Studiespesialisering

Er studiespesialisering noe for deg?

Du velger fordypning innen

Du lærer 

Avhengig av dine fagvalg:
  • matematikk og andre realfag
  • ledelse og økonomi
  • historie, politikk og psykologi
  • språk
  • andre teoretiske fag

Du bør være

  • interessert i å arbeide med teoretiske fag
  • samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert
  • interessert i å skrive eller regne
  • interessert i kultur- og samfunnsforhold

Du oppnår

  • studiekompetanse og kan ta høyere utdanning
Hvis du tar høyere utdanning, kan du blant annet bli
  • sykepleier, lege eller veterinær
  • ingeniør, jurist eller økonom
  • lærer, psykolog eller forsker
    Du kan også utdanne deg til andre yrker – med generell studiekompetanse kan du søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter.
Arbeidssteder kan være
  • sykehus, domstol, politistasjon eller kommuneadministrasjon
  • advokatkontor, konsulentselskap eller ingeniørbedrift
  • barnehage, skole eller universitet
Beskrivelsen er hentet fra vilbli.no

Vårt studiespesialiserende utdanningsprogram

Passer for deg som har lyst til å fortsette å studere etter videregående. Dersom du i dag tenker deg en framtid som lærer, sykepleier, lege, advokat, førskolelærer, megler, biolog, sivilingeniør, journalist, pilot, bistandsarbeider og så videre, finner du fagene du trenger til det her.

På VG1 er de fleste fagene fellesfag som norsk, matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving. I tillegg til engelsk skal alle elever på VG1 ha et fremmedspråk. Da kan du velge mellom tysk eller spansk.

I 2020 fikk elever tilbud om et valgfritt programfag allerede i vg1. Informasjon om hvilke fag gis til søkere, og valget skjer etter inntak.

I tillegg har vi nå breddeidrett 1 som et av de valgfrie programfagene for vg2 og vg3. Elevene søker om de ulike programfagtilbudene og skolen prioriterer ut fra valgt programområde.

Alle elever skal velge 2 valgfrie programfag og 2 fag som skal være fordypning i løpet av 3 år på studiespesialisering. Elever som ikke velger valgfritt programfag første året, må ta dette 2. eller 3. året. 

Elever som tar morsmåleksamen eller TYSK/SPANSK på nivå 3 kan bruke dette som en fordypning, men må ha et annet valgfritt programfag for å få nok timer. Det avhenger også hva du har hatt av språk på ungdomsskolen hvilket nivå du må ta. 

Morsmåleksamen på nivå 1 eller 2 kan erstatte fellesfagene Tysk og Spansk som skolen tilbyr. Du må selv melde deg opp som privatist i eget morsmål. Dette før 1. februar. Du får dekket en eksamen av skolen. Du må si fra til rådgiver om du ønsker å ta morsmåleksamen som privatist. Du får ikke undervisning i faget og må beherske eget morsmål i muntlig og skriftlig.

Det er timetallet i løpet av tre år som avgjør om du får fullverdig vitnemål. Det er kombinasjonen av fordypninger og matematikk på programområdet realfag som avgjør om du får den spesielle studiekompetansen. Denne trenger elever som skal videre på studier med spesielle opptakskrav, f.eks medisin, veterinær, ingeniør, tannlege.
Les mer her på samordnaopptak.no om de ulike kravkodene

 

imageulv79.png

 

Programområder: realfag

Realfag er det eneste programområde som gir spesiell studiekompetanse. Det vil si at elever som leser realfag kan studere hva som helst senere og at det er noen fag bare elever som har realfag kan studere. Noen av disse er medisin-, farmasi-, sivilingeniør-, ingeniør-, veterinær-, odontologi-, arkitekt- og universitetsstudier innen realfag. I tillegg er det noen økonomistudier og lærerstudier som krever eller anbefaler realfag, spesielt matematikk. 

Elever som velger dette studieprogrammet etter vg1, får fellesfagene spansk eller tysk, norsk, kroppsøving, historie og religion. Tilbudet kan endres noe fra år til år, blant annet ser man på elevens ønsker. Det blir alltid tilbud som sikrer elevene de nødvendige kombinasjoner for generell og spesiell studiekompetanse.

