Et nytt blikk på fotballen

Marco Antonsen (til venstre) og Morten Vestly fra gatefotballen til Sandefjord fotball. Foto: Ellen Marie Skjefstad

Av:

Ellen Marie Skjefstad

Publisert:

14.01.2020

Oppdatert:

25.08.2020 kl.09.46

Fotballen har fått Marco Antonsen ut av et liv med rus og vold.


− Ikke for å være klisje, jeg husker jo selv at jeg hatet at folk sto her oppe og sa «ikke rus dere» da jeg gikk på videregående skole. Men hvis dere vil slippe å kaste bort livet deres: Hold dere unna.

Marco Antonsen (30) er på slutten av sin sterke livshistorie. I et klasserom i fjerde etasje har han med sin usensurerte og ærlige fortelling idrettselevenes fulle oppmerksomhet.

Gatefotball ble redningen

2IDA og 2IDB har nettopp hørt Marco fortelle om en barndom preget av grov vold mot både han selv og moren. Sammen med familien kom han til fra Irak til Norge som fireåring. Daglig ble han banket opp av sin egen far, og var vitne til at mamma stadig var blodig og blå.

Allerede på ungdomsskolen oppdaget en fluktmulighet: Rus. Han prøvde alt, det startet med khat hos en somalisk venn, så testet han hasj, og eskalerte raskt til sterkere stoffer som kokain og amfetamin. Livet som kriminell startet allerede da. Marco forteller at han har «gjort alt». Han har solgt narkotika, ranet, stjålet. Det ble fengselsstraffer med enda mer rus, avrusningsforsøk og stadige tilbakefall.

Stian Ludvigsen i 2IDB tok en prat med Marco Antonsen.

Ved en tilfeldighet oppdaget han gatefotball-laget til Sandefjord fotball. Det var en plass på laget som til slutt ble redningen. Sammen med andre rusavhengige står de sammen for å holde seg rusfrie, er de rusa får de ikke trene. Marco har nå holdt seg rusfri i litt over fem år.

Lagleder for gatefotball-laget i Sandefjord, Morten Vestly, forteller at de har fått 13 mennesker ut av rus på tre år.

− Vårt samfunnsansvar er å hjelpe folk over i verdige liv fra et rushelvete, sier han.

Mange spørsmål

Etter at applausen fra idrettselevene har lagt seg, kommer spørsmålene til Marco. Mange spørsmål.

«Når skjønte du at du var narkoman?», «Er du fristet til å begynne igjen?», «Hvordan fikk dere tilgang til så mye narkotika i fengselet?» og «Har du kontakt med foreldrene dine i dag?»

På det siste spørsmålet er svaret til Marco nei. Han har ikke kontakt med verken foreldre eller søsken.

− Måten jeg ble behandlet på skal ingen barn oppleve. Det gjør noe med deg når de menneskene som skal beskytte deg og være glad i deg, heller skaper så stor frykt inni deg at du ikke lenger har kontroll på egen kropp.

Fokuser på skole og idrett

Marco har aldri fullført videregående. Han gikk på Greveskogen vgs. der han begynte på til sammen fire ulike linjer. Da han var 17/18 år begynte han med heroin, og fraværet økte i takt med stadig mer rus.  

− Skal jeg gi en anbefaling er det å fokusere på skolen og idrett. Bygg livet ditt videre og hold deg unna rusen, det er spesielt viktig nå med tanke på hvordan de ulike russtoffene har utviklet seg. Jeg skjønner ikke at folk tør å ta sjansen, sier Marco. 

I dag er han trener for 13-åringer på Sandar og assisterende materialforvalter for A-laget i samme klubb. 

Kjenner igjen samholdet

Mange av elevene ville snakke mer med Marco og Morten før de dro fra skolen.

− Jeg synes det er fint at ungdommen engasjerer seg. At de har mange spørsmål er bare fint, sier Marco.

Nervene han kjente så sterkt i forkant av foredraget har lagt seg.

Michelle Larsen i 2IDA.

− Dette var så bra. Det er fint med et innblikk i hvordan ting kan gå. Også er det lett å kjenne igjen det samholdet fotballen kan gi, og jeg skjønner at fotballen gir et trygt miljø som gjør det lettere å klare seg, sier Michelle Larsen i 2IDA. Hun spiller selv håndball og vet hvor sterkt samholdet på et lag er.