Covid 19 – fakta og personlig ansvar


Av:

Lillian Strand Hassel og Anette Jacobsen

Publisert:

17.11.2020

Oppdatert:

17.11.2020 kl.14.47

Koronasmitten øker nå, også i vårt område. I tiden som kommer er det sannsynlighet for at flere elever ved skolen blir smittet av koronaviruset. Det kan være deg eller en klassekamerat. Det er ikke alltid like lett å finne fram i informasjonsjungelen fra media og politikere. Skolehelsetjenesten ønsker derfor å dele noen gode råd og forskningsbaserte fakta.

1. Hver enkelt av oss har ansvar for:

Å følge smittevernreglene

  • AVSTAND
  • HÅNDHYGIENE
  • HOLD SEG HJEMME HVIS SYK

Dersom du har symptomer – test deg!

Hver enkelt har ansvar for å «feie for egen dør» - passe på seg selv og følge reglene.

Dette er en kollektiv dugnad for oss alle.

Det er DITT ansvar å «holde meter’n» og vaske hender – ikke skyld på at «alle andre» ikke overholder reglene.

2. Når skal ungdom og voksne være hjemme fra skolen og testes for covid-19?

https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/trykksaker/koronavirus/covid-19-forenklet-flytskjema-ungdom-voksne.pdf

 

3. Det er viktig å ha oversikt over dine nærkontakter

Dersom du tester positivt, blir du oppringt av kommunen og du blir satt i isolasjon. Kommunen setter i gang smittesporing, og blir bedt om å opplyse om hvem som er dine nærkontakter de siste 48 timene. Kommunen gir beskjed til nærkontaktene dine om at de må i karantene.

Du blir definert som nærkontakt hvis du, innen 48 timer før personen med bekreftet smitte fikk de første symptomene, har hatt:

  • mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter,
    eller
  • direkte fysisk kontakt,
    eller
  • direkte kontakt med sekreter (for eksempel spytt, snørr og tårer)

Alle nærkontakter til en bekreftet smittet person skal i karantene og testes. Dersom du er nærkontakt, blir du kontaktet gjennom smittesporing og får beskjed om hva som gjelder for deg.

Dersom du er i karantene, må du fullføre denne selv om du tester negativt.

4. Covid-19 og smitteforløp – hva viser forskning:

 

  • Tid fra symptomstart er beste parameter for å vurdere smittsomhet
  • Personer med covid-19 er aller mest smittsomme rett før (inntil 48 timer) og en kort stund etter symptomer oppstår.
  • Mengden med virus i luftveiene reduseres raskt etter symptomstart.
  • Pasienter med mild til moderat sykdom skiller ikke lenger ut “aktivt” virus etter at det har gått 10 dager fra symptomstart – og er dermed ikke lenger smitteførende.
  • Pasienter som er hjemmeisolerte kan avslutte isoleringen når det er gått 10 dager etter symptomer oppstod (evt første positive test ble tatt) OG de har vært feberfri i minst 24 timer  
  • Krav om symptomfrihet tillegges ikke lenger vekt, da svært mange vil ha restsymptomer som varer over tid (eks tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand).

NB! Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene.  

Kjekt å vite:

  • Personer som kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, er unntatt karanteneplikt.  

 

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/opphevelse-av-isolasjon/?term=&h=1

5. Ungdom og Covid-19

For ungdommer er sykdomsforløpet oftest fysisk ukomplisert for de aller fleste og gir som regel få og lette symptomer

Den psykiske belastning er oftest mer belastende:

  • Skyldfølelse  
  • Frykt for å smitte andre
  • Ryktespredning
  • Andres spekulasjoner og baksnakking
  • «Syndebukk»

 

På generelt grunnlag vet vi slik psykisk belastning går ut over:

  • Søvn, trivsel og trygghet
  • Konsentrasjon og prestasjon på skolen
  • Selvtillit og selvfølelse
  • Humør; bli nedstemt, trist og lei seg
  • Sosial omgang – trekker seg unna andre og vil være «usynlig»

 

6. Vi vil oppfordre alle til å

ha omtanke for hverandre i tiden vi er inne i. Vi er i «samme båt» og trenger alle å bli møtt med forståelse og empati når noe er vanskelig.

Nyttige spørsmål å stille seg er:

  • Hva om det hadde vært meg?
  • Hvordan hadde dette vært for meg?
  • Hvordan hadde jeg likt å bli møtt?
  • Hvordan kan jeg bistå og være en støtte?

Dersom vi selv er redde og utrygge, er det ikke like lett å tenke klart og vise omtanke. Vi kan da fort begynne å «synse» og søke støtte hos andre som har samme bekymring som oss selv. Huske: At «alle andre» synser, mener og tenker likt, betyr ikke at det er sant. Søk faktakunnskap, vær kildekritisk - og selvkritisk til hva du deler i sosiale medier. Faktakunnskap og forskning gir trygghet. Tenk selv.

 

Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i skolehelsetjenesten, eller du kan ringe koronatelefonen 815 55 015 for faglig oppdaterte råd.

 

Vennlig hilsen helsesykepleier Lillian og Anette J

 

lillian word.jpg

 

Lillian Strand Hassel
Helsesykepleier på nord

 

Anette Jacobsen
Helsesykepleier på sør