjonen. Alt dere har savnet av nærhet, gi hverandre en klem, stå tett i tett, være ute med mange venner uten bekymringer for virus, gå på fotballkamp eller konsert så nå snart ut til å være mulig igjen.
"Alt blir bra" var et uttrykk som dukket opp i fjor vår når skolene over hele landet ble stengt. Akkurat nå virker det ikke sånn, men det blir det. Vi kan gjøre det bra ved å ta vare på hverandre. Noen av oss blir smittet, andre må i karantene fordi andre er smittet. Felles for oss alle er at det tar bort noe fra livet som vi trenger - frihet, og nærhet til andre mennesker. Da må vi erstatte det med å ta vare på hverandre.
Trond, rektor