Hilsener til avgangselevene

Koronahilsen ga mye latter og god stemning, selv om det aller beste hadde vært å gi en klem til de som hadde lyst på det. Foto: Sissel Flo Nilsen

Publisert:

17.06.2020

Oppdatert:

19.06.2020

Det er noe med stemningen, forventningene, flaggene som er heist. Litt vondt i magen, litt yr og ganske varmt i klasserommet, men enda varmere ute. Noen er utålmodige etter å endelig få sommerferie.

Det er avslutning for årets avgangskull. Veldig annerledes rammer enn det pleier å være her på Melsom, men de gode ordene på veien er, om ikke de samme, oppmuntrende og fylt med varme og omtanke til elevene som har tilbrakt de siste tre årene her på skolen.

Relasjoner til andre er det viktigste

Rektor gikk i år fra klasserom til klasserom med sin hilsen til elevene. Han snakket om hvor annerledes denne våren har vært, med hjemmeundervisning og avlyste eksamener. Elevene fikk skryt, både for å ha gjennomført året så godt på tross av pandemien og likedan taklet manglende russefeiring. Ett av poengene gikk på at han ønsket at elevene skulle utfordre seg selv og ta steget for å gi seg selv muligheten til å oppnå sine mål i livet. Han la også vekt på betydningen av vennskap og bånd til både venner og familie. -Det er viktig med skole og fag, men relasjoner til andre er det viktigste, sa han før han gratulerte dem med dagen og ønsket dem lykke til videre.   

Studierektorene hadde også noen gode ord på veien. Når ledelsen var ferdige, overtok kontaktlærerne. Noen viste elevarbeider fra året som har gått mens andre mimret seg gjennom en bildekavalkade. Kos og god stemning er stikkordet for alle klasseavslutningene og alle elevene fikk gode ord og en rose sammen med vitnemålet.

Ord på veien fra en elev til elevene

Dilan Rasol i 3MKST holdt en varm og inderlig tale til elevene han har gått sammen med i disse tre årene på Melsom vgs. Den sier noe om betydningen av klassemiljøet og hvilken personlig utvikling elevene gjennomgår i løpet av videregående. Den var ment som en tale til alle avgangselevene. Vi er derfor glad for å gjengi den i sin helhet her.

Dilan sin tale til elevene.

Tid: det kan gå så fort og så sakte. På et blunk så har det gått ett sekund, minutt eller år. For meg, så har 13 år gått på et blunk. Når jeg skriver disse ord ned, så tenker jeg tilbake; selv om jeg er bare 18 år, så skjer det mye når man er ung, og selv om jeg er ung, så er hodet mitt likevel fylt med så mye erfaringer om livet og dets mysterier. Jeg er ung, men jeg er også voksen. Jeg vet nok ikke alt om vår fremtid, men jeg vet mye om vår nåtid.

Kjære avgangselever på Melsom vgs: Nå skal vi ut til en ny verden, ut til nye liv. Dette kommer til å være en av de skumleste reiser vi kommer til å ta, men samtidig også noe av det vakreste også. Vi skal seile bort på vår egen båt. Det vil komme bølger; store bølger, som skyver deg til sidene og du blir i tvil om du klarer denne reisen du har lagt ut på. Det vil komme små bølger, som lett regn i ansiktet, og du får en pulserende energi av håp. Det er vår tur nå, for å være oss selv.

Ta vare på minnene du har herfra, både store og små; de handlingene som gjorde deg glad. De vil være viktige for resten av livet. Når den vanskelige tiden kommer, så tenk tilbake på disse. De vil være til stor hjelp videre. Og selv om korona-situasjonen har ødelagt veldig mye for oss, så ikke la det stoppe deg fra det du vil gjøre. Tilpass deg til situasjonen, selv om det kan være vanskelig, og du kan finne det ligger en løsning og venter på deg. La ikke andre stoppe deg fra å nå dine drømmer. Det du vil oppnå, er det ingen andre som kan styre – bare deg selv. Skap din egen kunst. Vær ditt eget kunstverk. Gratulerer så meget mye med å ha gjennomført videregående skole!

Men, det er også noe skummelt for meg å skrive dette: En del av meg vil ikke si farvel til alle de flotte lærerne jeg har hatt gjennom de siste 3 år. Jeg vil ikke si farvel med mine medelever. Vi kommer til å se hverandre igjen til sommeren, men dette blir likevel et farvel som en klasse, gjeng og familie. For på mange måter er vi en familie. Jeg tenker på de sterke, vakre minnene denne lille familien vår skapte sammen, men vi trenger ikke å si «Farvel» til hverandre - vi kan si noe annet enn et «Farvel».

