no,ar,de,en,pl,so,is,fi,mk

Hvordan er livet på folkehøyskole?


Publisert:

24.05.2018

Oppdatert:

26.05.2020 kl.10:05

Dette er en artikkel hentet fra bloggen til folkehogskole.no. Dette er et godt eksempel på hvordan folkehøyskolelivet kan være.

https://www.folkehogskole.no/blogg/kari-ut-av-bobla

"Kari ut av bobla"

Husker du Kari som vi møtte i august 2017, noen uker før hun begynte på Skiringssal folkehøyskole? Og siden traff igjen både under oppstart og før høstferien? Lørdag var det avslutningsdag, og vi dro til Sandefjord for å høre om året på folkehøgskole har levd opp til forventningene.

Før vi dro fikk Liv Kari Bakkerud Wiker (20) noen spørsmål tilsendt, og svaret kom raskt: – Dette synes jeg er vanskelige ting å svare på, for det betyr at jeg har måttet innse at året mitt på Skiringssal snart tar slutt!

Her kan du lese om første gangen vi traff Kari

Våren er kort og vakker, og man kommer ikke utenom de sterke scenene de siste dagene av et folkehøgskoleår byr på.  Lørdag 12.mai var det slutt for de fleste. Også for Kari og hennes medelever. Ord kan vanskelig beskrive de følelsene som avskjeden vekker. Det sies at du må ha vært elev ved en folkehøgskole for å forstå dette.


Kari må klemme hver eneste elev og lærer farvel før hun forlater Skiringssal.

Forventninger

-Jeg prøvde å ikke ha så store forventninger før jeg begynte her, men det var vanskelig å ikke ha noen i det hele tatt. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg trodde at det var et sted man ble godt kjent med nye mennesker, fikk gode venner, og at det var et sted man kunne være seg selv og holde på med morsomme ting uten å måtte prestere. Og det var det så absolutt! På folkehøyskole tar det kort tid å bli kjent med folk, og man får venner veldig fort. Og morsomme ting har vi holdt på med stort sett hele tiden. Det er helt utrolig hvor mange fantastiske mennesker man møter på folkehøyskole.

"Alle er så forskjellige, men samtidig så like på ulike måter."

-De siste dagene har vi skrevet i årbøkene til hverandre, og jeg har prøvd å få skrevet i alle sine bøker, fordi alle har vært med på å skape et av de beste årene i mitt liv. Da synes jeg det er hyggelig å legge igjen en hilsen som de kan se tilbake på, enten den er stor eller liten, nå som vi spres for alle vinder.

-Før jeg begynte håpet jeg at jeg skulle få et bra år. Og at jeg skulle finne venner jeg kunne beholde hele livet. Dette har vært et av de aller beste årene i mitt liv, og jeg har funnet noen av de beste vennene jeg kunne håpe på! Jeg husker at jeg valgte Skiringssal litt på måfå, men jeg har ikke angret et sekund på valget av skole.

Les om møtet med Kari før høstferien her

Tett på personalet

-Noe som kanskje overrasket meg, positivt, var hvor annerledes forhold man har til lærerne og de ansatte på folkehøyskole enn på videregående eller tidligere skoler. Man kommer mye tettere på personalet, og det viser seg at alle lærerne er kjempemorsomme og hyggelige. De vil bare hjelpe deg og motivere deg og bidra til at du utvikler deg innenfor faget, men også som person. Sånn er alle de ansatte på Skiringssal. De tøyser med deg, ler med deg, og inspirerer deg, og de er kjempeflinke i alt de gjør.


Kari skryter av lærere som er tett på og i dialog og ekte samspill med sine elever. Her fra musikkproduksjon på Skiringssal. Foto: Kari Wiker

Det beste er folka

-Det beste med folkehøgskole er folka. Uten tvil! Folk som støtter deg, folk som utfordrer deg, folk som får deg til å utfordre deg selv. Folk som vil deg vel, og folk du blir så fryktelig glad i. Man lever i en boble.

Når den bobla til slutt sprekker gjør det vondt, men på en god måte.

Da kjenner man hvor godt man har hatt det, og hvor heldig man har vært som har levd med disse flotte menneskene i ni måneder.

-Det eneste jeg gleder meg over ved at Skiringsbobla sprekker er at jeg får se hunden og familien min hver dag igjen, men ellers kommer jeg til å savne Skiringssal veldig. Men samtidig gleder jeg meg til nye eventyr og nye kapitler som venter, til tross for hvor vondt det er å slutte nå.


Kari gleder seg mest til å igjen å bo med hunden Brando og familien sin.

Lærdom det er vanskelig å sette fingeren sin på

-Jeg tror at i løpet av dette året har jeg lært mye, men det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er. Jeg har selvsagt lært mye om musikkproduksjon. Jeg har lært mer om hvordan man forholder seg til mennesker, enten man vil ha med dem å gjøre eller ikke.

-Jeg tenker at dette året har preget meg på måter som, igjen, er vanskelige å sette fingeren på. Opplevelser, foredrag, prosjekter og annet vi har holdt på med kommer nok til å spille en rolle i valget jeg skal ta om hva jeg vil studere til høsten.

Kari har satt spor

Beskjedent nok nevner ikke Kari sitt store engasjement i årets innsamlingsaksjon. Kari kjenner organisasjonen PENNAT fra den gang familien hennes bodde i Guatemala, da far Jon Bakkerud jobbet for Redd Barna. Kari dro i gang et sponsorløp på Skiringssal, og elevenes sterke innsats resulterte i over 120 000 (!) kroner til arbeidende barn i Guatemala. Pengene skal hovedsaklig gå til hardt tiltrengt undervisningsmateriell. PENNAT er en organisasjon som driver utdanningssentre, der målet er at barn og unge som arbeider for familiene sine på de enorme markedene i Guatemala, også skal få en sjanse til å få grunnskoleutdanning.


De hadde et håp om å få inn rundt 50 000 kroner, men fikk inn langt over det dobbelte! Kari med sjekken til PENNAT, flankert av medelev, lærer og rektor.

Og musikken?

Før Kari startet på folkehøgskole var en av driverne at hun ville gi musikken en sjanse som karrièrevei.

-Jeg kommer ikke til å studere musikk, men jeg kommer til å fortsette å holde på med det på fritiden. Det har vært veldig gøy å lære om produksjonsdelen av det, som jeg nesten ikke kunne noe om før jeg begynte på folkehøyskole. Det at jeg ikke tror jeg kommer til å satse på musikken kommer også av at det er så mye annet jeg er nysgjerrig på og kunne tenkt meg, og at jeg vil fortsette med musikken ved siden av.

På veien treffer vi Brage Banken Lervåg. Han har gått på linjen Interiør og arkitektur for å teste ut om drømmen om å bli arkitekt er bærekraftig. Brage vet at arkitektstudiet er tøft, så han ønsket å bruke sitt faglige folkehøgskoleår på å finne ut av om han vil bli arkitekt. Og svaret etter året er et klokkeklart JA! Brage går ut av bobla med et soleklart mål i livet.

Les om det første møtet her

Noe av det beste med faktisk å slutte er å vite at jeg har gode minner, spennende opplevelser og fantastiske venner som jeg tar med meg videre, avslutter Kari.

Vi ønsker lykke til med livet videre – ute av bobla.

 


Kari har hatt et fantastisk år på Skiringssal folkehøyskole. Her fra skolens fellestur til New York. Foto: Kari Wiker på Instagram.