Ved Kragerø videregående skole tilbys programfagene:

  • Biologi 1 og Biologi 2
  • Kjemi 1 og Kjemi 2
  • Matematikk for realfag - R1  (og R2, nettbasert, ved nok søkere - info om R2 matte her)
  • Geofag 1
  • Fysikk 1 (og 2, nettbasert, ved nok søkere - info om fysikk 2 her)

Les mer på vilbli.no 

Se også udir.no for de ulike læreplanene

Vi tilbyr ikke alle fag hvert år. Informasjon om dette gis til nye søkere.

 

Kjemi


Faget K1 behandler atomenes bygning og kjemiske egenskaper, hvordan de binder seg sammen til ulike kjemiske forbindelser, og hva som skal til for å få kjemiske reaksjoner til å gå. Det kjemiske tegnspråket er et internasjonalt språk som alle kjemikere i verden kan. Det må læres. K1 inneholder også kapitler om syrer og baser, organiske stoffer og vannets egenskaper. Faget har 5 uketimer og mulig muntlig eksamen.  

Kjemi handler om stoffene og deres egenskaper. Den beskriver og forklarer hvordan stoffer reagerer i kjemiske reaksjoner, danner nye stoffer, og frigjør eller binder energi. Grunnenheten i kjemien er atomene. Det finnes bare omtrent 90 hovedutgaver av atomer i verden. De kalles grunnstoffer. Men atomene kan binde seg sammen på ulike måter og danne millioner ulike kjemiske forbindelser, mange naturlige, men det lages stadig nye.

Som fysikk og biologi, er kjemi et realfag der all kunnskap er basert på observasjoner som kan etterprøves. Kjemi er både et teoretisk og et praktisk fag. Laboratoriearbeid er en viktig del av faget. Kjemien overlapper delvis med fysikken, og er en nødvendig hjelpevitenskap for en rekke andre fagområder. Ingen blir lege, dyrlege, geolog eller biolog uten å kunne noe kjemi. Kjemikunnskap må til for å utvikle nye produksjonsmetoder og materialer. Produksjon av medisiner er ren kjemi, - farmasøytene er kjemikere. De grunnleggende prosessene i levende organismer kan bare studeres og beskrives som kjemiske reaksjoner. Overvåkning av miljøet, matvarer, produksjonsprosesser, sykdommer osv, forutsetter kjemiske analyser. Kjemi er en nødvendig forutsetning for å løse energi- og miljøproblemene i verden.

 

Biologi


Faget Biologi 1 har to hovedområder. Det ene undersøker hvordan bakterier, planter, sopp og dyr er tilpasset sine ulike levesteder og måter å leve på, og hvordan de kan systematiseres i arter, slekter, familier osv. Forståelsen bygger på at alle artene er tilpasset skiftene forhold gjennom millioner av år. Det andre går spesielt inn på organismenes bygning og livsfunksjoner, med hovedvekt på mennesket. Det forutsettes at vi gjør en del praktiske undersøkelser, og at vi er ute i naturen. Faget har 5 uketimer og mulig muntlig eksamen.

Biologien handler om de levende organismene, og deres forhold til hverandre og de livløse omgivelsene. Som fysikk og kjemi er biologi et realfag.  Det betyr at all kunnskap er basert på observasjoner som kan etterprøves. Biologisk kunnskap er nyttig for mange flere enn de rene biologene. Leger, veterinærer og farmasøyter har direkte faglig nytte av biologi, men det har også psykologer, sosiologer, samfunnsvitere, samfunnsplanleggere osv.

Alle som kan noe biologi, vil ha grunnlag for å forstå seg selv og sin plass i tilværelsen bedre enn uten denne kunnskapen, og de vil kunne ha glede av naturen på en annen måte enn før. Mange spørsmål som barn stiller, dreier seg om naturen. Med biologikunnskap er det mulig å svare.

Biologien prøver å svare på grunnleggende spørsmål, men også mange praktiske. Hva er liv? Hvordan er egentlig et menneske ”skrudd sammen”? Hvordan kan vi oppfatte verden rundt oss, og hvordan kan vi reagere på og danne oss tanker om det som skjer? Er det gener, miljø eller begge deler som gjør at jeg er som jeg er? Hvordan kan livet tilpasse seg skiftene naturforhold? Er det slektskap mellom alt levende? Hvordan skal vi bruke naturen på rett måte, og hva kan skje hvis vi gjør feil? Hva er årsaken til sykdommer og hvordan kan de motvirkes? Kan vi bruke levende organismer, eller kan vi lære av dem for å produsere det vi har behov for på en bedre måte? Kan vi hente ideer fra dyr og planter til å utvikle nye materialer?