Det jeg kommer til å huske sterkest herfra, er de flotte relasjonene jeg fikk skape her og de flotte vennskapene jeg fikk. Ingen av oss kan være den vi er i dag, uten våre venner. Livet er uforutsigbart: det inneholder hemmeligheter som du ikke kan få vite helt enda, men det ligger klart for deg når du er der du skal være i livet. Du kommer til å reise gjennom mye ulendt landskap – livets høye fjell og dype daler. Men, du kommer til å klare det. Faller du ned en skrent, kommer du selv opp igjen. Blir du begravd under et ras, kommer du til å grave deg selv ut igjen. Du kommer til å overleve. Livet går videre. Vi har ingen å miste, spesielt ikke deg. Husk på det.

I disse siste tre årene har jeg fått mange erfaringer: både gode og dårlige. Dette har påvirket meg og mine valg, også valg av karriere: jeg velger å være en historieforteller, gjennom film, foto og litteratur. De feilene jeg har gjort på veien gjennom livet så langt, har lært meg mange ting om meg selv som jeg ikke kunne lært på noen annen måte. Jeg har oppdaget at jeg har en sterk vilje og disiplin – mer enn jeg hadde trodd. Jeg har funnet ut at jeg har hatt venner som var virkelig verdifulle for meg - verdt mer enn prisen på selv diamanter. Også du vil ha slike erfaringer, og den kunnskapen du har tilegnet deg, vil vise deg at du kommer klokere og sterkere ut fra et tilbakeslag. Det betyr at du, for alltid, vil være trygg på dine egne evner til å overleve.

Det er mye mer jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere. Jeg kommer til å ha mange «Hvorfor skrev jeg ikke dette ned?»-tanker fremover og angre på at jeg ikke tok med et eller annet bra poeng med i denne talen, men jeg føler at jeg har skrevet nok for denne gang, og jeg håper det jeg har skrevet kommer til å sitte igjen i hjerterota di.

Mine takk går til alle lærere jeg har hatt i disse 3 årene: Åshild, Rune, Mette, Sissel, Anita, Thilde, Sophie, Ingrid, Solveig, Jens, Lars Gunnar, Lars Elverum, Lars Hermann, Katrine, Helle og Kari. Tusen takk for alt det dere har lært meg i disse 3 år. Jeg setter virkelig pris på alle samtalene, latteren og de varme, gode minner jeg har av dere. Tusen takk for en fantastisk innsats og arbeid under koronasituasjonen. Ta godt vare på dere selv! Tusen takk til rektor Roar for å ha gitt meg muligheten til å skrive denne talen til deg og dere. Tusen hjertelig takk til helsesykepleier Anita Ore og miljøterapeut Birgitte Hammersbøen, for at dere har hørt på mine dypeste tanker, og alle de gode samtalene vi har hatt sammen. Birgitte: du har gjort en fenomenal jobb som miljøterapeut bare på ditt første år her, og mange elever setter virkelig pris på det du har gjort her. Fra bunnen av mitt hjerte, tusen hjertelig takk til alle dere!

En siste takk går til klassen min, 3MKST: Tusen takk for å ha gjort meg til et bedre menneske og for å ha bidratt til at jeg er den jeg er i dag. Gratulerer så mye med å endelig å bli ferdig med både grunnskole og videregående skole. Dere har vandret over høye fjell og ned i dype daler, men dere kom alle ut av de mørkeste øyeblikk dere sto overfor, og det beundrer jeg dere alle for. Jeg ville vært intet hvis det ikke hadde vært for dere. Jeg kommer til å savne dere så innmari mye!

Ta mine ord som et klapp på skulderen. Ta dette som min klem. Du har gjort en fantastisk innsats for å komme hit, akkurat der du er nå. Selv om vi er forhindret fra å gi en fysisk klem til være kjære lærere og medelever, la oss heller gi hverandre ord. Ord er noe det sterkeste vi har, så bruk dem godt! Ta vare på dere selv. Husk at DU er viktig, og du hører til her – i dette øyeblikk og denne tid. Masse, masse lykke til videre!

Jeg ender denne talen med et lite dikt, som jeg selv har skrevet, til dere:

Ikke si farvel,
da betyr det
vi ikke ser hverandre
igjen
men si heller
ha det
fordi da ses vi igjen
snart.

Tusen hjertelig takk for meg, Melsom Videregående skole. Vi ses igjen!