Flere fullfører videregående opplæring i Vestfold og Telemark

Tilstandsrapport 2021 gir oversikt over viktige resultater for skoleåret 2019/2020 og kalenderåret 2020. Foto: Marita Nilsen

Av:

Kristine Mellefoss

Publisert:

22.06.2021

Oppdatert:

22.06.2021 kl.10.20

Andelen elever som fullfører videregående opplæring i Vestfold og Telemark etter fem år har aldri vært høyere.

Resultatene fra årets tilstandsrapport viser at andelen elever fra 2014-kullet som har fullført og bestått videregående opplæring er på 79,6 % i Telemark og på 81,6 % i Vestfold. Det nasjonale snittet er på 79,6 %. Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring har aldri vært høyere i fylket vårt.

- Dette er svært gledelige tall som viser at vi er på vei i riktig retning. Økt gjennomføring av videregående opplæring er avgjørende for ungdommenes muligheter for videre studier og arbeid, og svært viktig for å hindre utenforskap, sier leder av hovedutvalg for utdanning og kompetanse, Mette Kalve.

Les hele tilstandsrapporten her!

Flere besto skoleåret 2019/2020

Mens andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring i fylket vårt etter fem år ligger over landsgjennomsnittet, ligger andelen som fullførte og besto skoleåret 2019/2020 noe under landsgjennomsnittet.

86 % av elvene i Vestfold og Telemark fullførte og besto skoleåret 2019/2020. Dette er ett prosentpoeng under landsgjennomsnittet, men en økning fra året før, fra 82,2 % i Vestfold og 81,4 % i Telemark.

- En økning i andelen som fullfører og består et skoleår er positivt med tanke på gjennomføring av hele opplæringsløpet. Jo flere ungdommer som fullfører og består et skoleår, jo større er sannsynligheten for at de fullfører og består videregående opplæring. Det er derfor viktig med målrettet arbeid og samarbeid hvert eneste skoleår, for at så mange som mulig av ungdommene skal fullføre og bestå, sier Mette Kalve.


Et utfordrende skoleår

Pandemien har i stor grad preget videregående opplæring i 2020. Digital opplæring, fysisk avstand og veksling mellom ulike tiltaksnivå har vært utfordrende. Dette gjelder både for elever med undervisning på skole, og ikke minst for elever med opplæring i bedrift. Til tross for at det er forskjeller mellom bransjene, har det vært utfordrende for en del bedrifter å ta imot elever i yrkesfaglig fordypning, og mer krevende å gjennomføre fag-, svenne- og kompetanseprøver.


Forbedringsområder

Rapporten viser også flere områder med behov for forbedring. Det gjelder blant annet andelen elever som ikke har ordinær progresjon etter Vg2 yrkesfag. 24,4 % av elevene ved Vg2 yrkesfag hadde ikke ordinær progresjon i 2020. Hele 16,5 prosent av dem som ikke hadde ordinær progresjon var ute av videregående opplæring året etter.

- Dette er en utfordring, både for ungdommene det gjelder, men også for samfunnet. Vi er avhengig av å kunne dekke arbeidslivets behov for kompetanse. Selv om resultatet på fylkesnivå er noe bedre enn det nasjonale, vil dette derfor være et viktig satsingsområde i tiden som kommer, sier Kalve.

Færre blir mobbet

Andelen elever som blir mobbet av andre elever har de siste fem årene gått ned i Vestfold og Telemark. I 2020 var andelen elever som ble mobbet i Vestfold og Telemark 7,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

- Det er vanskelig å si nøyaktig hva dette skyldes, men det er en høy bevissthet i fylket om at et godt læringsmiljø er svært viktig for elevenes læring. Vi jobber aktivt med forebygging og oppfølging av konkrete hendelser. Mobbing er et tema som jevnlig settes på agendaen i formelle møter mellom skoleeier og skolene, og som følges opp i skolemiljøutvalgene på skolene, sier direktør for Opplæring og folkehelse, Helge Galdal.


Videre arbeid

Vestfold og Telemark fylkeskommune skal være en sentral utviklingsaktør i regionen. God kvalitet i videregående opplæring er viktig for å nå denne ambisjonen.

- I den nye strategiske planen for videregående opplæring er hovedmålsettingene økt læringsutbytte, økt gjennomføring med planlagt kompetanse og økt livsmestring. Planen vil gi oss grunnlag, rammeverk og retning for en helsefremmende videregående opplæring fremover. Den årlige tilstandsrapporten skal brukes i oppfølgingen av målene og på den måten bidra til presisjon i det videre arbeidet, sier Galdal.