 

Fysikk


Faget Fysikk 1 er knyttet opp til dagligdagse fenomener som kraft og bevegelse, lys og bølger, men også til kvanter og atomer samt elektrisitet, termofysikk og astronomi. Elevene vil møte både små og store spørsmål. Mange vil en finne svar på, andre spørsmål er kanskje utenfor menneskenes fatteevne, som f.eks. hvordan kan universet engang ha vært lite? Fysikere er opptatt av å forstå, av å undersøke.

Hvordan kan vi være sikre på at det vi tror er riktig? Eller kan vi i det hele tatt være sikre på noe? Hvilke metoder benytter vi for å søke kunnskap? Og hvorfor skal vi være skeptiske til en del av det som tilsynelatende «alle vet»?

Faget fysikk bygger på observasjoner og på eksperimenter. Noen forsøk får elevene være med på, en del eksperimenter blir demonstrert, mens noen forsøk må vi bare lese oss til eller benytte som utgangspunkt for beregninger (matematikk). Faget har 5 timer per uke med eventuelt muntlig eksamen.

Hvorfor faller egentlig en stein til bakken når vi slipper den, og hvorfor faller ikke satellittene ned? Hvordan kan vi vite hvor gammel jorden er, og hvor lenge vil solen gi oss levelige vilkår på jorden? Hvordan bør vi dosere veiene våre for at de skal gi best mulig veigrep, og hvor fort kan vi kjøre i en sving uten å havne i grøfta? Dette er bare noen av de typene spørsmål fysikerne er opptatt av.

Geofag

Geofag handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet, som er berggrunn, løsmasser, luft og vann.

Læreplan i geofag - programfag i utdanningsprogram for studiespesialiserende

Programområder: Språk, samfunnsfag og økonomi

Elever som velger dette studieprogrammet etter vg1 får fellesfagene spansk eller tysk, norsk, matematikk, kroppsøving, historie og religion. I tillegg tilbyr skolen ulike kombinasjoner innenfor programfaga, som gir generell studiekompetanse etter foreskrevne krav.


Ved Kragerø videregående skole tilbys programfagene:

  • Internasjonal engelsk
  • Sosiologi og sosialantropologi og Politikk og menneskerettigheter
  • Psykologi 1 og Psykologi 2


Tilbudet kan endres noe fra år til år, blant annet ser man på elevens ønsker. Det blir alltid tilbud som sikrer elevene de nødvendige kombinasjoner for generell studiekompetanse.

Les mer på vilbli.no

Læreplan for de enkelte fag finner du her

 

VG3 Påbygging til generell studiekompetanse

Her gir skolen et tilbud til de som har fullført vg1 og vg2 yrkesfag. Etter dette vil man få mulighet til videre studier ved høyskoler og universiteter. Fellesfagene som er obligatoriske er historie, kroppsøving, matematikk, naturfag og norsk. I tillegg må man ha programfag fra studiespesialisering for å få godkjent timetall.

Mer info om vg3 påbygging finner du her på vilbli.no

 

Styrket norsk i stedet for et programfag

Ønsker du å erstatte et programfag med mer norskopplæring? Tilbudet er for deg som har minoritetsspråklig bakgrunn og tar studieforberedende (inkludert IDR, KDA, MK og MDD, på Vg2 eller Vg3). Tilbudet er for elever på alle skolene i fylket. Undervisningen foregår derfor digitalt to ettermiddager i uken. Elevene møtes i tillegg noen dager i løpet av året (noen lørdager eller enkeltdager i høst- eller vinterferie). Du får ikke karakter, men deltatt. Du trenger ikke å ha rett til særskilt språkopplæring og din botid i Norge har ingen betydning. Tilbudet gjelder ikke for påbyggselever.

Mer info om StyrkNorsk fagtilbud finner du her på vtfk.no

 

Publisert: 28.04.2020 Oppdatert: 20.02.2024 kl.10:53

Bilde av og kontaktinfo for Geir Westhrin Geir Westhrin
Avdelingsleder undervisning studiespesialiserende